På 80-tallet streiket de mot Margaret Thatcher. I år stemte de aller fleste av dem konservativt. Det kanskje største sjokket i Storbritannias valg var de tradisjonelt røde industriområdenes fargeskifte.
- Vil du ha ukesbrevet til Urix? Klikk her
I Midt- og Nord-Englands tradisjonelle Arbeiderparti-områder tok «toryene» sete etter sete. For noen byer, slik som kystbyen Redcar, var det første gang noensinne.
«The Fall of the Red Wall», kaller de britiske mediene det.
Slutt etter 50 røde år
«The Beast of Bolsover» (Beistet fra Bolsover) er et tydelig eksempel på hvor mye ting har endret seg i 2019-valget.
Det er tilnavnet til den 87 år gamle Arbeiderparti-kjempen Dennis Skinner. Han hadde sittet i Parlamentet i fem tiår for distriktet Bolsover da han torsdag mistet setet til konservative Mark Fletcher.
Den tidligere gruvearbeideren skal ha fått tilnavnet sitt etter en debatt i Underhuset, like etter at den konservative statsministeren Anthony Eden døde i 1977. Etter mange fagre ord om Churchills etterfølger, reiste Skinner seg og holdt en tordentale om arbeidere som døde eller ble alvorlig skadet eller døde i gruvene, og de usle 200 pundene som enkene deres fikk.
BEISTET FRA BOLSOVER: Dennis Skinner (87) var en viktig politiker for det tidligere industrisamfunnet.
Foto: Phil Noble / ReutersTalen ble møtt med buing, representanter fra den andre siden reiste seg og forlot salen i protest. Neste dag var tilnavnet hans et faktum i de konservative avisene.
Skinner er en kjent figur i britisk politikk, og ble flere ganger utestengt fra The House of Commons på grunn av «uparlamentarisk språk».
I 1992 ble han kastet ut etter å ha sammenlignet landbruksministeren med «en slimete vorte på Maggie Thatchers nese».
Hatet mot Thatcher
Nettopp hatet mot Maggie Thatcher, Det konservative partiets statsminister fra 1979 til 1990, er noe både Skinner og Labour-partiets tidligere velgere i det røde beltet kunne samles om.
På 80-tallet oppfattet fagforeningene at hun gikk til regelrett krig mot dem, særlig de sterke organisasjonene av gruvearbeidere. Det var store streiker og regelrette kamper mot politiet. På 90-tallet kom kullkrisen som gjorde at nesten alle de store gruvene måtte stenge – og Tory-partiet fikk skylden.
Dennis Skinner kjempet gruvearbeidernes sak, kom fra en familie av gruvearbeidere, og ble raskt en viktig del av samfunnet Bolsover. Han var fagforeningsmann på sin hals, og en del av den blodrøde venstresiden i partiet.
Selv om han har vært syk den siste tiden, og nettopp har vært innlagt for en hofteoperasjon, sa han under tvil ja til å stille for en ny periode i Parlamentet. Han trodde det var den sikreste muligheten til å beholde setet.
Det fungerte dårlig.
Boris Johnson poserer sammen med arbeidere i byen Middlesbrough i november. Bare noen kilometer unna, i byen Redcar, hadde innbyggerne aldri valgt en konservativ kandidat før.
Foto: Pool / ReutersAlt annet enn Corbyn
Blant de innbyggerne i Bolsover som BBC har snakket med, er det tydelig. De ville ha alt annet enn Corbyn.
– Ingen her stoler på Jeremy Corbyn. Det er på grunn av de tingene han har gjort i fortiden, slik som IRA-greiene. Hvis Arbeiderpartiet fikk en ny leder, ville folk vært mye gladere, sier seksbarnsmoren Mandy McKenna.
McKennas familie hadde stemt Arbeiderpartiet hele livet, fram til nå. Og de var ikke de eneste.
Den tidligere gruvearbeideren Malcolm Tomlinson deltok i to streiker mot Thatcher på 80-tallet. I år stemte han konservativt.
– Jeg har stemt Arbeiderpartiet hele livet, men jeg bare liker ikke Corbyn og kompanjongene hans. Det har ingenting med Brexit å gjøre, selv om vi stemte for. Hadde Arbeiderpartiet hatt en skikkelig leder, hadde jeg ikke endret meg, sier 75-åringen.
Et sjokk
Alan Gascouyne, tidligere gruvearbeider og leder for gruvearbeidernes velferdsorganisasjon i Shirebrook, er derimot svært misfornøyd med valgresultatet.
– De fleste av oss ville heller kuttet hendene av oss enn å sette et kryss i boksen for en «Tory». Vi trodde aldri vi ville se denne dagen, sier han til BBC.
Likevel innrømmer han at han kjenner tidligere gruvearbeidere som stemte blått.
– Jeg har hatt noe diskusjoner med folk. Det er to ting som hele tiden blir nevnt – Arbeiderpartiet anses som å ha stanset Brexit. Da Theresa May fikk den avtalen skulle vi ha støttet den og kommet oss ut.
– En annen ting er Jeremy Corbyn. Folk liker ham ikke. Det føles som om lederskapet i Arbeiderpartiet er London-basert og har glemt disse solide Arbeiderparti-områdene. Og folk tenker «vel, da skal vi vise dem».
