Må ta dekning under NRK-intervju: – Vi bør ikke være her så mye lenger

Putin vil ha krig, mener en ukrainsk offiser. Hvorfor fikk NRK føle på nært hold langs frontlinjen i Ukraina mandag.

Vår reporter Morten Jentoft må ta dekning når det skytes mot stedet der han intervjuer ukrainske regjeringssoldater.

Vår reporter Morten Jentoft må ta dekning når det skytes mot stedet der han intervjuer ukrainske regjeringssoldater.

– Herfra er det mellom 300 og 600 meter over til stillingene til fienden. For bare en time siden skjøt de mot oss.

Sergej er en mann på rundt 50, som ser ut som han like gjerne kunne vært en lektor på en skole et sted i det store Ukraina.

Men nå er han plasskommandant på den lille ukrainske observasjonsposten i utkanten av landsbyen Verkhnetoretskoje, midt i Donetsk fylke øst i Ukraina.

Plasskommandant Sergej i Verkhnetoretskoje

Plasskommandant Sergej er sjef på en av de mest utsatte delen av fronten øst i Ukraina.

Foto: Morten Jentoft

– Jeg vervet meg i 2015, etter at Russland hadde angrepet og destabilisert Ukraina i 2014, sier Sergej.

Han forteller at han tidligere jobbet på en fabrikk i hovedstaden Kiev.

– For meg handler det om å forsvare retten Ukraina har til å eksistere som nasjon, sier han med et skjevt smil som har sin egen historie.

Hardt såret i 2017

Vinteren 2017 tjenestegjorde Sergej, som i likhet med de fleste offiserene og soldatene her ikke ønsker å oppgi sitt etternavn, utenfor Avdijivka. En by vel ti kilometer lenger vest.

Der brøt det ut voldsomme kamper med mange drepte, og Sergej ble truffet av en granatsplint i ansiktet. Han ble i all hast sendt til det militære sykehuset i Dnipro lenger vest.

Minnesmerke Avdijevka

I Avdijivka er det opprettet et minnesmerke over alle de ukrainske soldatene som har mistet livet i kampene nær denne byen.

Foto: Morten Jentoft

Han overlevde og har ikke tenkt å forlate sine soldatkamerater i den mekaniserte brigaden som nå vokter denne delen av fronten.

Verkhnetoretskoje ligger omtrent midt på den linjen som skiller ukrainsk-kontrollert område fra de prorussiske separatistene, eller terroristene som Sergej karakteriserer sine motstandere.

Det røde område viser de delene av Ukraina som i dag kontrolleres av de prorussiske separatistene.

Sergej inviterer NRK med inn i en liten observasjonsbunker, der en kraftig kikkert gjør det mulig å se over til den andre siden.

Gjennom den er det ikke vanskelig å skjelne en lignende observasjonspost. Her ligger motstanderne i den farligste konflikten i Europa akkurat nå rett overfor hverandre.

Hus i Verkhnytoretskoje

Mange hus i Verkhnetoretskoje er ødelagt og forlatt på grunn av kamphandlinger

Foto: Morten Jentoft

De skyter for å provosere oss

Plutselig hører vi den knatrende lyden av et automatvåpen. Sergej styrter inn i observasjonsbunkeren igjen, mens NRKs team får beskjed om å bøye seg ned.

Vi føler oss relativt trygge her bak de oppbygde jordvollene, men likevel. Dette er alvor. Konflikten i Ukraina blir plutselig helt reell og noe mer enn snakk i media.

– Hva vet du om den skytingen som vi nå har opplevd, spør jeg nå Sergej har fått et raskt overblikk over situasjonen.

Plasskommandant Sergej med kikkert

Med kikkert følger plasskommandant Sergej med på hva de prorussiske separatistene driver med.

Foto: Det ukrainskj forsvaret

– De skyter for å provosere oss. De skyter hele tiden for å provosere oss, sier plasskommandanten bak brillene og under hjelmen, som han ikke gidder å feste skikkelig under haken.

– Mener du det er farlig her?

– Ja, det er best at vi drar, vi bør ikke være her så mye lenger. Dere er sivile, dere forstår vel at det er best å komme seg vekk.

Sergej med kikkert

De skyter for å provosere. Plasskommandant Sergej følger aktiviteten til de prorussiske separatistene ved fronten øst i Ukraina.

