Lørdag ble det kjent at Abu Sayyaf på Filippinene skal ha frigitt nordmannen Kjartan Sekkingstad etter ett års fangenskap:
– Det er kriminalitet, men også politikk. De bruker løsepenger for å kjøpe tilhengere og sikre seg kontroll over områder, sier en av Norges fremste eksperter på forholdene sør på Filippinene, antropologen Arne Røkkum, til NTB.
Omfavnet IS
Geriljaen ble dannet med støtte fra Osama bin-Ladens svoger Mohammed Jamal Khalifa i 1991 og var i mange år regnet som en del av terrornettverket al-Qaida. Nå har de omfavnet IS. Røkkum mener de ikke har mye støtte fra muslimene i landet
– De kan ikke så mye om Koranen, og folk i området har ikke noe forhold verken til IS eller deres kalifat, sier Røkkum.
– Selv om den muslimske minoriteten sør på Filippinene lever etter veldig strenge moralske regler, er det slett ikke snakk om sharialovgivning, understreker Røkkum.
Han sier det er mulig at Abu Sayyaf har noe støtte i lokalbefolkningen, men i så fall fordi dette er lovløse områder der innbyggerne vil holde seg inne med dem som har penger og kan tilby en viss beskyttelse.
Butikk
Abu Sayyaf har tatt gisler i snart 20 år og innkassert store beløp i løsepenger. De fleste gislene løslates før eller siden, men Abu Sayyaf har også halshogd gisler for å understreke at de mener alvor med sine krav om løsepenger.
Nå er det ingeniøren Isnilon Totoni Hapilon som leder Abu Sayyaf, men han skal ha blitt såret i en skuddveksling i 2013 og sliter med helseproblemer.
Det var likevel han som i en video sommeren 2014 tok farvel med al-Qaida og sverget troskap til Abu Bakr al-Baghdadi og IS.
Ifølge filippinske etterretningskilder er det trolig den lokale Abu Sayyaf-toppen Muammar Askali som er hjernen bak kidnappingen av utlendinger.