Nordøst på Grønland, der isen er nesten 3000 meter tykk, står det et gult telt. Under er det gravd ut titalls meter med istunneller.
Her har forskere fra Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen i sommer startet et unikt arbeid: Sammen med kolleger fra Universitetet i København skal de som de første i verden bore ut iskjerner fra såkalte isstrømmer. Det er nærmest elver av is som føres ut i havet med en hastighet på 60 meter i året - og ender opp som store isfjell ved kysten.
– Vi prøver å forstå hvorfor isen beveger seg så hurtig her og om den eventuelt aksellerer. Vi har sett en aksellerasjon de siste 10 årene, men vi er usikre på om det vil fortsette i framtida, sier Kerim Nisancioglu, professor ved Bjerknessenteret som leder den norske delen av prosjektet til NRK.
Les mer:
Nesten 3000 meter tykk is
Forskere fra blant annet Danmark og USA har tidligere drevet med iskjerneboring på Grønland. Men de har boret der isen er stabil. Det unike med dette prosjektet er at de borer i isstrømmene som beveger seg og er den viktigste bidragsyteren til smeltingen av innlandsisen.
Mesteparten av arbeidet foregår i store istunneller som de har gravd ut nærmere fem meter under bakken. Der er det et kaldt og stabilt klima med rundt 25 kuldegrader.
– På overflaten er det for varmt for iskjernene. De siste årene har temperaturen gått opp mot minus fire kanskje til og med 0 grader som vi så i 2012 og da vil isen bli ødelagt, forteller Nisancioglu.
Varmere Arktis
Temperaturen i Arktis stiger raskere enn i resten av verden. Forskere advarer om at den enorme innlandsisen på Grønland smelter mye raskere enn klimamodellene har vist. Smeltingen av innlandsisen og breer andre steder i verden kan ifølge FNs klimapanel, IPCC, føre til at havet stiger med inntil en meter i løpet av de nærmeste 80-100 årene. Det kan få dramatiske konsekvenser for verdens storbyer som ligger ved havet som New York, Tokyo og Shanghai.
Les mer:
Iskjerneboringen på Grønland, vil bli et klimaarkiv som kan fortelle om temperatur og drivhusgasser så langt tilbake i tid som 100.000 år, forteller Nisancioglu .
– Det vil fortelle oss hvordan dagens klimaendringer kan ses sammenlignet med det som har skjedd før. Er det som skjer nå veldig hurtig og store endringer eller har vi eksempler på det samme fra tidligere tider?
Svarene får vi trolig først om noen år.
Les mer: