Ubåtstriden: Verste Nato-krise siden Irak-krigen

Forhandlingene om ubåtsamarbeid mellom USA, Australia og Storbritannia pågikk i flere måneder uten at Frankrike ble informert. Avtalen er døpt «Aukus».

Sikkerhetsavtalen mellom de tre førte til at Australia skrotet en avtale fra 2016 om å kjøpe 12 franske ubåter. Kontrakten var verdt 776 milliarder kroner, ifølge de siste tallene. Men det politiske tapet svir nok vel så mye.

– Det har vært løgner, dobbeltspill, et stort tillitsbrudd og forakt, sa utenriksminister le Drian til fransk TV 2 i helgen.

Toppolitikere fra USA og Australia har møtt kolleger fra Fanrkrike og latt som ingenting.

Frankrikes forsvarsminister Florence Parly beskrev i går ubåtkrisen som «et strategisk vendepunkt». Ambassadørene fra USA og Australia er trukket hjem.

Den «nye starten» mellom Europa og USA har fått en bråstopp.

Det har kjølnet forholdet mellom de Nato-allierte betraktelig.

Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian har blant annet ingen planer om separat møte sin amerikanske kollega under FNs høynivåuke i New York. Den pågår nå.

President Joe Bidens stab forsøker å få til en telefonsamtale med president Emmanuel Macron, men det virker som om Macron nå gjør seg kostbar.

• Les også: Frankrike henter hjem ambassadører

USAs alenegang provoserer

Reaksjonene er sterke over store deler av Europa.

EU-president Charles Michel anklager USA for «lojalitetsbrudd».

«Irriterende og skuffende, og ikke bare for Frankrike» er ordene Tysklands utenriksminister Heiko Maas bruker om USAs framgangsmåte.

Den franske ambassaden i Washington, D.C. ble varslet om ubåtavtalen bare noen timer før president Joe Biden offentliggjorde den sist onsdag.

– Amerika er tilbake, den transatlantiske alliansen er tilbake, sa Biden i München i februar.

Siden den gang har USA diktert takten i tilbaketrekkingen fra Afghanistan på en måte som har provosert mange europeiske regjeringer. Men det var ingenting de kunne gjøre uten amerikanske fly og amerikansk etterretning i Afghanistan.

Så kommer denne saken, der president Biden ofrer hensynet til allierte for å demme opp for Kina i Stillehavet.

Ulike meninger innad i EU

Alle politikere og byråkrater i EU som har uttalt seg støtter eller «forstår» Frankrikes raseri.

Men det er ikke enighet om hvilke konsekvenser saken bør få for forholdet til USA på kort og litt lengre sikt.

• Frankrike har foreslått at EU skal vurdere å utsette et planlagt møte om handel og teknologi i Pittsburgh 29. september. Sverige, Irland og de baltiske landene er imot forslaget, ifølge nyhetsbyrået AFP. Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier i dag at det ikke er noen grunn til å være frustrert over president Biden. Hun advarer også mot å løfte utfordringer mellom allierte «til et nivå der det ikke hører hjemme».
• Frankrikes president Emmanuel Macron har lenge snakket om at Europa må gjenvinne sin «militære suverenitet». EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i forrige uke at en egen militær styrke for EU vil være en «del av løsningen». EUs utenrikssjef Josep Borrell har tatt til orde for at EU trenger en «reaksjonsstyrke» på 5000 soldater.

Men mange EU-land er skeptiske til en egen, europeisk styrke.

– Det må bli en slutt på illusjonene om europeisk strategisk autonomi, skrev Tysklands forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer i november.

Hun viste til at Europa ikke er i stand til å erstatte USA som leverandør av sikkerhet.

Men etter erfaringene med den kaotiske tilbaketrekkingen fra Afghanistan, åpnet hun for en mulig «koalisjon av villige», forutsatt at alle i EU er enige.

Selv det er tvilsomt.

For Estland, Latvia og Litauen er naboskapet til Russland altoverskyggende i utenrikspolitikken. Forholdet til USA er viktigere enn forholdet til noen andre land i EU og Nato.

Ambisjoner på kollisjonskurs

Både Australia og USA argumenterer med at de atomdrevne ubåtene i Aukus-programmet har større rekkevidde, er mer stillegående og kan oppholde seg lenger under vann.

Frankrike hadde avtale om å levere dieseldrevne ubåter med kortere rekkevidde.

Australia mener de nå får noe bedre. Tidligere er det bare Storbritannia som har fått del i den amerikanske teknologien for atomdrevne ubåter.

President Emmanuel Macron så for seg et strategisk samarbeid som skulle utvikles gjennom flere tiår. Med ubåtkontrakten og samarbeidet med Australia ville Frankrike igjen blitt en maktfaktor med militært fotavtrykk i Stillehavet.

Den franske marinen har i år vært svært aktiv både i Sør-Kina-havet og Øst-Kina-havet, mellom det kinesiske fastlandet, Taiwan og Japan.

Rundt 8000 franske soldater og flere titalls skip er utplassert i Stillehavet og Indiahavet, ifølge Senteret for strategiske og internasjonale studier, CSIS.

I 2018 definerte president Macron Frankrike som en «Indo-Stillehavsmakt». For Macron dekker begrepet området fra Djibouti på Afrikas horn til Polynesia i det sentrale Stillehavet.

– Frankrike kom i veien

Washington er fiksert på Kina og Frankrike kom i veien, skriver CNN.

Biden er svært fokusert på konkurransen med Kina. Han nevner Kina i forbindelse med tilbaketrekkingen fra Afghanistan og når han skal begrunne tusenvis av milliarder til infrastruktur.

Trusselen fra Kina er dessuten noe demokratene og republikanerne kan enes om og samles rundt.

Det handler om hvem som skal lede verden framover. Da var franske følelser mindre viktig.

– USA vil ikke overlate Australia alene på feltet, eller enda bedre, på høyden, sa utenriksminister Antony Blinken i en kommentar.

Som om ubåtavtalen Australia allerede hadde med Frankrike ikke eksisterte.

Usikkert om konsekvenser for Nato

Det har ikke vært så spent mellom USA og sentrale allierte i Europa siden Irak-krigen i 2003. Den gang gikk en «koalisjon av villige» med USA og Storbritannia i spissen inn i Irak for å styrte president Saddam Hussein.

Både Frankrike og Tyskland var motstandere av invasjonen.

Men Nato-alliansen kom seg over den krisen.

Nå ber Natos generalsekretær Jens Stoltenberg landene om «å løfte blikket» og samle seg om felles utfordringer.

Men USAs posisjon som supermakt er svakere nå enn i 2003. Donald Trumps «Amerika først»-strategi rammet også Europa.

Nå er det president Joe Biden som har noe han må bevise. Nemlig at han er annerledes enn Trump, også i praktisk politikk.

• Les mer: Ubåtavtale splitter Nato-land