Fogh Rasmussen: – Nato står ved Ukrainas side

Ukraina-krisen dominerer Nato-toppmøtet i Wales, og det lemnes ingen tvil om at Ukraina har alliansens fulle støtte mot det som beskrives som «russisk aggresjon».

– Russland kriger nå mot Ukraina i Ukraina. Russland har eskalert krisen, istedenfor å deeskalere den, sier Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

Under pressekonferansen med Ukrainas president Petro Porosjenko i Wales, etter et møte med Nato/Ukraina-kommisjonen, kunngjorde generalsekretæren at Nato gir 15 millioner euro for å styrke Ukrainas mulighet til å forsvare seg mot Russland.

Samtidig gjør Porosjenko seg klar for et møte med Russlands president Vladimir Putin om en mulig våpenhvileavtale i Minsk i morgen, men Fogh Rasmussen sier det er et stort sprik mellom Russlands ord og handling.

– En milepæl

Norge skal lede og bidra økonomisk til fondet for omskolering av militært personell i Ukraina, som til sammen utgjør 3,3 millioner norske kroner.

Under pressekonferansen i Wales kunngjorde Fogh Rasmussen at Nato har laget en pakke som skal gå til å styrke Ukrainas sikkerhet. Totalt gir medlemslandene, gjennom Nato, 15 millioner euro til dette.

• LES: Norges Nato-bidrag vekker reaksjoner

– I tillegg har vi fått beskjed fra medlemsland at de vil bistå med bilateral støtte, fortsetter Rasmussen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Pengene skal gå til kommando og kontroll, logistikk, cyber-forsvar og kommunikasjon. Nato skal bistå med råd for å hjelpe Ukraina med en forsvarsreform, forteller Fogh Rasmussen.

Nato gir imidlertid ikke våpen til Ukraina. Det er opp til hvert enkelt medlemsland, forklarer ham.

Porosjenko er tydelig fornøyd med det styrkede samarbeidet.

– Jeg har aldri følt en så enorm støtte fra Nato-medlemmene slik som i dag. Det er definitivt en milepæl for forholdet mellom Ukraina og Nato, sier Porosjenko.

Ikke siden 2. verdenskrig har et europeisk land forsøkt å ta et annet land med makt, sier Fogh Rasmussen, og gir Russland det fulle ansvaret for konflikten som nå har kostet rundt 2600 personer livet og drevet 1 million mennesker på flukt.

– En rekke land erklærte sin støtte til Ukraina under møtet. Medlemsland skal bidra med rehabilitering av soldater, inkludert våpen, sa Porosjenko.

Utenriksminister Børge Brende sier til NTB at Norge ikke er blant dem som gir våpen til Ukraina.

– Dette står ikke på vår dagorden, sier han.

Varsom optimisme

– Vi ber Russland om å trekke tilbake styrkene sine og slutte å sende inn forsyninger til separatistene i Øst-Ukraina, sier Rasmussen, og fordømmer det han beskriver som Russlands brudd på folkeretten.

Han ønsker velkommen initiativet fra Russland om en våpenhvileavtale mellom de prorussiske separatistene og ukrainske myndigheter som Russlands president Vladimir Putin la fram i går. Men han påpeker at «slike utspill» har kommet fra Russland før.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Dersom de siste uttalelsene fra Putin representerer et genuint forslag til forhandlinger så vil jeg ønske det velkommen. Men det som kommer fra Kremlin forteller noe annet enn det som skjer på bakken. Før har vi sett liknende uttalelser, og det har kun vært en avledningsmanøver for russisk aggresjon. Derfor må vi være varsomme, sier Rasmussen.

Også Porosjenko er tilbakeholden om muligheten for våpenhvile.

– Jeg vil gjøre mitt beste for å få en slutt på krigen. Vi startet ikke denne krigen som vi betaler den største prisen for hver dag. Men jeg har en varsom optimisme. Gislene som ulovlig holdes av separatistene må løslates. Russiske soldater må trekke seg tilbake. Dette er en stor utfordring, sier han.

Ferske sanksjoner

Selv om Nato og alliansens medlemmer gjorde det klart at de ikke vil bruke makt til å forsvare Ukraina, som ikke er medlem av Nato, planlegges det tøffere sanksjoner mot Russland.

Russland kan vente ferske sanksjoner fra EU og USA på fredag, kommer det fram i en uttalelse fra det hvite hus.

• LES: EU med nye sanksjoner mot Russland

Artikkelen fortsetter under bildet

Washington har gått foran i å innføre strenge sanksjoner mot Russland, som har rammet økonomiske sektorer og nære allierte av president Vladimir Putin.

I Brussel gjenstår bare formaliteter før EU fredag vedtar en kraftig skjerping av sanksjonene mot Russland, opplyste Sveriges utenriksminister Carl Bildt til norsk og svensk presse i Newport, skriver NTB.

EU truet med nye straffetiltak for en uke siden hvis ikke Russland endret kurs i Ukraina.

– Jeg er temmelig overbevist om at beslutningen blir tatt fredag, sier Bildt.

Ifølge AFPs anonyme kilder skal Russlands forsvarsminister, Sergei Shoigu, være blant dem som kan bli nektet visum. Totalt planlegger EU å innføre reiseforbud og fryse kapitalforvaltningen til 20 av Putins nære allierte, skriver nyhetsbyrået.

Rasmussen sier at sanksjoner er et nødvendig verktøy som må tas i bruk dersom Russland trapper opp tilstedeværelsen i Ukraina.

– Dersom Ukraina skulle intervenere ytterligere i Ukraina tror jeg det internasjonale samfunnet må respondere med tøffere økonomiske sanksjoner som vil skade og isolere Russland, sa han under pressekonferansen.

Mål om medlemskap

– Krigen i Øst-Ukraina er ingen unnskyldning for å ikke innføre politiske reformene som er i samarbeid med Nato og EU. Når Ukraina er klar for medlemskap vil folket stemme hvorvidt de vil bli medlem, sier Porosjenko.

Også Rasmussen gjør det klart at det er opp til det ukrainske folket hvorvidt landet skal bli medlem i Nato eller ikke. Men han sier også at Nato nå er med på å gjøre Ukraina klar for et mulig medlemskap.

– Det er derfor vi er med på å heve standarden, noe som vil være et avgjørende om Ukraina skal bli med i Nato, sier han.

Noe Russland ser på som det samme som å stikke kjepper i hjulene for enhver fredsløsning.

Fredag skal Jens Stoltenberg presenteres som påtroppende generalsekretær for Nato, en rolle som han tar over 1. oktober.