NRK Meny
Normal

Wall Street kan forsvinne i havet

Flere av verdens storbyer kan bli oversvømt dersom klimaendringene ikke blir bremset. Det kan gå hardt utover blant annet New York.

– Nedre Manhattan med Wall Street, Soho og Greenwich Village kommer til å bli oversvømt først, mener klimaforsker Benjamin Strauss.

Han er ekspert på havnivåstigning og hva en varmere klode vil gjøre med en by som New York i framtida.

– Dersom temperaturen på kloden stiger med 4 grader, stiger vannstanden rundt Manhattan med flere meter. Vi er ikke sikre på når nøyaktig når dette kommer til å skje. Trolig vil det ta nesten 200 år, men de første endringene kan bli tydelige allerede i dette hundreåret, sier Strauss.

Når verdens klimaforhandlere møtes i Paris i neste uke, er målet å begrense denne temperaturstigningen til 2,7 grader. Det vil begrense havnivåstigningen, men den kan fortsatt bli på mer enn en meter.

– En halv milliard mennesker i verden bor i byer som kan bli hardt rammet av havnivåstigning. Asia er aller hardest utsatt. For eksempel Shanghai, sier Strauss.

I USA er Miami svært utsatt, i tillegg til Charleston i Sør-Carolina og New York og de folkerike forstedene rundt.

Strauss og kollegene hans har laget oversikter over hvordan noen storbyer kan bli seende ut i framtida.

– Dersom temperaturen på kloden stiger med 4 grader, stiger vannstanden rundt Manhattan med flere meter. Vi er ikke sikre på når nøyaktig når dette kommer til å skje. Trolig vil det ta nesten 200 år, men de første endringene kan bli tydelige allerede i dette hundreåret, sier klimaforsker Benjamin Strauss.

Kan ikke bygge under vann

På den andre siden av Hudson-elva har folk allererede fått erfare bittert hva ukontrollerte vannmasser kan føre til.

Der oversvømte superstormen Sandy i 2012 store områder og rammet millioner av mennesker.

Veier og broer ble også oversvømt. Det har skapt en større bevissthet for å tenke på framtida.

HAR VÆRT UNDER VANN

HAR VÆRT UNDER VANN: Randall Solomon står i et veikryss i New Jersey som har vært fullstendig oversvømt flere ganger allerede

Foto: Tove Bjørgaas

– Det er viktig å tenke på hvor man bygger sykehus, skoler og veier. Vi forsøker å få kommuner og andre aktører her til å planlegge med tanke på at vannet kan være andre steder i framtida, forklarer Randall Solomon.

Han jobber for sustainable New Jersey, et delstatsfinansiert initiativ som jobber med planlegging.

Vi står i et veikryss der vannet ved flere anledninger har stått langt oppover husveggene.

– Problemet er at kartene som brukes til å planlegge byggetillatelser og infrastruktur, ikke er basert på framtidig vannstand, men på havnivåene for 30 år siden, sier Solomon.

Mindre klimadebatt

Mange amerikanske poltiikere er fortsatt kritiske til at menneskeskapte klimaendringer finner sted.

I områdene rundt New York har imidertid alle NRK snakker med, akseptert at noe er i ferd med å forandre seg.

BYGGER I HØYDEN

BYGGER I HØYDEN: I New Jersey hever noen nå husene sine for å beskytte seg mot klimaendringer i framtida.

Foto: Tove Bjørgaas

– Folk opplever flom og uvær oftere. Sandy gjorde noe med innstillingen til folk her, sier Solomon.

Forskerne mener folk vil måtte flytte fra områdene rundt New York som ligger aller lengst ut mot havet, en gang i framtida, men rundt Manhattan vil en nok forsøke å bygge vegger mot vannet.

Innlandsisen på Grønland smelter raskt

En av verdens fremste forskere på smelting av innlandsisen på Grønland er bekymret over hvor raskt endringene skjer.

NRK møter ham ved brefronten noen mil fra Kangerlussuaq på vestsiden av øya.

