Utslippene av klimagassen CO2 gikk ned med 1,3 prosent på verdensbasis i 2009.
Nedgangen er parallell med nedgangen i verdensøkonomien, som er stipulert til 0,6 prosent av Det internasjonale pengefondet IMF og 0,8 prosent av CIA World Factbook.
Finanskrisen gjorde seg gjeldende fra 2008, og allerede samme år minket veksten i CO2-utslipp til det laveste nivået på de fem foregående årene.
– Tallene illustrerer godt hvor tett utslipp henger sammen med vekst eller nedgang i økonomien, bekrefter Cicero-forsker Gunnar Myhre overfor NTB.
Han forklarer overfor NRK at det henger sammen med at aktiviteten i en del land gikk ned, at bedrifter la ned arbeid og flere skip lå stille.
– Utslippene følger økonomien
Krisen har dermed gitt klimaforskerne en gyllen anledning til å påvise den tette sammenhengen mellom økonomi, forbruk og utslipp av klimagasser, for dem som måtte tvile.
– Økonomien og utslippene gikk opp i ti år på rad. Etter det første året med økonomisk nedgang, følger CO2-utslippene etter. Bortsett fra i en del asiatiske land, hvor det fortsatt er økonomisk oppgang, forklarer Myhre til NRK.
I tråd med dette blir bildet av generell utslippsnedgang ødelagt av de store økonomiene Kina og India.
I Kina og India, hvor forbruksveksten er i startgropen, vokste CO2-utslippene med henholdsvis 9 og 6 prosent. Her er det utslipp fra kull som øker, mens den svake nedgangen i CO2-utslipp i Vesten stammer fra gass og olje.
40 prosent over 1990-nivå
De faktiske utslippene globalt i fjor kommer fram av oppdaterte tall som Cicero, senter for klimaforskning, presenterert i det internasjonale tidsskriftet Environmental Research Letters.
Reduksjonen i utslipp er på 7 prosent både i EU-landene og i USA på grunn av kutt i økonomien. Det er reduksjon i utslippene også i hele resten av den vestlige verden.
Likevel er utslippene av CO2 fra fossilt brensel 40 prosent høyere enn de var i 1990 – og de ligger over de aller fleste anslagene fra FNs klimapanel (IPPC).
Spiller liten rolle
Utslippsnedgangen i fjor spiller derfor liten rolle i den store sammenhengen.
– Det er forventet en ny 30 til 50 prosents økning i utslippene de neste to tiårene. Hvis man innen den tid ikke har gjort kraftige omlegginger til en helt annen energiproduksjon, vil de virkelig dramatiske klimaendringene komme, sier Myhre, som har liten tro på at det er mulig å unngå dette.
– Per i dag ser det ikke lyst ut. Ingenting tyder på at det skal bli noen reduksjoner som monner i forhold til de scenariene vi har. Bare det å klare å holde utslippene på dagens nivå vil være særdeles krevende og viktig, sier han.