– Våre barn vil anerkjenne at deres foreldre og besteforeldre tok riktig avgjørelse på et viktig tidspunkt, som det vi står overfor i dag, sa presidenten for klimatoppmøtet, Michal Kurtyka, før han banket gjennom avtalen til jubel og applaus fra salen.
Over et døgn på overtid ble verdens land enige om regelboka for Parisavtalen – en plan for hvordan vi helt konkret skal greie å unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene.
Toppmøtet skulle egentlig vært over klokken 18 på fredag. Men det viktige plenumsmøtet, hvor alle landene skulle komme sammen for å godkjenne avtalen, ble utsatt en rekke ganger.
Elvestuen fornøyd
– Nå er Parisavtalen fullstendig, sier en fornøyd klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NRK i Katowice.
– Vi har regler som gjør at Parisavtalen kan tre i kraft, og få den effekten vi trenger for at verden som helhet skal ha mulighet til å redusere utslippene nok til å kunne nå 1.5-gradersmålet.
Fornøyd Ola Elvestuen applauderer avtalen.
Foto: Jo Randen/kld / NTB scanpixHan vedgår at denne avtalen alene ikke er nok, men at alle land nå må ta ansvar og følge opp. Også Norge
– Vi må gjøre mer hjemme for å redusere våre utslipp. Og vi må også støtte opp under klimaarbeid internasjonalt, for at andre skal kunne nå sine mål, sier han, og peker på regnskogssatsing, havsatsing og fornybar energi, som områder Norge kan bidra på.
En viktig del av møtet har vært å få flest mulig land til forplikte seg til større utslippskutt. Norge, EU og flere andre land gjorde nettopp dette, i en erklæring som kom tidligere i uken.
Mange her peker på at rapport fra FNs klimapanel som kom tidligere i år var med på å legge press på forhandlerne. Den sier blant annet at klimagassutslippene må halveres på bare de neste 12 årene. Ifølge klimapanelet må verden gjennomføre radikale tiltak som vi aldri før har sett maken til.
FNs generalsekretær António Guterres gikk hardt ut da han tidligere denne uken snakket om hvorfor det var så viktig å komme til en løsning i Polen.
– Å kaste bort denne muligheten vil ødelegge for vår siste, beste sjanse til å stoppe klimaendringer som løper løpsk. Det ville ikke bare vært umoralsk, det ville vært suicidalt.
Kom seg forbi store uenigheter
I to uker har det vært harde forhandlinger her i Katowice. Det har vært intens uenighet mellom landene på helt sentrale punkter.
Et vanskelig spørsmål har vært hvorvidt alle land skal følge de samme reglene, eller om det skal det være et sett med regler for rike land, som har forurenset mye i alle år, og et for fattige.
Det endte med at det ikke blir en todeling av regelboka. Det vil si at alle land skal følge de overordnet samme reglene, for eksempel for hvordan hvert land skal melde inn til resten av verden hvor mye utslipp de har kuttet. Dette var løsningen Norge støttet.
Lederen i Barnas klimapanel sender videokronikk fra FNs klimatoppmøte i Polen.
Et annet spørsmål har gått på hvor mye penger rike land skal gi til fattige, for å hjelpe dem takle klimaendringer. Det var mye diskusjon om hvorvidt lån, ikke bare bistandspenger, skulle være en del av det som kalles klimafinansiering. Svaret ble at både subsidierte lån, altså lån som er lettere å betjene, og lån med vanlig rente, skal telle.
I dag var den største sperren for å komme i mål, en komplisert del av avtalen som handler om kjøp og salg av utslippsreduksjoner.
Brasil holdt igjen på nye regler for å unngå dobbelttelling av utslippskuttene som kommer fra slik handel. For eksempel at det ikke telles både i landet som selger og landet som kjøper, slik at det virker som man har kuttet dobbelt så mye utslipp som man egentlig har. Løsningen ble å utsette diskusjonen om akkurat dette til neste år.
Veldig søte valper hjelper deg å forstå veldig viktige nyheter.
