Indias fremste politiker Mahatma Gandhi ble skutt av en hindufanatiker og døde i 1948.
Men han lever videre – på sokkel, på pengesedler, i gatenavn og i bokhandlene.
Inderne er fascinert av den engelskutdannede juristen som brøt med vestlig stil og borgerlig levesett og viet sitt liv til askese og den ikke-voldelige kampen for selvstendighet.
Dette kommer til uttrykk i en rekke bøker om Gandhi som ble født i delstaten Gujarat i 1869. Den siste har vakt betydelig harme i Gandhis hjemland.
- Les også:
Omstridt mann
I boken «Great Soul: Mahatma Gandhi and his struggle with India» gjengir den amerikanske forfatteren Joseph Lelyveld deler av brevvekslingen mellom Gandhi og den tyske arkitekt og kroppsbygger Hermann Kallenbach.
Lelyveld skriver ikke at det var et homoseksuelt forhold mellom de to, men det impliseres, og anmelderne har lest teksten slik den Pultizer-vinnende New York Times-redaktøren og tidligere India-korrespondent leder dem.
Boken, som ennå ikke er kommet ut i India, risikerer dermed å dele skjebne med blant andre Salman Rushdies «Sataniske vers» som ble forbudt i 1988.
Delstatsmyndighetene i Gandhis hjemstat Gujarat har allerede lagt ned forbud.
Alternativ livsstil
Moderne indere lærer om Gandhi på skolen, de valfarter til huset der han ble skutt og det er køer av elever på klassetur til Raj Ghat i New Delhi – der det brenner en evig flamme til minne om mannen som mer enn noen ga den indiske uavhengighetskampen et ansikt.
Det de vet minst om, er forholdet Gandhi hadde til sin kone i alminnelighet og til sin egen seksualitet i særdeleshet.
For å kunne vie seg 100 prosent til kampen for et fritt India, levde han store deler av sitt voksne liv adskilt fra sin hustru Kasturba som han hadde fire barn med.
Han praktiserte aktivt sølibat og utfordret sine drifter ved å dele seng med nakne kvinner og tenåringsjenter. Bare ved å kontrollere sine lyster, kunne hans sølibat bli perfekt.
På den måten kunne han være 100 prosent konsentrert om sin politiske oppgave.
- Profil:
Åpenhjertig
Mahatma Gandhi var helt åpen om dette og skrev lange artikler om kvinnene han hadde vært naken med. Og han la heller ikke skjul på sin kjærlighet for andre, mannlige ledere av den indiske uavhengighetskampen.
Sånn sett kan – relativt – løsrevne setninger fra en brevveksling for mer enn 100 år siden virke pirrende.
For ordvalget, billedbruken og formuleringene har klare seksuelle overtoner – lest med dagens øyne – men det er ikke én eneste referanse til noen form for kjønnslig omgang i den omtalte korrespondansen.
Majestetsfornærmelse
Det er den indiske justisministeren som har antydet at boken kan bli forbudt, selv om andre mener Gandhi står trygt på egne ben og at et forbud er uforenlig med ytringsfriheten i et demokratisk land.
- Les også:
Flere folkevalgte hevder det bør være straffbart å spre den slags udokumenterte rykter om Landfader Gandhi og viser til Storbritannia der man ikke ustraffet kan sverte Dronningen med skittkasting og usannheter.
Gandhi-tilhengere har brent bilder av forfatteren – som altså hevder han blir beskyldt for noe han ikke har skrevet – og det er mange som har advart Joseph Lelyveld mot å komme til India.
- Les også:
Barnebarn rolig
Hovedpersonens barnebarn, Rajmohan Gandhi, skriver i
at det er liten grunn til å hisse seg opp over Lelyvelds bok.Han viser til bokens grunnleggende skepsis. For ifølge den tidligere Oslo-ambassadør Gandhi stiller forfatteren seg svært tvilende til det meste av det Gandhi gjorde og sto for.
Rajmohan Gandhi går dessuten til kilden. Hans bestefar sto for toleranse i videste forstand. Hans hjerte banket for «frihet, likhet og – ja brorskap».
Han beskylder ikke Joseph Lelyveld for å ville redusere Mahatma Gandhis betydning, men han beklager at de som har det som mål allerede har begynt å vise til Lelyvelds bok.
Hva et forbud mot boken angår, sier han at det ville være i strid med Mahatma Gandhis holdning til ytringsfrihet og som ønsket at hans liv skulle leses som en åpen bok.