Hopp til innhold
Urix forklarer

Ubåtstriden: Verste Nato-krise siden Irak-krigen

Frankrike har trukket seg fra et planlagt utenriksministermøte med USA, Tyskland og Storbritannia i dag. Motsetningene mellom Nato-allierte har ikke vært så sterke siden Irak-krigen.

Biden Trip Photo Gallery

FORHOLDET HAR KJØLNET: Dette bildet er fra lykkeligere dager. Frankrikes president Emmanuel Macron og USAs president Joe Biden møtes ved stranda under G7møtet 12. juni i år. Den gang visste ikke Macron at USA forhandlet med Australia om en ubåtavtale som innebær avbestilling av franske ubåter.

Foto: Patrick Semansky / AP

Forhandlingene om ubåtsamarbeid mellom USA, Australia og Storbritannia pågikk i flere måneder uten at Frankrike ble informert. Avtalen er døpt «Aukus».

Sikkerhetsavtalen mellom de tre førte til at Australia skrotet en avtale fra 2016 om å kjøpe 12 franske ubåter. Kontrakten var verdt 776 milliarder kroner, ifølge de siste tallene. Men det politiske tapet svir nok vel så mye.

– Det har vært løgner, dobbeltspill, et stort tillitsbrudd og forakt, sa utenriksminister le Drian til fransk TV 2 i helgen.

Toppolitikere fra USA og Australia har møtt kolleger fra Fanrkrike og latt som ingenting.

Frankrikes forsvarsminister Florence Parly beskrev i går ubåtkrisen som «et strategisk vendepunkt». Ambassadørene fra USA og Australia er trukket hjem.

Den «nye starten» mellom Europa og USA har fått en bråstopp.

Det har kjølnet forholdet mellom de Nato-allierte betraktelig.

Emmanuel Macron og Australias statsminister Malcolm Turnbull på en ubåt i 2018

PÅ VEI UT: Frankrikes president Emmanuel Macron sammen med daværende statsminister I Australia, Malcolm Turnbull, på en av Australias eldre ubåter, 2. mai 2018. Det er disse ubåtene Australia nå vil erstatte med mer moderne.

Foto: Brendan Esposito / AFP

Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian har blant annet ingen planer om separat møte sin amerikanske kollega under FNs høynivåuke i New York. Den pågår nå.

President Joe Bidens stab forsøker å få til en telefonsamtale med president Emmanuel Macron, men det virker som om Macron nå gjør seg kostbar.

USAs alenegang provoserer

Reaksjonene er sterke over store deler av Europa.

EU-president Charles Michel anklager USA for «lojalitetsbrudd».

«Irriterende og skuffende, og ikke bare for Frankrike» er ordene Tysklands utenriksminister Heiko Maas bruker om USAs framgangsmåte.

Den franske ambassaden i Washington, D.C. ble varslet om ubåtavtalen bare noen timer før president Joe Biden offentliggjorde den sist onsdag.

Australia Submarines

FÅR TEKNOLOGI: Australia vil få del i amerikansk ubåtteknologi for å bygge sine egne, atomdrevne ubåter. Skrotingen av avtalen om å kjøpe 12 dieseldrevne, franske ubåter har skapt diplomatisk krise. Bildet viser den amerikanske angrepsubåten USS Oklahoma City ved den amerikanske marinebasen i Guam i Stillehavet, 19. august.

Foto: Mc3 Naomi Johnson / AP

– Amerika er tilbake, den transatlantiske alliansen er tilbake, sa Biden i München i februar.

Siden den gang har USA diktert takten i tilbaketrekkingen fra Afghanistan på en måte som har provosert mange europeiske regjeringer. Men det var ingenting de kunne gjøre uten amerikanske fly og amerikansk etterretning i Afghanistan.

Så kommer denne saken, der president Biden ofrer hensynet til allierte for å demme opp for Kina i Stillehavet.

Ulike meninger innad i EU

Alle politikere og byråkrater i EU som har uttalt seg støtter eller «forstår» Frankrikes raseri.

Men det er ikke enighet om hvilke konsekvenser saken bør få for forholdet til USA på kort og litt lengre sikt.

  • Frankrike har foreslått at EU skal vurdere å utsette et planlagt møte om handel og teknologi i Pittsburgh 29. september. Sverige, Irland og de baltiske landene er imot forslaget, ifølge nyhetsbyrået AFP. Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier i dag at det ikke er noen grunn til å være frustrert over president Biden. Hun advarer også mot å løfte utfordringer mellom allierte «til et nivå der det ikke hører hjemme».
  • Frankrikes president Emmanuel Macron har lenge snakket om at Europa må gjenvinne sin «militære suverenitet». EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i forrige uke at en egen militær styrke for EU vil være en «del av løsningen». EUs utenrikssjef Josep Borrell har tatt til orde for at EU trenger en «reaksjonsstyrke» på 5000 soldater.

