Så mye står klart etter denne ukens rapporter, høringer i Kongressen og uttalelser fra president Bush selv.
Neste sommer vil styrkenivået være nede på 130 000 soldater, det samme som før presidenten sist vinter startet sin såkalte "surge" som skulle passivisere terrorister og motstandere av okkupasjonen.
Neste sommer vil også nominasjonsmøtene i de to store partiene finne sted og valgkampen starte for fullt.
I en slik situasjon vil det være meget vanskelig å foreta en full omlegging med tilbaketrekking av amerikanske tropper. Selv ikke den demokratiske presidentkandidat Barrack Obama foreslår en så hurtig tilbaketrekning at soldatene vil være ute før presidentvalget.
Skjøv Petraeus foran seg
President Bush har ikke bare skjøvet øverstkommanderende i Irak foran seg i Kongress-høringene. Det Hvite Hus har også sørget for kontroll over budskapet. Høringen i Senatet av general David Petraeus antok karakteren av et politisk oppgjør, der generalen ble sittende som administrasjonens munnstykke med fire presidentkandidater blant spørsmålsstillerne.
Petreus gjorde det beste ut av en vanskelig situasjon, og han er kanskje den beste USA kunne finne til dette oppdraget.
Problemet består i at krigen i Irak har beveget seg inn i en nedadgående spiral, der voldsnivået trolig bare har bedret seg midlertidig i enkelte begrensede områder av landet. Selv i Anbar-provinsen, som presidenten nylig avla en lynvisitt, pågår fortsatt kamper som koster amerikanske soldater livet.
Når Petraeus, alt avhengig av situasjonen, nå skal forsøke å redusere troppene frem til neste sommer, risikerer han også at voldsnivået øker i de områdene der USA har maktet å legge en viss demper på det.
Ingen "exit strategy"
Ingen i USA har noen egentlig "exit strategy", en tilbaketrekkingsplan, heller ikke de demokrater som forlanger troppene hjem. En hastig hjemsendelse kan føre til en langt mer omfattende borgerkrig mellom sjiaer og sunnier enn den som pågår i dag.
I USAs regi er det avholdt valg og innsatt en regjering som overhode ikke fungerer. Politistyrkene gjennomsyres av korrupsjon og sekterisk vold, og hæren befinner seg langt under det nivå som gjør den i stand til å operere selvstendig, uten USAs støtte og operasjonelle ledelse.
Den neste president i USA risikerer å overta en krig som forlengst er tapt, men der synliggjøringen av tapet i form av en amerikansk tilbaketrekning ennå ligger langt inn i fremtiden.
