Ubåtavtale splitter Nato-land

Australia skroter en inngått ubåtavtale med Frankrike til fordel for en avtale med USA og Storbritannia. – Jeg er rasende, og det som bekymrer meg, er amerikanernes oppførsel, sier Frankrikes utenriksminister.

Emmanuel Macron og Australias statsminister Malcolm Turnbull på en ubåt i 2018

Frankrikes statsminister Emmanuel Macron sammen med daværende statsminister i Australia, Malcom Turnbull, på ubåten HMAS Waller i Sydney, 2. mai 2018. Ubåten er av en eldre, svenskbygd type. Macron trodde den gang at australske farvann skulle patruljeres av franskbygde ubåter i nær framtid.

Foto: Brendan Esposito / AFP

– Denne ensidige, abrupte og uforutsigbare beslutningen minner mye om det Mr. Trump gjorde, legger utenriksminister Jean-Yves Le Drian til.

I 2016 inngikk Australia en avtale om å kjøpe 12 dieseldrevne ubåter fra Frankrike. Hensikten var å demme opp for kinesisk sjømakt i Stillehavet. Avtalen var verdt nær 343 milliarder kroner.

Men Australia ombestemte seg. Ifølge den nye avtalen med USA og Storbritannia skal Australia selv produsere 12 atomdrevne ubåter.

Jean-Yves le Drian, fransk utenriksminister

Frankrikes utenriksminister Jean-Yves le Drian kaller forsvarsavtalen «en dolk i ryggen». Her er han fotografert under et besøk i Qatar 13. september.

Foto: Karim Jaafar / AFP

Gallamiddag avlyst

Torsdag kveld var det planlagt en galla på den franske ambassaden i Washington, D.C. og ombord på en fransk fregatt i nærheten.

Sammen skulle amerikanere og franskmenn feire den franske marinens støtte til kampene for uavhengighet fra det britiske imperiet i 1781.

Rasende franskmenn avlyste gallaen da president Biden kunngjorde det nye forsvarssamarbeidet.

Den franske marinesjefen var kommet for å delta. Nå framskynder han hjemreisen.

Deler teknologi

Forsvarssamarbeidet mellom USA, Australia og Storbritannia får navnet Aukus.

De tre landene skal dele teknologi som omfatter kunstig intelligens, undervannssystemer og langtrekkende angrepsevner.

Partnerskapet ble kunngjort i en felles pressekonferanse holdt av USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Australias statsminister Scott Morrison torsdag.

– I dag tar vi et nytt historisk steg for å formalisere samarbeidet mellom de tre landene, sa president Biden.

Han viste til behovet for å sikre «fred og stabilitet» i regionen.

Biden, Morris og Johnson

USAs president Joe Biden kunngjør forsvarssamarbeidet 15. september. Australias statsminister Scott Morrison og Storbritannias statsminister Boris Johnson deltar på skjerm.

Foto: Brendan Smialowski / AFP

Splitter Nato-land

Frankrikes utenriksminister beskylder Australia for kontraktsbrudd og varsler oppvask.

Men sinnet retter seg altså først og fremst mot USA.

– Sånt gjør ikke allierte mot hverandre, sa utenriksminister Le Drian.

Han kaller den nye avtalen «en dolk. i ryggen». Også EU reagerer kraftig.

– Vi må overleve på egen hånd. Vi er forpliktet til å jobbe for strategisk uavhengighet, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell.

EU var ikke informert om avtalen på forhånd, mens Storbritannia var tatt inn i varmen som partner.

Josep Borrell, EU-sjef for utenrikspolitikk

EU-kommisjonen visepresident og utenrikssjef, Josep Borrell, sa i dag at han forstår Frankrikes skuffelse.

Foto: Francois Walschaerts / AFP

De fleste medlemslandene er også med i Nato. Når Frankrikes utenriksminister sier at dette minner mye om «Mr. Trump», er det uttrykk for en voksende uro for at heller ikke president Joe Biden bryr seg nok om sine allierte.

Kampen mellom demokratier og autokratier

President Joe Biden ser på Kina som sin hovedkonkurrent når det gjelder global makt.

– På min vakt vil ikke Kina klare å nå sitt mål om å bli det ledende landet i verden, det mest velstående landet i verden og det mektigste landet i verden, sa Biden i mars.

I en tale på G7-møtet la han vekt de demokratiske landenes ansvar.

– Vi er i konkurranse med, ikke utelukkende med Kina, ... men med autokrater og autokratiske regjeringer rundt om i verden. Vi konkurrerer med dem i et raskt forandrende 21. århundre.

Australia US Indo Pacific

AUSTRALIA: USA, Storbritannia og Australia har hatt etterretningssamarbeid siden den kalde krigen. Her gårsdagens videomøte sett fra den australske statsministerens side.

Foto: Mick Tsikas / AP

Men i Stillehavet handler det ikke minst om rå militærmakt, om hvem som skal dominere på havet.

Der har USA, Europa, Australia og en rekke asiatiske land hovedsakelig felles interesser. Bare ikke når det gjelder forsvarskontrakter.

– Frankrike leverte ikke

Det finnes gode grunner til at Australia valgte å samarbeide med USA og Storbritannia i stedet for Frankrike, mener seniorrådgiver Jo Inge Bekkevold ved Institutt for forsvarsstudier.

– Den konkrete foranledningen er at Frankrike ikke har greid å levere på avtalen de undertegnet med Australia i 2016, sier Bekkevold.

To tidligere australske statsministre, Kevin Rudd og Tony Albott, er uenige om mye. Men de mener at avtalen med USA og Storbritannia sikrer landet adgang til en helt nødvendig atomteknologi.

Franske Naval Group skulle bare levere dieseldrevne ubåter.

USAs herredømme utfordret

– Kina bygger en stor marine som utfordrer USAs tidligere herredømme til havs i regionen, USA blir gradvis skjøvet ut av Kinas nærområder, sier Jo Inge Bekkevold.

Maktforskyvingen har konsekvenser for USAs evne til å kunne flytte sine hangarskipsgrupper mellom Stillehavet og Det indiske hav.

Jo Inge Bekkevold

KINA-USA: – Kina bygger selv en større marine som utfordrer USAs tidligere herredømme til havs i regionen, og som gradvis skyver USA ut av Kinas nærområder, sier Bekkevold

– Atomubåtene vil få lengre rekkevidde enn de franske ubåtene, sa Australias statsminister Scott Morrison i forbindelse med lanseringen av forsvarssamarbeidet.

Ubåtene kommer ikke til å bli utstyrt med atomvåpen.

Kina: – Ekstremt uansvarlig

– Avtalen undergraver fred og stabilitet i regionen, sier talsmann for utenriksdepartementet i Beijing, Zhao Lijian.

Han mener den er «ekstremt uansvarlig».

Ifølge den kinesiske avisa Global Times kan ubåtavtalen gjøre Australia til et potensielt mål for kjernefysiske angrep.

Ifølge avisa Financial Times foreslo USAs president et snarlig møte med Kinas president Xi Jinping under en telefonsamtale sist uke.

Xi skal ikke ha ønsket å forplikte seg til noe møte.

SISTE NYTT

Siste nytt