– Løsepenger vil utløse nye gisseltakinger, advarer filippinsk oberst

En egen innsatsgruppe har jobbet i flere måneder med å få frigitt de utenlandske gislene som Abu Sayyaf-geriljaen holder fanget på Filippinene.

Hærens talsmann, oberst Noel Detoyato, forklarer mangelen på suksess med at geriljagruppen støttes av en betydelig del av innbyggerne i den sørlige Sulu-provinsen.

Kidnapping som levebrød

Detoyato mener utbetaling av løsepenger i flere bortføringssaker har styrket Abu Sayyaf. Han understreker at myndighetene alltid fraråder å forhandle med kidnapperne.

– Det vil bare føre til nye grusomheter og nye bortføringer.

I dag kom meldingen om at det kanadiske gisselet Robert Hall er likvidert, men det er ikke bekreftet.

Politiet i Manila ønsker ikke å gi andre kommentarer enn at det fortsatt pågår en aksjon mot Abu Sayyaf sør på Filippinene.

Kjartan Sekkingstad og Robert Halls filippinske kjæreste Marites Flor er nå trolig de eneste gjenværende av gruppen på fire som ble bortført fra ferieanlegget Oceanview Resort på øya Samal utenfor Mindanao 22. september i fjor.

Halls landsmann John Ridsdel ble funnet likvidert på øya Jolo 25. april, etter at en tidsfrist for å betale løsepenger var utløpt.

Store penger

Kravet for å frigi Sekkingstad og de andre gislene er på én milliard filippinske pesos, rundt 181 millioner norske kroner, per person.

Jose Antonio Custodio, som er en kjent politisk kommentator på Filippinene, sier til NRK at det er to hovedgrunner til at myndighetene har mislyktes. Han sier at hæren er lite effektiv og at den lekker som en sil.

– Abu Sayyaf får tips om aksjoner på forhånd, sier han.

Han legger til at det også er mistanker om korrupsjon, og at penger som stammer fra ulovligheter tilflyter folk i statsapparatet.

En beleilig fiende

En tredje årsak han nevner, er at myndighetene trenger en fiende for å opprettholde flyten av amerikanske antiterror-penger.

– Derfor skjer det ikke noe, til tross for at Abu Sayyaf bare er på rundt 300 mann. Den filippinske hæren kunne rensket dem ut i morgen, mener Custodio.

Custodio tror drapet på Hall øker presset på både filippinske myndigheter og på Norge om å bla opp. Norge og Canada har begge sagt tvert nei.

Norge «fortsetter innsatsen»

Utenriksminister Børge Brende fordømmer drapet på det kanadiske gisselet.

– Drapet må møtes med avsky og fordømmelse, sier han i en pressemelding.

Han understreker at to gisler fortsatt sitter i fangenskap.

– Fra norsk side fortsetter innsatsen for å finne en løsning for de gjenværende gislene.