Fire generasjoner om kvinnedagen

I over hundre år har kvinnedagen blitt markert i Norge.

NRK har møtt fire ulike kvinner, i fire ulike aldre, på fire forskjellige steder i livet, som forteller hvordan det er å være kvinne i Norge akkurat nå.

– Selvfølgelig trenger vi kvinnedagen. Hvorfor skulle vi legge ned muligheten for å markere en slik dag? Ikke minst også for å markere «kvinneyrkene», for eksempel i helsesektoren. De får ikke lønn nok for strevet, syns nå jeg.

– Hva er utfordringene med å være kvinne i dag?

– Det er kravene som kanskje kommer mest fra kvinnene selv, men også fra samfunnet. Særlig syns jeg det stilles høyere krav til kvinner enn menn i familielivet, her syns jeg de slipper billigere unna.

– Er det noe du mener bør gjøres for å bedre forholdene for kvinner?

– I det siste har det vært mye fokus på metoo, og dette er noe jeg kunne gått i tog for! Her er det mye å gjøre. Mennene må tørre å stå skolerett med holdningene sine, der mange har trodd det bare er «fritt frem». Slik er det overhodet ikke. Dette påvirker kvinner i mye større grad enn menn tror.

– Hvilket håp har du for fremtidens kvinner?

– Jeg håper fremtidens kvinner skal bli sterkere i seg selv. Jeg er bekymret for at de unge kvinnene strever så mye med å være vellykket og at det blir for mye for dem. De må ikke tro at de ikke er gode nok.

Grefberg har hatt et aktivt liv, og har det fortsatt. Hun har alltid trent, i tillegg til at hun både danser og driver med teater.

Den mentale formen er minst like viktig, synes hun.

– Jeg er nysgjerrig på alt som foregår, prøver å utsette meg selv for nye ting. Jeg gyver løs på det og ser om jeg klarer det. For eksempel har jeg strevd litt med DAB-radioen min.

– Hvorfor lever kvinner lenger enn menn, tror du?

– Jeg tror kvinner er nærmere naturen enn hva menn er. Det å føde barn tror jeg har betydning for hele kroppen og den mentale styrken. Kvinner er kanskje mer vant til, og har vært nødt til å ta mer del i andres liv enn menn. Jeg tror dette gjør kvinner til mer «hele mennesker» enn hva mange menn får muligheten til å utvikle seg til.

– Hva syns du er vanskelig med å være kvinne på din alder?

– Det gjelder kanskje ikke spesifikt for kvinner, men det er jo sviktende helse, følelighet og styrke. Det kan også være ensomt å bli eldre, selv om jeg er flink å dra ut for å treffe andre mennesker. Dette er veldig viktig – folk må komme seg ut!

– Hva er det beste da?

– Det er vel at ingen forventer noe av meg lenger. Kravene som stilles til meg blir mindre ettersom jeg blir eldre. I tillegg er det erfaringen min. Barna mine, som er flotte, flinke, smarte mennesker, spør meg stadig om ting. Da føler jeg meg beæret.

– Jeg har ingen utfordringer med å være kvinne. Jeg har det helt supert hvor jeg er i livet nå. Jeg er selvstendig og gjør som jeg vil.

– Har det alltid vært sånn?

– Jeg begynte på en utdannelse da jeg var rundt 35 år, fordi jeg ikke hadde selvtilliten til det tidligere. En mannlig sjef huket tak i meg og sa jeg måtte begynne å studere. Når jeg begynte å mestre ting kom selvtilliten. Siden den gang har jeg jobbet både som mellomleder, og i de siste ti årene i ledergrupper. Jeg har alltid jobbet mye, og det har alltid vært viktig for meg.

Når Vindenes tenker tilbake på tiden hun hadde små barn, tenker hun på en travel periode med dager som gikk i ett. Barn, jobb og trening.

– På den tiden var det ikke snakk om å dra på helgeturer, som mange venner av meg gjør i dag. Jeg ville jobbe mye, jeg ville ha barn og engasjere meg i livene deres. Jeg opplevde aldri at karrieren ikke «aksepterte» at jeg fikk barn, men jeg jobbet knallhardt. Det var et valg jeg tok.

