Verdensbanken: Bare seks land har full økonomisk likestilling

Verden beveger seg i retning full likestilling i arbeidslivet, skal vi tro rapporten fra Verdensbanken.

For ti år siden oppfylte ingen land i verden kravene til full likestilling, mens det nå er seks land som oppnår full score.

Verdensbanken har undersøkt hvordan kvinners rettigheter i arbeidslivet i 187 land har utviklet seg de siste ti årene. Resultatene presenteres i rapporten «Women, Business and the Law 2019».

Organisasjonen har sett på lovgivningen som påvirker kvinner «fra en 25-åring som får sin første jobb, en kvinne som balanserer arbeid med omsorg for barna, til en kvinne som blir pensjonist». (Se alle spørsmålene nederst i artikkelen).

• Les også: Hjemmeværende i Norge anno 2018

Disse landene fikk toppscore

Kun seks land får full pott når det kommer til like økonomiske rettigheter, og Norge er ikke blant dem.

• Belgia
• Danmark
• Frankrike
• Latvia
• Luxemburg
• Sverige

får 100 av 100 mulige poeng.

Norge oppnådde 94,38 poeng, etter å ha fått trekk under to spørsmål:

1. Er det betalt pappaperm?
2. Forbyr loven diskriminering av kreditorer basert på kjønn?

Gjennomsnittet globalt er på 74,71.

«Dette betyr at et gjennomsnittsland bare gir kvinner tre fjerdedeler av en manns økonomiske rettigheter og muligheter,» skriver Verdensbanken.

USA fikk 83,75 poeng, og er dermed ikke på topp-50 listen, mens Storbritannia fikk 97,5 poeng og Tyskland 91,88.

– Hvis kvinner har like muligheter til å nå sitt fulle potensial, ville verden ikke bare være rettferdig, men den ville også blitt mer framgangsrik, sier Kristalina Georgieva, fungerende president i World Bank Group.

Rapporten har utelukkende sett på lovverk, og ikke på sosiale eller kulturelle aspekter som finnes i de ulike landene.

• Se klipp: Da likestilling var radikalt

Norge har endret loven etter undersøkelsen

NRK har bedt Likestillings- og diskrimineringsombudet om en kommentar til rapporten. Ombudet gjør oppmerksom på at det er betalt pappaperm i Norge i dag, Verdensbanken mener likevel at permisjonen ikke er helt likestilt.

• Les også: Magien med pappa

– Da vi gjorde undersøkelsene fikk norske fedre ti uker permisjon, men det var ikke spesifikt formulert at far skulle få betalt permisjon de første to ukene etter fødsel. Dette betraktet vi derfor som ubetalt pappapermisjon. Vi ga Norge ett poeng for å ha betalt foreldrepermisjon, men ikke poeng for pappaperm, da andre land spesifikt formulerer viktigheten av betalt fedrepermisjon rett etter fødsel i tillegg til senere, sier Rita Ramalho, mellomleder i Verdensbanken.

I dag er det i Norge opp til arbeidsgiver om de vil gi far betalt permisjon de to første ukene etter fødsel. Før 1. juli 2018 fikk far ti uker pappapermisjon, etter reformen har fedrekvoten økt til 15 uker.

• Les alt om foreldrepermisjon her

Det andre spørsmålet Norge taper poeng på er i hvilken grad vi har et lovverk som spesifikt forhindrer kjønnsdiskriminering av kreditorer. Med andre ord om vi har lover som forhindrer at for eksempel banker gir høyere lån til menn enn kvinner, utelukkende på grunn av kjønn.

Verdensbanken presiserer at de har tatt utgangspunkt i loven som gjaldt før 16. juni 2017.

– Norge har ingen lovtekst som eksplisitt sier at kjønnsdiskriminering ikke skal finne sted hvis du søker om finansielle tjenester, som for eksempel lån eller forsikring, sier Ramalho.

Hun forteller at metodikken bak rapporten krever en slik språklig formulering for å få score på spørsmålet.

• Se serien: PAPPAPERM

Jusprofessor: – Vi trenger ikke å justere oss

– Metodikken Verdensbanken operere med er en tenkemåte som passer veldig godt for land som Luxemburg, Belgia og Frankrike. De mener loven reflekterer virkeligheten, hvis noe er lovfestet så finnes det. I Norge er vi mer opptatt av realiteter enn lover, sier Jørn Øyrehagen Sunde, professor på Det juridiske fakultetet i Bergen.

Professoren forteller at det for eksempel eksisterer 2.200 enkeltlover, 20.000 forskrifter og over 60 lovbøker i Frankrike, mens vi i Norge har 700 enkeltlover, 10.000 forskrifter og ingen lovbøker.

– Frankrike er veldig opptatt av at ting skal være lovfestet, og Verdensbanken operer ut fra samme tankesett. Det passer veldig dårlig når vi sammenligner systemene, sier Sunde.

Han presiserer at Norge og de nordiske landene ikke bare har få lover, lovtekstene er også korte, enkle, og nokså upresise.

– Vi er helt unike om den nordiske lovgivningstradisjonen. Vi forholder oss til lite lovtekst, kan bruke mange rettskilder i lovtolkningen og har reelt sett mange rettigheter. Hvis du undersøker Frankrike og Belgia, har de masse lovtekst, men færre rettigheter i realiteten. Når det gjelder kjønn har svenskene imidlertid valgt en veldig proaktiv politikk der de bruker lover for å få frem kjønnsperspektiv. Derfor scorer de høyere enn Norge.

