Et flertall av de folkevalgte i Representantenes hus i USA sluttet seg mandag kveld til et forlik om omfattende sparetiltak og en heving av gjeldstaket. Dermed er USAs bunnskrapte statskasse trolig sikret ferske midler.
I alt 269 folkevalgte stemte for kompromissforslaget, mens 161 representanter stemte mot og tre unnlot å stemme. Blant forlikets motstandere var både republikanere fra Tea Party-bevegelsen og venstreorienterte demokrater.
Forslaget går nå videre til Senatet, hvor det skal tas opp til avstemning tirsdag formiddag lokal tid - trolig rundt kl 18 norsk tid. Det er ventet at forslaget vil få flertall også der, og at president Obama dermed vil kunne gi sin endelige tilslutning til det.
Flere republikanere for
Så sant det blir vedtatt i begge kamre i Kongressen, vil forliket innebære at USA unngår mislighold av sin statsgjeld.
Å få godkjent forslaget i Representantenes hus - der presidentens parti er i mindretall - var regnet som det største hinderet for å få til en løsning på krisen. Og helt frem til slutten av den 15 minutter lange avstemningen var det spenning, ettersom flere folkevalgte ventet til de siste minuttene med å gi sitt «yea» eller «nay».
174 republikanere stemte for forslaget, mens 66 stemte imot. Dermed trengte forslaget demokratiske stemmer for å gå gjennom. Blant Demokratene var stemmene likt fordelt mellom ja og nei: 95 for og 95 imot.
I tillegg til dramaet på gulvet møtte også kongressmedlemmet Gabrielle Giffords uanmeldt opp for første gang siden hun ble skutt i hodet i Tucson i januar i år. Hun kom for å stemme for kompromissforslaget, og fikk applaus fra sine kolleger. Som takk vinket hun og sendte slengkyss.
- Alt om Tucson-massakren
Gjeldstaket heves
Ifølge kompromissforslaget kan USAs gjeldstak heves med 2100–2400 milliarder dollar fra dagens nivå på 14.300 milliarder dollar.
Det eksisterende gjeldstaket ble nådd allerede i mai, og USAs finansminister Timothy Geithner har gjort det klart at den amerikanske statskassen vil gå tom den 2. august om gjeldstaket ikke blir hevet.
Forliket kommer dermed i ellevte time, og uroen har den siste tida vært stor i finanssektoren så vel som blant amerikanske politikere.
Den hevingen av gjeldstaket som Kongressen nå legger opp til, vil imidlertid innebære at behovet vil være dekket fram til begynnelsen av 2013.
Dermed kan Obama stille til gjenvalg i 2012 uten å måtte bekymre seg for en ny debatt om USAs gjeldstak før valget.
Sparepakke i to trinn
Gjeldsforliket legger samtidig opp til at det skal gjennomføres tiltak for i løpet av de kommende ti årene å redusere de svulmende underskuddene på statsbudsjettene like mye som gjeldstaket heves.
Demokratene og Republikanerne er i forliket blitt enige om kutt på 917 milliarder dollar. I tillegg skal det nedsettes en tverrpolitisk kongresskomité som innen november skal legge fram en spareplan med en ramme på ytterligere 2100 milliarder dollar. Målet er at planen skal vedtas innen året er omme.
I forkant av mandagens avstemning i Representantenes hus omtalte både demokrater og republikanere forliket som et nødvendig onde. Heller ikke Obama virket særlig begeistret da han presenterte forliket søndag kveld.
– Er dette avtalen jeg ville foretrukket? Nei. Jeg mener vi kunne gjort de vanskelige valgene som er nødvendige om trygdereform og skattereform, alt nå, heller enn gjennom en spesiell komitéprosess i Kongressen, sa Obama.
Dystre utsikter
Presidenten har imidlertid advart mot svært ødeleggende konsekvenser dersom ingen enighet skulle komme på plass. Konsekvensen ville i verste fall kunne bli en ny resesjon i USA.
Men selv om et forlik nå ser ut til å bli vedtatt, risikerer USA å få sin kredittverdighet nedgradert, noe som kan føre til økt rente. Dette vil i sin tur gjøre gjeldsbyrden enda tyngre å bære.
Samtidig vokser bekymringen for at de planlagte sparetiltakene vil bidra til å svekke den økonomiske veksten i USA.
Budsjettkuttene vil også kunne føre til oppsigelser i offentlig sektor, og dermed står arbeidsløsheten i fare for å bli presset videre oppover fra det allerede høye nivået på 9,2 prosent i dag.