– I tillegg tror jeg at jeg har litt mer energi enn gjennomsnittet. Og så er jeg ikke perfeksjonist, i hvert fall ikke på privaten. Litt rot rundt meg gjør ingenting.

– Hvorfor tror du få kvinner jobber som toppledere?

– Man skal være forsiktig å generalisere kjønn, det er jeg egentlig ikke så glad i. Jeg tror mange kvinner kvier seg for det fulle ansvaret. Kanskje er det fordi vi ønsker å ha plass til så mye annet, som familie, venner og fritid? Det er fullt mulig å ha en lederjobb og ha et liv også.

– Hva er ditt håp for fremtidens kvinner?

– Jeg tenker at fremtidens kvinner må ta bevisste valg. Å velge bort ting er like viktig som å velge ting. Det er ditt liv, og det må du ta ansvar for. Man skal gjøre det man har lyst til. Jeg tror mange kvinner strever for å få med seg absolutt alt, og møter den berømte veggen.

– Trenger vi fortsatt kvinnedagen?

– Ja. For det første for å minne oss på hvor langt vi har kommet. Men det jeg syns vi skal kjempe mest for er kvinner som ikke har kommet like langt, som kvinner i u-land eller kvinner som ikke har blitt skikkelig integrert i Norge. Jeg syns vi skal ha fokus på dem og at de får utdanning.

– Er det noe du mener må gjøres for å bedre vilkårene for kvinner i din alder?

– Det er viktig å huske på at kvinner i min alder fortsatt kan være gull verdt i arbeidslivet. Jeg har akkurat ansatt en kvinnelig leder på over 60 år. Så lenge de har energi og ønsker å bidra, er de god arbeidskraft. For ett år siden søkte jeg jobb, og da fjernet jeg alderen min fra CV-en. Hvis alder var det første arbeidsgiver så, ville de mest sannsynlig lagt bort CV-en min. Dét er diskriminerende og må jobbes mer med.

– Hva er det beste med å være kvinne på din alder?

– Jeg tenker ikke på meg selv som kvinne. Jeg tenker først og fremst på meg selv som person. Men jeg er fornøyd med at jeg er så selvstendig og kan leve mitt liv. Ut ifra erfaringen jeg har kan jeg si at det alltid ordner seg. Livet er ikke for pingler, men jeg vet jeg har ressurser til å mestre det.

– Hva er det vanskeligste da?

– Forfallet og tyngdekraften, hehe. Man har passert midten av livet og føler det går feil vei, men jeg er frisk og vet at jeg mest sannsynlig har mange år foran meg. Det eneste er vel å være singel kvinne i min alder. Menn på samme alder vil helst ha yngre kvinner, det er litt diskriminerende, men ikke noe jeg tenker mye på.

– Hva er utfordringen med å være kvinne i dag?

– Balansen i MeToo-kampanjen er noe jeg har tenkt mye på. Grensen mellom hva man skal tåle og hva som ikke er greit, syns jeg er vanskelig. Dette tror jeg mange menn sliter med også. Derfor er det viktig å jobbe for å endre holdninger. Det skal ikke være slik at en mann ikke tør å ta en «grovis» fordi en kvinne er i rommet. Og det skal ikke snakkes bort når en kvinne sier fra om noe hun synes var krenkende.

– Har vi fortsatt bruk for kvinnedagen?

– Absolutt. De siste månedene har virkelig vist det. Vi har heller ikke full likestilling, der vi må jobbe mer for lik lønn for likt arbeid og høyere status for yrkene. Det bør være like stor status for en mann å velge et «kvinneyrke», som for en kvinne å velge et «manneyrke».

– Du bor jo på bygda. Er det annerledes å være kvinne her enn i byen?

– Jeg har aldri bodd i by, men ja, jeg tror det er mer avslappende å være kvinne på bygda. Det er lite mas, sikkert mindre motepress og mindre jag etter å være perfekt. Når det gjelder arbeidsfordelingen er det nok mannen som gjør det mest ute, mens kvinnene gjør mest inne.

– Hvordan gjør du og mannen din det?

