Landets statsminister Binali Yildirim opplyste i dag at han seinere denne uka vil fastsette en dato for en folkeavstemning i midten av april.
Den tyrkiske nasjonalforsamlingen har vedtatt at presidenten i landet skal få utvidede fullmakter.
Erdogan ønsker at presidentembetet skal ha en lederrolle i tyrkisk politikk.
Se Urix Spesial: Tyrkias sterke mann. NRK2 kl 2135
Kritisk opposisjon
De tre endringene ble godkjent mot stemmene fra opposisjonspartiene HDP og CHP. De to partiene frykter at Tyrkia er på vei mot et mer autoritært samfunn med en mektig president, skriver Reuters.
Opposisjonspolitikerne har tidligere advart mot reformen. De mener at president Tayyip Erdogans rollemodell er den russiske presidenten Vladimir Putin.
Erdogan selv sier at reformen er nødvendig for å verne landet mot konsekvensen av svake koalisjonsregjeringer og for å bekjempe terror.
SØRGER: De sørger over dem som ble drept i terrorangrepet i Istanbul nyttårshelga.
Foto: YASIN AKGUL / AfpOmfattende endringer
Endringene, som nå har blitt godkjent av nasjonalforsamlingen, er blant annet at presidenten kan utstede dekreter. Det vil si påbud som må følges, selv om de ikke er nedfelt i loven.
Nasjonalforsamlingen ga også sin støtte til forslaget om at presidenten formelt kan tilhøre et parti, og til sin egen rolle som overvåker av presidentens handlinger.
Les mer:
Kuppforsøket i juli
Det mislykkede kuppforsøket 15. juli i fjor er en sterkt medvirkende årsak til at presidenten nå samler mer makt i sine hender. Siden da har Erdogan fjernet titusener av statsansatte fra sine stillinger. De er mistenkt for å ha stått i ledtog med dem som sto bak kuppet.
Tyrkia krever at USA utleverer predikanten Fethullah Gülen som myndighetene anklager for å ha stått bak kuppforsøket.
MISTENKT: Fethullah Gülen beskyldes av tyrkiske myndigheter for å stå bak forsøket på statskupp sist sommer.
Foto: Chris Post / APLes mer:
Tyrkere i Norge er delt
– Erdogan har sterk støtte i folket, sier Mehmet Kaan Inan til NRK Urix. Han er lokalpolitiker for Høyre i Oslo. Inan påpeker også at Europa og Vesten har vært tause om kuppforsøket og ikke vist nødvendig solidaritet.
Seher Aydar, representerer partiet Rødt og kom fra Tyrkia til Norge som tolvåring, er svært kritisk til at president Erdogan får mer makt.
– Forslagene er udemokratiske. Med økende nasjonalisme samtidig som det nesten ikke finnes rom for å kritisere makthaverne, drar de landet i en dypere krise.
Landet trenger demokratiske og fredelige løsninger med respekt for menneskerettigheter.
Folkeavstemning avgjør
Erdogan har dominert tyrkisk politikk de siste 14 årene. I praksis åpner forslaget for at han kan bli sittende i ytterligere to femårsperioder.
Reformen består av 18 endringer og alt tyder på at flertallet av det tyrkiske folk i begynnelsen av april vil gi sin støtte til Tyrkias sterke mann, og dermed gjøre president Recep Tayyip Erdogan enda mektigere.
