Utlover million-dusør på Colombias farligste mann

Den tidligere sjefen for FARC-geriljaens elitestyrker stakk fra overgangsleiren i jungelen og gikk i dekning i juni i fjor. Før han forsvant, klaget han gjentatte ganger på løftebrudd fra myndighetenes side og fryktet for egen sikkerhet.

– Folka mine er utålmodige etter over ett år med venting. Mange har hoppet av til kriminelle bander, sa kommandanten med krigsnavnet «El Paisa» da NRK møtte ham i mars i fjor.

• LES OGSÅ: Colombias farligste mann i fredsprosessen har stukket av

Etter å ha unnlatt å møte opp i fredstribunalet tre ganger, der han skulle oppklare sin rolle i bortføringer, slår retten fast at Hernan Dario Velasquez, også kjent som Oscar «El Paisa» Montero, har brutt vilkårene i fredsavtalen og må pågripes.

Forsvaret gir en million amerikanske dollar for pålitelige opplysninger, som fører til at «El Paisa» fanges.

– For mild reaksjon

– Han lyver og han bruker manglende utvikling på landsbygda som en unnskyldning. Alle vet at det er vanskelig å innfri løftene på så kort tid, sier presidentens utsending Emilio Archila til NRK. Han har ansvaret for stabilisering og gjennomføring av fredsavtalen.

– I fredsavtalen står det at det tar ti år å få de tidligere konfliktområdene opp på samme nivå som landsbygda ellers, sier Archila.

Kommandanten ses nå på som Colombias viktigste mann i den skjøre fredsprosessen og er den første som får fredstribunalet mot seg.

Det er få som vet hvor «El Paisa» han skjuler seg. Han kan allerede ha flyktet til andre land i regionen.

Colombias president Ivan Duque har varslet at han sender spesialstyrkene etter «El Paisa» dersom han gjør noe ulovlig. Nå er mannen, som har brukt hele sitt voksne liv på å kjempe for FARC, tilbake på militærets liste over de mest ettersøkte.

• LES OGSÅ: Tidligere FARC-leder: – La ned våpnene for tidlig

Som sjef for Teofilo Foreros mobile enhet, planla og koordinerte han noen av FARC-geriljaens verste terroraksjoner rundt om i Colombia. I 2017 gikk han frivillig inn i en av leirene, som, ifølge fredsavtalen, skulle forberede krigerne på et sivilt liv.

Saken fortsetter under videoen fra NRKs møte med FARC-kommandanten «El Paisa»

Presidentens rådgiver med ansvar for stabilisering, Emilio Archila, er skuffet over domstolen.

– Jeg forventet at fredstribunalet (JEP) inntok en hardere linje. Ikke bare en arrestordre, men at han kastes ut av hele fredsprosessen, sier Archila til NRK.

Det hadde åpnet for straffeforfølgelse i det vanlige rettssystemet – med strengere straffer og mulig utlevering til USA.

Fredstribunalet (JEP) er omstridt i Colombia fordi mektige politiske støttespillere til dagens regjering også kan ende opp i retten. Duques regjering har forsøk å begrense domstolens innflytelse flere ganger.

– Innrømmelser vi har gitt tidligere krigere avhenger av at de oppfyller sine forpliktelser. Han skulle ha møtt opp og fortalt sannheten til ofrene, sier den colombianske presidentens rådgiver under et kort besøk i Oslo denne uka.

Geriljamedlemmer som innrømmer, og oppklarer, drap og overgrep begått under borgerkrigen, slipper fengsel. Straffen for de alvorligste forbrytelsene er samfunnstjeneste i åtte år.

Fredstribunalet kunngjorde på sosiale medier at høringen til El Paisa var avlyst

Mener forventingene må justeres

– Det å hente en person ut av jungelen, stabilisere ham eller henne psykisk, gi utdanning og finne en jobb, tar tid. Re-integreringen er anslått til sju-åtte år, forklarer Archila.

Presidentens rådgiver viser til at fredsprisvinnerog tidligere president Juan Manuel Santos hadde godkjent to økonomiske utviklingsplaner før han gikk av. President Duques regjering har økt tallet til 23.

– Både colombianere, nordmenn og andre land må være klar over at dette er lang, kostbar og tidkrevende prosess, sier han. Det ligger 10-15 år fram i tid.

Etter at Ivan Duque ble valgt til president i fjor, sa han at han ville reversere deler av fredsavtalen som gjorde slutt på et halvt århundre med væpnet konflikt. Presidentens utsending, Emilio Archila, sier at det er gitt et feil bilde.

– Arbeidet som nå pågår, vil ikke ramme denne fredsavtalen. Presidenten vil endre rammeverket i grunnloven slik at det i framtida er mulig å justere det han ikke er enig i.

– For eksempel skal folk som beskyldes for seksuelle overgrep mot barn ikke kunne få amnesti. Dette gjelder for framtidige avtaler, ikke denne, sier Archila til NRK.