– Mannen min jobber lange dager på gården. Etter min arbeidsdag er det jeg som gjør mesteparten av arbeidet inne. Det er ikke fordi jeg er kvinne, men fordi vi liker det slik. Jeg er ikke med ham i fjøset, og han er heller ikke med meg på jobb. Vasking og selskap som vi arrangerer, samarbeider vi alltid om.

– Kan noe gjøres for å bedre situasjonen for kvinner i din aldersgruppe?

– Nå er jeg i en permisjonsboble. Jeg syns den enkelte familie skal kunne bestemme selv hvor mange uker mor og far får tildelt. For oss fungerer det ikke med pappaperm når mannen min er gårdbruker, og han er uansett rett utenfor døren. Vi skulle ønske det var mulig å sende inn en søknad hvor man fikk begrunnet hvorfor man ønsker at den ene parten får all permisjonen. I 2018 er vi vel kommet så langt at folk selv kan bestemme slike ting.

– Hva syns du er vanskeligst med å være kvinne i din alder?

– Forventningene med å skulle få til alt. Familieliv og arbeid – alt skal være like bra. Kanskje var dette bedre før i tiden – hvis noen ville være hjemme med barna i fem år var det helt greit, nå starter kanskje noen å jobbe igjen med én gang fordi de føler et forventningspress.

– Hva er ditt håp for fremtidens kvinner?

– At vi fortsetter i samme utvikling som nå. Nå begynner vi virkelig å stå opp for det vi mener er urett, og kvinner skjønner at de ikke trenger baller for ha en viktig mening. Det ses ikke lenger på som sutring og hyling fra rødstrømpene.

– Helt ærlig tenker ikke jeg så mye over kvinnedagen akkurat nå, men den er viktig som symbol på at kvinner har fått dagens rettigheter og samme muligheter som menn. Vi trenger denne påminnelsen, i tillegg til at vi må fortsette å jobbe for like rettigheter i resten av verden.

– Hvilke utfordringer ser du som kvinne i Norge i dag?

– Jeg ser ikke så mange utfordringer nå, i hvert fall ikke for meg. Jeg har samme muligheter som menn i arbeidslivet, jeg kan si det jeg vil, og gjøre det jeg vil uten at det som kvinne begrenser meg.

– Hva er ditt håp for fremtidens kvinner?

– Jeg håper begge kjønn skal bli helt likestilte. Bygg- og anleggsfag er jo noe menn flest velger, men dette kan kanskje bli et yrke som også flere kvinner velger. Yrke bør ikke gå etter en kjønn.

– Hva tenker du på selv når du velger yrke?

– Jeg tenker mye på hvordan fremtiden vil bli. Jeg vil ha et yrke som passer for en familie- og omsorgsperson, slik at jeg har råd til å forsørge familien min. Jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal bli, men har tenkt å gå veien mot sykepleier. Dette er jo et skikkelig «kvinneyrke» også da, hehe. Da kan jeg hjelpe folk å få tilbake livet, selv om de gjerne ikke tror på det selv.

– Hvorfor tror du så mange kvinner velger omsorgsyrker?

– Det er kanskje litt naturlig, da. Det er jo vi som får barn, og vi som ofte må ta omsorgen for dem. Jeg sier ikke at menn ikke klarer eller gjør det, men det ligger kanskje mer naturlig hos kvinner.

– Har du noen gang tenkt på å ha en lederrolle i fremtiden?

– Jeg har sett for meg at jeg ikke skal ha det, jeg vil hvert fall ikke være den øverste lederen. Jeg syns det virker som mye ansvar å ha – å skulle bestemme over så mange.

– Hva syns du er vanskelig med å være kvinne på din alder?

– Jeg føler veldig mye press, også fra utdanning. Vi kan ta akkurat den utdanningen vi ønsker, vi setter høye krav til oss selv, familien setter kanskje krav og mennesker rundt setter krav. Det blir et stadig press som følger oss. Det er også en selv som presser seg mest. At jeg da senker kravene for meg selv vil gjøre det lettere for meg.

– Hvorfor stiller du så høye krav til deg selv?

– På skolen vil jeg få best mulig karakterer fordi jeg vil ha alle muligheter åpne. Derfor setter jeg press på meg selv, for å kunne ta de valgene jeg vil.