NRK Meny
Normal

Hylles som en av Indias egne helter

Burmas løslatte Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi vokste opp sammen Gandhi-barna i New Delhi. Det forplikter, og India forsøker seg på en diplomatisk balansegang mellom Suu Kyi og militærjuntaen.

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi har tatt med seg ikke-voldsfilosofien til Mahatma Gandhi i sin politiske kamp.

Foto: MANAN VATSYAYANA / AFP

Joar Hoel Larsen
Foto: NRK

Inderne er svært begeistret over løslatelsen av det burmesiske demokratiikonet, og hyller henne som en av sine egne.

Med god grunn.

General Aung San

General Aung San ble drept vel et halvår før hans kamp ble kronet med seier, full selvstendighet fra Storbritannia.

Foto: AP

Nobelprisvinnerens far, Aung San, var aktiv på burmesisk side etter 2. verdenskrig.

Han var en av lederne i uavhengighetskampen og regnes som grunnleggeren av den burmesiske hæren. Han forhandlet med britene som var i ferd med å trekke seg tilbake fra subkontinentet og samarbeidet tett med den indiske landsfaderen Jawaharlal Nehru.

I den sammenheng var han ofte i New Delhi. Da hadde han med seg familien - kona Khin Kyi og de tre barna.

Men i juli 1947, noen måneder før selvstendighetene, ble Aung San drept av politiske motstandere. Han var på det tidspunkt landets ledende politiker og blir ofte omtalt som landets statsminister og landsfader.

Formende år

Da Suu Kyi var 15 år vendte hun tilbake til India, moren var blitt utnevnt til Burmas ambassadør i New Delhi. På det tidspunkt var farens gamle allierte, Jawaharlal Nehru, statsminister i nabolandet og kontakten ble gjenopprettet.

Nehrus to sønnesønner, Rajiv og Sanjay, var henholdsvis ett år eldre og ett år yngre enn Suu Kyi, og de ble gode venner.

Indira Gandhi sammen med sønnene Sanjay og Rajiv

Indri Gandhi sammen med sønnene Sanjay og Rajiv som var Aung San Suu Kyis kamerater.

Foto: STR / AFP

Begge kameratene skulle - som sønner av statsminister Indira Gandhi - spille viktige roller i indisk politikk.

Sanjay var Indiras nærmeste rådgiver frem til han ble drept i en flyulykke i 1980. Rajiv overtok som statsminister da Indira ble myrdet i oktober 1984. Syv år senere ble hans selv myrdet av politiske motstandere.

Burma House

I 1960 holdt Burmas ambassade til i 24 Akbar Road, en adresse mange indere i dag kjenner som Kongresspartiets partihovedkvarter og dermed Nehru-Gandhi dynastiets maktsenter.

Det var Nehru selv som i 1961 døpte det «Burma House», mens Indira Gandhi gjorde det partikontor.

I dag er det Sonia Ghandi, enken etter Rajiv, som leder Kongresspartiet fra Aung San Suu Kyis barndomshjem, mens Rahul Gandhi - den nå 40 år gamle sønnen til Rajiv og Sonia - i egenskap av å være Kongresspartiets generalsekretær - holder til på Nobelpris-vinnerens gamle pikeværelse.

Alt dette fremkommer i en bok om «24 Akbar Road» som kommer ut i India i disse dager.

Det hevdes at det var i verdens største demokrati at Suu Kyi ble formet politisk.

Hun fullførte videregående og studerte senere statsvitenskap i New Delhi.

I voksen alder arbeidet hun som forsker i India i to år, og det er ingen hemmelighet at hun i sin ikke-voldsfilosofi er sterkt påvirket av Mahatma Gandhis tanker.

Aung San Suu Kyi med sin familie

Foreldrene Aung San og Daw Khin Kyi med sine to sønner og datteren Suu Kyi (midten).

Foto: AP

India viktig

Med felles kolonihistorie og 1600 kilometer felles grense, er det et nært forhold, ikke bare mellom Suu Kyi og Nehru-Gandhi dynastiet, men mellom de to land.

