Valgthriller i Polen – og hele Europa følger med

Presidentvalget i Polen på søndag kommer til å bli svært jevnt. Trolig må vi vente helt til de siste stemmene er talt opp, før vi får vite om landets nye leder heter Andrzej Duda eller Rafal Trzaskowski.

En meningsmåling gir borgermesteren i hovedstaden Warszawa, Rafal Trzaskowski, 49 prosents oppslutning, mens sittende president Andrzej Duda får 48 prosent.

Men forskjellen og tallgrunnlaget er så lite at i praksis ligger de to kandidatene helt likt.

Ifølge målingen, gjengitt i den anerkjente uavhengige, liberale avisen Gazeta Wyborcza, kommer støtten fra kandidatene som ikke gikk videre til andre runde, og fra dem som ikke stemte da, til å avgjøre valget.

På sju av meningsmålingene leder Trzaskowski, mens Duda er først på sju andre.

I første runde fikk Duda 43,5 prosent av stemmene mens Trzaskovski fikk 30,46 prosent.

Nei til homofil adopsjon

Presidentvalget i Polen blir kalt et verdivalg – ikke bare for polakkene, men det kan også gi viktige signaler om utviklingen i hele Europa. Presidentkandidatens innstilling til seksuelle minoriteter har vært viktige temaer.

Andrzej Duda, med bakgrunn fra det regjerende Lov og rettferdighetspartiet PiS, foreslår nå å lovfeste at LGBT-par ikke skal ha rett til å adoptere barn.

– Jeg er overbevist om at gjennom et slikt lovforslag blir barns sikkerhet og velferd sikret.

Det sa Duda da han snakket til sine tilhengere på valgmøte i Warszawa.

Også Rafal Trzaskowski sier han er mot at homofile skal få adoptere. Men Trzaskowski og hans parti Borgerplattformen PO ønsker ikke å lovfeste dette.

I et Polen der den katolske kirken og konservative familieverdier har stått sterkt, er spørsmål som homofiles rettigheter blitt et sentralt valgkamptema. Mange ser det også som et symbol på om hva slags Polen vi får se framover.

Presidentval i Polen: – Eg håpar at ingen vil tene på homofobiske utsegner

PiS har sikret mer penger til barnefamilier

Det er Lov og rettferdighets-partiet PiS som siden 2015 har dominert polsk politikk. I valget 13. oktober 2019 fikk PiS rent flertall i parlamentet.

Partiet står for en nasjonalistisk politikk bygd på tradisjonelle katolske verdier, kombinert med et sosialprogram med prioritering av barnefamilier og økte pensjoner til eldre.

Dette har gitt partiet og solid oppslutning i brede lag av befolkningen, som ofte har følt seg overkjørt av direktiver fra EU. Store forskjeller mellom dem som lykkes i en globalisert verdensøkonomi, og dem som ikke har muligheter til dette, gjør at PiS gjennom sine sosiale tiltak i dag er Polens desidert største parti.

Men partiet beskyldes for omfattende maktmisbruk, blant annet gjennom en lov som gir regjeringen mulighet til ikke bare å avsette, men også straffe dommere.

Polen vedtok omstridt lov til tross for advarsler fra EU

USA er viktigst

President Andrzej Duda har forsøkt å distansere seg fra de mest konservative kreftene i PiS. Men han har samtidig markert avstand til EU og sagt at det viktigste for Polen er et tett forhold til USA.

Symbolsk var det at han like før første runde i presidentvalget møtte den amerikanske presidenten Donald Trump i Washington.

Polen har posisjonert seg som en sterk støttespiller for USA i det stadig mer anstrengte forholdet til Russland. Dette har skjedd blant annet gjennom å utplassere et nytt anti-rakettforsvaret på polsk jord, i nærheten av landsbyen Redzikowo nordvest i landet.

Duda sier at det er mange europeiske land som misunner Polen det gode forholdet som landet har til USA. For ham som president, er dette det aller viktigste, selv om han ønsker at landet skal forbli i EU.

Tysk innblanding?

Andrzej Duda har brukt symbolsaker, som nei til homofil adopsjon, til å mobilisere sine kjernevelgere. Samtidig har han trukket fram en annen sak, mulig tysk innblanding i polsk politikk. Bakgrunnen er at president Duda har benådet en person som var dømt for pedofili.

Det var opprinnelig en polsk avis som skrev om saken, men det ble senere gjengitt og utdypet av avisen Fakt, som er eid av det tyske Springerkonsernet.

– Er det tyskerne som ønsker å velge president i Polen?, sa Duda på et valgmøte 3. juli.

Det var en klar appell til dem som ut fra historiske årsaker, er skeptiske til enhver form for tysk innflytelse.

Ikke TV-debatter

Klimaet i valgkampen har vært preget av mistro og gjensidige beskyldninger, og alle forsøk på å få til en TV-debatt mellom de to kandidatene, har vært mislykket.

Rafal Trzaskowski kunne ikke godta de forutsetninger som det statlige TVP la opp til, mens Duda ikke ville delta i det uavhengige og reklamefinansierte TVNs valgdebatt.

Statlig TV har vært beskyldt for å være et talerør for PiS og Duda, blant annet i dekningen av valgkampen fram mot første runde 28. juli.

Et dypt splittet land

Det er altså et dypt splittet Polen som søndag 12. juli velger en president, som i utgangspunktet har begrensede fullmakter. Men for opposisjonen vil det være en viktig symbolseier hvis Rafal Trzaskowski skulle vinner.

Lov og Rettferdighetspartiet med dets reelle leder Jaroslaw Kaczynski på sin side, vil se det som en bekreftelse på at de leder Polen i riktig retning hvis Duda vinner.

Manges øyne og ører er derfor rettet mot den polske hovedstaden Warszawa når resultatene fra presidentvalget begynner å komme inn søndag kveld.