– De siste sju årene har brefronten trukket seg 80 meter tilbake. Jeg har vært her i 20 år og er litt overrasket, for jeg kjenner ikke igjen landskapet her, sier Jason Box, professor ved GEUS, det danske geologiske instituttet for Danmark og Grønland.

En av grunnene til de store endringene, er at temperaturen i Arktis har økt med nærmere to grader siden 1900. Det er nesten dobbelt så mye som i resten av verden.

Jason Box på Grønland

BEKYMRET: Forskeren Jason Box er bekymret for hvor raskt innlandsisen på Grønland smelter.

Foto: Inger Marit Kolstadbråten / NRK

Prosjektet til Jason Box heter «Dark snow», mørk snø. Når snøen smelter, blir den mørkere og tiltrekker seg mer sollys og varme. Dermed smelter den raskere. Det samme skjer når det blir mer bart fjell og mørkeblå innsjøer oppe på isen på grunn av smeltingen.

– Vi blir stadig overrasket over hvor sensitiv isen er, sier Box.

Hurtigheten på smeltingen har økt kraftig de siste årene. Samtidig er isen blitt tynnere, og enorme isfjell har kalvet fra innlandsisen de siste årene.

I sommer løsnet et isfjell som var 12 kvadratkilometer stort – det er et av de største som er observert.

Jason Box forutså en av de største kalvingene noensinne, som skjedde nord på øya. Han frykter at smeltingen skal akselerere.

– Jeg tror vi kommer til å se flere innsjøer høyere opp på innlandsisen som vil absorbere mer sollys, fordi de er mørke. Snøkanten vil krype oppover, og hvis smeltingen sprer seg til toppen av isen, når vi den farlige grensa. Hvis dette fortsetter lenge nok, kommer det til å bety slutten for Grønlandsisen. Det er bare et spørsmål om tid, sier Box.

Forsker og professor Jason Box sier at brefronten på Grønland har trukket seg 80 meter tilbake de siste sju årene.

Frykter havet kan stige en meter

Havet har allerede begynt å stige som følge av smeltingen av isen på Grønland og andre steder i verden. Ifølge FNs klimapanel kan havet i verste fall stige med inntil en meter innen utgangen av dette århundret. NASA kom imidlertid i høst med en rapport som viser at det kan gå enda fortere.

Likevel mener Box det er mulig å hindre de verste skadevirkningene, dersom verdenssamfunnet på klimatoppmøtet i Paris om en uke klarer å få til en avtale om å begrense utslippene.

– Vi ser voldsomme klimaendringer. Jeg tror fortsatt vi har en mulighet, men tiden er i ferde med å renne ut. Så vi må handle nå og få ned CO2-utslippene, som er hovedårsaken til klimaendringene, sier Box.

Over 100 stats- og regjeringssjefer møtes

FNs klimatoppmøte i Paris varer fra 30. november til 11. desember. Over 100 stats- og regjeringssjefer, blant dem USAs president Barack Obama, Kinas president Xi Jinping og statsminister Erna Solberg, er ventet å delta.

Målet med møtet er å bli enige om en ny internasjonal klimaavtale som skal omfatte alle land og gjelde for årene etter 2020.

Avtalen vil bli basert på frivillige nasjonale mål om utslippskutt som landene har meldt inn til FN.

På et forberedende møte i Paris tidligere denne måneden kom det signaler som tyder på at mange land ønsker å avtalefeste ambisjoner om store, langsiktige utslippskutt.

– Jeg opplever en økende forståelse av at utslippsmålene som landene har presentert så langt, ikke er nok. Vi må få langsiktighet inn i avtalen, sa Norges klima- og miljøminister Tine Sundtoft da.

Isen på Grønland

SMELTER FORTERE ENN FRYKTET: Enorme isfjell kalver fra innlandsisen på Grønland. Smeltingen går fortere enn forskerne tidligere har trodd.

Foto: Inger Marit Kolstadbråten / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt