Bekymring for at det kan gå mot en full krig i Ukraina

Den fastlåste konflikten mellom russisk-støttede separatister og ukrainske regjeringsstyrker kan ifølge sjefen for den ukrainske etterretningstjenesten Kyrylo Budanov gå over i full krig over nyttår.

– Russland har samlet 92.000 soldater nær grensen mot Ukraina og forbereder et mulig angrep i slutten av januar eller begynnelsen av februar 2022, mener Budanov.

Uttalelsene til nettsiden Military Times har vakt oppsikt, og bekymring for at det kan gå mot en full krig mellom de to slaviske nabolandene Russland og Ukraina.

Norske observatører midt i tilspisset situasjon øst i Ukraina

Selv om president Vladimir Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov mandag i en telefonkonferanse avviste påstandene, så er det mange tegn som peker mot økt spenning og muligheter for en full militær konfrontasjon øst i Europa de nærmeste månedene.

Den russiske utenlandsetterretningen SVR mener at situasjonen minner om den som var sommeren 2008 og som endte med at Georgia med makt forsøkte ta kontroll over utbryterprovinsen Sør-Ossetia.

Den gang grep Russland inn militært og Georgia gikk på et ydmykende militært nederlag.

Den «Røde linjen»

Ifølge nyhetsbyrået Interfax kaller SVR påstandene om en russisk styrkeoppbygging og mulig angrep på Ukraina for ren løgn.

– Vi kan ikke utelukke at påstandene om russisk styrkeoppbygging kommer for å dekke over aggressive drømmer som Kiev har. Drømmer om å løse problemene i den sørøstlige delen av landet med makt sier Peskov.

Russlands president Vladimir Putin gjorde torsdag 18. november sitt for å bygge opp spenningen.

I en tale til russiske diplomater snakket han om en «rød linje» som Nato og Vesten krysser, med klar henvisning til den militære støtten som nå særlig USA i økende grad gir til det ukrainske militære.

Det ukrainske forsvaret har blant annet fått det moderne anti-stridsvogn-våpenet Javelin og AN/TPQ-53 mobilt radarsystem. I tillegg har også Ukraina nå fått tyrkiskbygde droner av typen «Bayraktar».

Disse er allerede er satt inn i skyggekrigen mot de prorussiske separatistene i Donbass.

Mer enn 13.000 mennesker har mistet livet og millioner har flyktet eller fått ødelagt sine hjem i denne konflikten siden 2014.

Russland mener det er ukrainske nasjonalister som må bære hovedansvaret for det som har skjedd gjennom ikke ha ta hensyn til den russiskspråklige minoriteten i landet. Ukraina mener det handler om ren russisk innblanding i ukrainske forhold.

Russland har gitt opp Zelenskyj

Uttalelsene fra president Putin og hans nære medarbeider og tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev viser at den russiske ledelsen nå i stor grad har gitt opp å få til noe dialog og en mulig avtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Da Zelenskyj ble valgt til president i 2019 skjedde var det mange både i Ukraina og Russland som hadde håpet at han kunne være en person som kunne få slutt på konflikten mellom de to slaviske nabolandene.

Toppmøtet mellom Zelenskyj og Putin i Paris i desember 2019, med Frankrike og Tyskland som vertskap, var ikke noe gjennombrudd.

Zelenskyj mot Putin – rått parti?

Men det førte i alle fall til en omfattende utveksling av fanger og til at situasjonen ved den nesten 500 kilometer lange frontlinjen i Donbass roet seg noe.

Men Volodymyr Zelenskyj ha hele tiden vært under et sterkt press fra nasjonalistiske krefter i Ukraina, som er på vakt mot enhver form for kompromiss som kan rokke ved Ukrainas integritet.

Satellittbilder og militære øvelser

Vestlige etterretningskilder har vist at det har vært en viss styrkeoppbygging fra russisk side rundt Ukraina den siste tiden.

Blant annet er det offentliggjort et bilde som viser en større ansamling av kjøretøyer og utstyr cirka 200 kilometer nord for grensen nær byen Jelnja, et sted der det vanligvis ikke er militære styrker.

Det ukrainske forsvaret kunngjorde mandag at de denne uken gjennomføre øvelser i nærheten av hovedstaden Kiev. I forrige uke ble det gjennomført en større øvelse i den sørlige delen av landet, nær den russisk-okkuperte Krim-halvøyen.

Situasjonen kan også minne om den som var i dette området våren 2021, da Russland samlet store troppestyrker ved grensen mot Ukraina, samtidig som det var mye skyting langs frontlinjen i Donbass.

Må ta dekning under NRK-intervju: – Vi bør ikke være her så mye lenger

Georgia 2008 på nytt?

Så langt er det mest påstander og kraftig ordbruk som bygger opp om frykten for en ny krig øst i Europa.

Men det er utvilsomt likhetspunkter med det som skjedde i Georgia sommeren 2008, selv om den russiske versjonen av den fem dager lange krigen den gangen er mildt sagt omstridt.

Mange mener at Georgias daværende president Mikhail Saakasjvili hadde en helt urealistiske forhåpning om sin egen militære styrke og at Russland ville sitte stille og se på hva som skjer i det som president Vladimir Putin flere ganger har definert som landets interessesfære.

Russlands statsminister: – Nato-medlemskap for Georgia er en trussel mot hele verden

Dette gjelder i høyeste grad også for Ukraina, der Putin gang på gang har sagt at et ukrainsk Nato-medlemskap vil være så godt som en krigserklæring, i alle fall å være å krysse «en rød linje».

Kan Biden og Putin finne en løsning?

Russland kunngjorde i forrige uke at landet nå i langt større grad enn nå vil integrere økonomien i de områdene av Ukraina som kontrolleres av prorussiske separatister.

Samtidig kunngjorde Putin at den økonomiske hjelpen til disse områdene også skal økes. Fra før har mer enn en halv million av innbyggerne i denne delen av Ukraina fått russisk statsborgerskap.

Et positivt tegn er at situasjonen i Ukraina kommer til å bli et hovedtema i de nye planlagte samtalene mellom Putin og hans amerikanske kollega Joe Biden.

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov sa mandag ifølge nyhetsbyrået Interfax at amerikanerne bedre enn de fleste har en forståelse for situasjonen i Ukraina og også har muligheter til å påvirke Kiev bedre enn noen andre sier Lavrov.