India har all mulig grunn til å trå varsomt - også i forhold til juntaen.

For i Indias urolige hjørne - de nord-østlige delstatene som sett fra New Delhi ligger «bak» Bangladesh - får opprørsgrupper støtte fra burmesiske allierte, og de trener og søker tilflukt på Burma-siden av grensen.

Men dette slår begge veier.

I grensetraktene på burmesisk side finnes det opposisjonelle grupper og etniske minoriteter som nyter godt av nærheten til India, så grensekontroll og antiterrorsamarbeid er viktig for de to land.

I tillegg har India søkt myndighetene i Myanmar, som de kaller seg, om en transportkorridor fra delstaten Mizoram til havnebyen Sittwe i Burma, vis-a-vis Kolkata i Bengal-bukta.

Det vil lette transport av viktige varer til lokalsamfunnene i de tre grensedelstatene Mizoram, Maniour og Nagaland, og dermed kunne stabilisere regionen.

Dessuten, i alle år har India vært nærmest fanatisk opptatt av sitt forhold til Pakaistan i vest. I sin nye rolle som gryende supermakt har India begynt å se østover.

Da er Burma er naturlig inngangsportal til det øvrige Sørøst-Asia. At India samtidig har mer enn et skråblikk på Burmas olje- og gassforekomster, er ingen hemmelighet.

Jawaharlal Nehru and Governor General Lord Mountbatten

Indias nye statsminister Jawaharlal Nehru og Storbritannias siste generalguvernør Lord Mountbatten på dagen da Storbritannia gav India sin selvstendighet i august 1947.

Foto: AP

Alt dreier seg om Kina

Kina har et svært pragmatisk syn på brudd på menneskerettigheter og handelsboikott. Mens andre har forsøkt å isolere regimet i Naypyitaw, har Kina styrket båndene over den 2185 kilometer lange grensen.

Kina har bygget veier og jernbaner i Burma, oppgradert havner og forsynt juntaen med våpen.

Opprettelsen av lyttestasjoner langs Bengal-bukta bekymrer inderne og særlig at kineserne får anløpsrettigheter på den nordligste av Nicobar-øyene, der India har en flåtebase på sin del av Nicobar-øyene bare 18 kilometer unna.

Kina har et så sterkt fotfeste i Burma at det vil bli vanskelig for juntaen å justere kursen, men India har satt i gang en sjarmoffensiv og har stor fordel av et sterkt og uavhengig Burma.

Et kinesisk lydrike i øst er et skrekkscenario for New Delhi etter hvert som Pakistan i vest knytter seg stadig tettere til Beijing og India og Kina har en rekke grensekonflikter med Kina i nord - både i Kashmir, mot Tibet og i grensestaten Arunachal Pradesh i nord-øst.

USA og Obama

Da USAs president Barack Obama talte til den indiske nasjonalforsamlingen for halvannen uke siden sa han - til indernes store begeistring - at han så frem til et reformert FN med India som fast medlem av Sikkerhetsrådet.

Men han stilte også krav til India, blant annet i forhold til diktaturet i nabolandet Burma.

Obama fordømte valget som militærjuntaen nylig avholdt, mens India snarere mente at valget var et viktig skritt i retning forsoning.

Da president rettet pekefingeren mot India i sin tale i Nasjonalforsamlingen i New Delhi holdt inderne maska, men de oppfattet det som en irettesettelse - og et utslag av dobbeltmoral.

Med USAs enorme samhandel med Kina - «verdensledende på henrettelser» som en kommentator skrev denne uka - så mener India at USA bør feie for egen dør før de belærer andre.

Inderne har et meget bevisst forhold til fraværet av demokrati i Burma, og har ingen illusjoner om eventuelle reformer under juntaen.

Men de tolker løslatelsen av Aung San Suu Kyi som en positiv mulighet, som et tegn på bevegelse og som et signal om at noe kan være på gang.