Foto: Det ukrainske forsvaret

Vaksinert mot covid-19

Derfor går vi forsiktig tilbake gjennom skyttegravene til det nærmeste huset i landsbyen, som er forlatt av dem som opprinnelig bodde der. Nå tjener det som en liten base for dem som bemanner denne observasjonsposten.

Her er de hardbarkede ukrainske soldatene mest opptatt av at en hjemløs hund de har «adoptert» nettopp har fått hele ti valper.

Sergej med hundevalp

Håpet. Sergej og hans soldatkamerater gleder seg over at de nå også har ansvaret for 10 hundevalper.

Foto: Trond Stenersen / Trond Stenersen

– Dette er livet, det gir håp sier plasskommandant Sergej og viser oss en av de tre måneder gamle valpene.

Så serverer han oss kruttsterk kaffe fra det provisoriske kjøkkenet soldatene har satt i stand i det nedslitte huset.

Hvordan de orker å bo i månedsvis under slike forhold, tett sammen med en stinkende utedo og knapt nok rennende vann til å vaske seg, er ganske ufattelig.

Men Sergej forteller at alle soldatene er vaksinert mot covid-19, noe som er en viss betryggelse.

Soldater ved fronten

De fleste ukrainske soldatene ved fronten øst i landet er nå vaksinert mot covid-19

Foto: Trond Stenersen / Trond Stenersen

USA og Nato støtter Ukraina

Etterretningsrapporter forteller at nærmere 80.000 russiske soldater nå er samlet nær grensen til Ukraina.

Selv om disse tallene er usikre og russisk myndigheter gang på gang har sagt at det ikke er planer om å angripe Ukraina, så er spenningen i konfliktområdet på bristepunktet.

Tirsdag møttes den ukrainske utenriksministeren Dmitro Kulebo Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel.

– Russland har sendt titusenvis av kampklare soldater til grensen. Dette er den største forflytningen siden den ulovlige annekteringen av Krim i 2014. Russlands oppbygging kan ikke rettferdiggjøres og må opphøre, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse.

Den russiske viseutenriksministeren Sergej Rjabkov anklager på sin side andre land for å øke våpenleveransene til Ukraina, ifølge russiske nyhetsbyråer.

– USA og andre Nato-land gjør bevisst Ukraina om til en kruttønne, sier han.

Mange land, inklusive Norge, har uttrykt sin støtte til Ukraina og bedt Russland trekke tilbake sine styrker fra grensen. Russland sier de har full rett til å gjøre hva de vil med sine militære avdelinger på sitt territorium.

Les: Russland: – Vil svare hvis vestlige soldater sendes til Ukraina

Verkhnetoretskoje

Hit men ikke lengre. Denne gaten i Verkhnetoretskoje ender i ingenmannsland mellom de ukrainske regjeringsstyrkene og de prorussiske separatistene.

Foto: Morten Jentoft

Presidentene må avgjøre

Men tilbake i Verkhnetoretskoje vet Sergej og hans soldater at hvis det igjen blir krig, så må Ukraina stole på egne krefter og ikke regne med militær hjelp fra vesten og USA.

– Jeg mener at vi bør skyte tilbake når vi blir skutt på, sier Sergej, og viser til ordren de har om ikke å besvare den type skyting som vi nettopp opplevde.

Han mener også at selv om Russland er sterk så har Ukraina retten på sin side. De er også militært langt sterkere nå enn da Russland nesten uten et skudd annekterte Krimhalvøyen i 2014, mener han.

– Jeg mener at Putin forbereder seg på krig, sier Sergej nøkternt. Han vil straffe Ukraina, jeg vet ikke hvorfor, men slik er det.

– Jeg har ingen interesse av angripe Russland. Jeg forsvarer mitt land og mitt territorium, sier Sergej med sitt skjeve smil.

Det er liten tvil om at det er han villig til å gjøre, om det så skal koste ham livet.

– Jeg tror det er presidentene i våre land som må avgjøre om det skal bli krig eller fred, sier den ukrainske veteranen før han går tilbake til sin post ved frontlinjen i Donbass.

SISTE NYTT

Siste nytt

Ny tribunekollaps – to døde

To mistet livet og 132 ble skadd da en tribune kollapset i en synagoge ved Jerusalem, melder AP. Synagogen skal ha vært under oppussing.