Iván Márquez, som egentlig heter Luciana Marin Arango, anklager i en video Colombias myndigheter for å bryte sin del av fredsavtalen fra 2016.
FARC-geriljaen la ned våpnene, flyttet til såkalte demobilieringsleire og gikk fra å være gerilja til å bli et politisk parti som en del av avtalen.
– To år seinere er resultatet og regjeringens oppfølging av avtalen nedslående, sier Márquez.
Han viser blant annet til at 400 lokale ledere og 85 tidligere FARC-soldater er drept, siden fredsavtalen trådte i kraft.
- Les mer:
– La ned våpnene for tidlig
Márquez var FARCs forhandlingsleder under fredsforhandlingene på Cuba, der Norge var tilrettelegger.
Han fikk også plass i nasjonalforsamlingen etter valget i fjor. Som en del av fredsavtalen, var FARC sikret 10 seter i nasjonalforsamlingen.
Etter at fredsavtalen var inngått, sa flere i geriljagruppa at de var redde for represalier fra motstandere av fredsprosessen.
I april i fjor ble en av de mest sentrale lederne i FARC, Jesús Santrich, arrestert og anklaget for å ha planlagt å smugle 10 tonn kokain til USA, skriver BBC.
I august gikk Márquez i dekning.
Han anklager i videoen den venstreorienterte geriljaen for å ha gjort alvorlige feil i siste del av fredsforhandlingene.
– Vi gikk med på å legge ned våpnene før det var inngått en avtale om politisk, økonomisk og sosial integrering av soldatene våre, sier Márquez.
- Les mer:
– Krigen kan blusse opp igjen
Rundt 8.000 FARC-soldater la ned våpnene som følge av fredsavtalen. Men 300-400 geriljasoldater boikottet avtalen. I tillegg har flere gjort som Marquez og hoppet av en fredsprosess de har mistet troen på.
Analytikere frykter nå at mellom 1500 og 2500 tidligere FARC-soldater på nytt kan ha gått inn i væpnede grupper.
Det gjør at colombianske Martha Skretteberg, generalsekretær for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Norge er svært bekymret for utviklingen i hjemlandet.
– Det er veldig kritisk, fordi vi ser en negativ utvikling. Dette gjør at krigen kan blusse opp igjen, sier Skretteberg til NRK.
Hun er enig med Marquez i at myndighetene ikke har fulgt opp avtalen med å få til utvikling blant de fattigste på landsbygda. Det mener hun er avgjørende for å få en varig fred.
Samtidig mener hun det var vikitg at FARC la ned våpnene:
– Jeg tror det ville vært vanskelig å få til en fredsavtale hvis de ikke hadde gjort det. De måtte levere inn våpnene for å få troverdighet. Det var garantien for at den colombianske befolkningen kunne ha tillit til at de ville inngå en fredsavtale, sier Skretteberg.
Lover bedre sikkerhet for tidligere geriljasoldater
Den tidligere geriljakommandanten, Iván Márquez, sier på tross av kritikken at han fortsatt har tro på fredsavtalen og at han «ikke vil gråte over spilt melk», skriver den colombianske avisa Semana.
Márquez etterforskes også av USA for å ha vært involvert i narkotikasmugling etter at fredsavtalen ble inngått, skriver nyhetsbyrået Ap.
- Les mer:
- Les mer:
Tidligere president, Juan Manuel Santos, fikk Nobels fredspris for fredsavtalen med FARC.
Men fredsavtalen har vært svært omstridt i Colombia, og et knapt flertall sa nei til avtalen i en folkeavstemning i 2016.
Den nye presidenten, Iván Duque, har vært en skarp kritiker av fredsprosessen og har sagt at han vil endre fredsavtalen med FARC.
- Les mer:
Men Duque har nå lovet å bedre sikkerheten til tidligere FARC-soldater, ifølge BBC.
Det skjer etter at FNs generalsekretær, António Guterres, for en uke siden innstendig bad den colombianske presidenten om å gjøre mer for å beskytte tidligere geriljamedlemmer. Guterres sa at mange av dem ble drept av illegale væpnede grupper og narkogjenger.
Den over 50 år lange borgerkrigen i Colombia har kostet minst 220.000 mennesker livet. 80.000 er fortsatt savnet og 7 millioner mennesker er på flukt.