– Verdensbanken krever likevel en mer eksplisitt formulering av et slikt forbud, er det nødvendig?

– Fordi vi aksepterer full likestilling i Norge, vil det være utelukket at for eksempel kreditorer kan kjønnsdiskriminere. Jeg tror det er helt unødvendig med så spesifikk tekst. Når vi har et system som fungerer, skal vi holde fast ved det, sier Sunde og legger til:

– Av og til kan slike rankinger sette lys på mangler vi ikke klarer å se selv. Men når rapporten bare viser at vi har en annen lovtradisjon, er det ingen grunn til å gjøre justeringer. Jeg tror nok generelt vi har sett oss litt blinde på slike undersøkelser.

• Fire generasjoner om kvinnedagen

Verdensbanken sier til NRK at de er klar over at lover og praksiser ikke alltid samsvarer.

– Vi har ikke sett på implementeringen eller praksisen av lovverket i landene. En av hovedtrekkene i metodikken er å utelukkende se på lovene ettersom de kan måles kvantitativt, da vi undersøker en rekke ulike juridiske tradisjoner over hele verden. For å gjøre dette på en sammenlignbar måte, er ikke indikatorene nyanserte og dype instrumenter, men snarere grunne, sier Ramalho.

Frankrike har størst fremgang

I 131 land har det vært 274 reformer med lover og forskrifter som har ført til økt likestilling i løpet av de siste ti årene, ifølge Verdensbanken.

35 land har fått lover mot seksuelt trakassering på arbeidsplassen.

«Dette beskytter nesten to milliarder flere kvinner enn for et tiår siden,» står det i rapporten.

Frankrike har hatt den største framgangen på listen, takket være en lov mot vold i hjemmet, straffelovgivning mot seksuell trakassering på arbeidsplassen og innføringen av betalt foreldrepermisjon.

Land i Midtøsten og sør for Sahara hadde et gjennomsnitt på 47,37 poeng.

Saudi-Arabia havnet på bunn med 25,63 poeng, mens Sudan, De forente arabiske emirater, Syria, Qatar og Iran alle havnet under 35 poeng.

Ifølge CNNs beregninger, basert på Verdensbankens rapport, vil kvinner først i 2073 være helt likestilte på områdene rapporten omtaler.

Dette ble vurdert:

• Mobilitet

1. Kan en kvinne velge hvor hun skal leve på samme måte som en mann?
2. Kan en kvinne reise utenfor sitt hjem på samme måte som en mann?
3. Kan en kvinne søke om pass på samme måte som en mann?
4. Kan en kvinne reise utenlands på samme måte som en mann?

• Yrkesdeltakelse

1. Kan en kvinne få jobb eller inngå handel eller delta i et yrke på samme måte som en mann?
2. Er det en lov mot diskriminering basert på kjønn i arbeidslivet?
3. Er det lov mot seksuell trakassering i arbeidslivet?
4. Er det strafferettslige sanksjoner eller sivile rettsmidler mot seksuell trakassering i arbeidslivet?

• Lønn

1. Har man lov for lik godtgjørelse for likt arbeid?
2. Kan kvinner jobbe nattevakter på lik linje med menn?
3. Kan kvinner jobbe på arbeidsplasser som anses som farlige, vanskelige eller moralsk upassende på samme måte som menn?
4. Kan kvinner jobbe i samme bransjer som menn?

• Ekteskap

1. Er en gift kvinne ikke pålagt å adlyde mannen sin?
2. Kan en kvinne lovlig styre familieøkonomien på samme måte som en mann?
3. Er det lovgivning som spesifikt omhandler vold i hjemmet?
4. Kan en kvinne få skilsmisse på samme måte som en mann?
5. Har kvinner samme rettigheter til å gifte seg som menn?

• Barn

1. Er det permisjon med lønn på minst 14 uker for kvinner?
2. Betaler regjeringen 100 prosent av fødselspermisjonen eller foreldrepermisjon?
3. Er det betalt pappaperm?
4. Er det betalt foreldrepermisjon?
5. Er oppsigelse/avvisning av gravide arbeidere forbudt?

• Business

1. Forbyr loven diskriminering av kreditorer basert på kjønn eller legning?
2. Kan en kvinne ifølge loven signere en kontrakt på samme måte som en mann?
3. Kan en kvinne ifølge loven registrere en bedrift på samme måte som en mann?
4. Kan en kvinne ifølge loven åpne en bankkonto på samme måte som en mann?

• Eiendeler

1. Har menn og kvinner like eierrettigheter til fast eiendom?
2. Har sønner og døtre lik rett til å arve fra foreldrene sine?
3. Har kvinnelige og mannlige etterlevende ektefeller lik rett til å arve eiendeler?
4. Har ektefeller lik administrativ myndighet over eiendeler under ekteskapet?
5. Legger loven til rette for verdsettelse av ikke-økonomiske bidrag?

• Pensjon

1. Er alderen hvor menn og kvinner kan pensjonere seg med full pensjonsytelse lik?
2. Er alderen hvor menn og kvinner kan pensjonere seg med delvise pensjonsytelser lik?
3. Er den obligatoriske pensjonsalderen for menn og kvinner lik?
4. Får du pensjonspoeng mens du er i foreldrepermisjon?