Men mange EU-land er skeptiske til en egen, europeisk styrke.

Franske soldater

EUROPEISK FORSVAR: Frankrike ønsker et mer uavhengig, europeisk forsvar. Men verken Norge eller Nato-land fra den tidligere Warszawapakten er særlig interessert noe som kan redusere USAs forpliktelser overfor Europa.

Foto: Alfredo Estrella / AFP

– Det må bli en slutt på illusjonene om europeisk strategisk autonomi, skrev Tysklands forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer i november.

Hun viste til at Europa ikke er i stand til å erstatte USA som leverandør av sikkerhet.

Men etter erfaringene med den kaotiske tilbaketrekkingen fra Afghanistan, åpnet hun for en mulig «koalisjon av villige», forutsatt at alle i EU er enige.

Tvit fra Annegret Kramp-Karrenbauer

Tweeten fra Tysklands forsvarsminister,

Foto: NRK

Selv det er tvilsomt.

For Estland, Latvia og Litauen er naboskapet til Russland altoverskyggende i utenrikspolitikken. Forholdet til USA er viktigere enn forholdet til noen andre land i EU og Nato.

Ambisjoner på kollisjonskurs

Både Australia og USA argumenterer med at de atomdrevne ubåtene i Aukus-programmet har større rekkevidde, er mer stillegående og kan oppholde seg lenger under vann.

Frankrike hadde avtale om å levere dieseldrevne ubåter med kortere rekkevidde.

Australia mener de nå får noe bedre. Tidligere er det bare Storbritannia som har fått del i den amerikanske teknologien for atomdrevne ubåter.

President Emmanuel Macron så for seg et strategisk samarbeid som skulle utvikles gjennom flere tiår. Med ubåtkontrakten og samarbeidet med Australia ville Frankrike igjen blitt en maktfaktor med militært fotavtrykk i Stillehavet.

Internasjonal marineøvelse i Stillehavet 26.6.2018

VIL MER: Amerikanske og franske krigsfartøy i en felles, internasjonal marineøvelse i Stillehavet 26. juni 2018. Men Frankrike har ambisjoner om å være noe mer enn en assistent for USA i regionen.

Foto: Steven Robles / AFP

Den franske marinen har i år vært svært aktiv både i Sør-Kina-havet og Øst-Kina-havet, mellom det kinesiske fastlandet, Taiwan og Japan.

Rundt 8000 franske soldater og flere titalls skip er utplassert i Stillehavet og Indiahavet, ifølge Senteret for strategiske og internasjonale studier, CSIS.

I 2018 definerte president Macron Frankrike som en «Indo-Stillehavsmakt». For Macron dekker begrepet området fra Djibouti på Afrikas horn til Polynesia i det sentrale Stillehavet.

– Frankrike kom i veien

Washington er fiksert på Kina og Frankrike kom i veien, skriver CNN.

Biden er svært fokusert på konkurransen med Kina. Han nevner Kina i forbindelse med tilbaketrekkingen fra Afghanistan og når han skal begrunne tusenvis av milliarder til infrastruktur.

Trusselen fra Kina er dessuten noe demokratene og republikanerne kan enes om og samles rundt.

Det handler om hvem som skal lede verden framover. Da var franske følelser mindre viktig.

Scott Morrison og Joe Biden

MØTET: USAs president Joe Biden og Australias statsminister Scott Morrison møttes i går på siden av møtet i FNs hovedforsamling i New York.

Foto: Brendan Smialowski / AFP

– USA vil ikke overlate Australia alene på feltet, eller enda bedre, på høyden, sa utenriksminister Anthony Blinken i en kommentar.

Som om ubåtavtalen Australia allerede hadde med Frankrike ikke eksisterte.

Usikkert om konsekvenser for Nato

Det har ikke vært så spent mellom USA og sentrale allierte i Europa siden Irak-krigen i 2003. Den gang gikk en «koalisjon av villige» med USA og Storbritannia i spissen inn i Irak for å styrte president Saddam Hussein.

Både Frankrike og Tyskland var motstandere av invasjonen.

Men Nato-alliansen kom seg over den krisen.

Nå ber Natos generalsekretær Jens Stoltenberg landene om «å løfte blikket» og samle seg om felles utfordringer.

Men USAs posisjon som supermakt er svakere nå enn i 2003. Donald Trumps «Amerika først»-strategi rammet også Europa.

Nå er det president Joe Biden som har noe han må bevise. Nemlig at han er annerledes enn Trump, også i praktisk politikk.

SISTE NYTT

Siste nytt

Disse videoene fungerer som russisk propaganda på Tiktok.

Bruker TikTok for å verve soldater

Henrettelser. Grov vold. Oppfordring om å drepe ukrainere. En milliard mennesker har sett Wagner-gruppas brutale videoer på TikTok.