Trykker på FNs største alarmknapp

– Det FNs generalsekretær António Guterres gjør nå, er å tvinge Sikkerhetsrådet til å ta stilling til rett og galt i en pågående krig, sier Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

– Det medfører at presset mot USA og Storbritannia vil øke. Og det er de to landene i Sikkerhetsrådet som fortsatt gir grønt lys til Israels krigføring midt i Gazas sivilbefolkning.

Det var onsdag at FNs generalsekretær António Guterres gikk til det uvanlige skrittet å skrive brev til FNs sikkerhetsråd, i henhold til artikkel 99 i FN-pakten.

Dermed trykket Guterres på den største alarmknappen han har, og utløste noe han aldri har gjort før som generalsekretær.

Så uvanlig er dette at det bare har skjedd eksplisitt i FN to ganger tidligere.

Humanitær katastrofe

Artikkel 99 gir generalsekretæren anledning til å gjøre sikkerhetsrådet oppmerksom på «enhver sak som etter hans mening kan true opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet».

Det gjør nå krigen i Gaza, mener Guterres.

«Vi står overfor en alvorlig risiko for en kollaps i det humanitære systemet. Situasjonen forverres raskt og er i ferd med å bli en katastrofe med potensielt irreversible konsekvenser, både for palestinerne og for fred og sikkerhet i regionen», heter det i brevet til de 15 sikkerhetsrådslandene.

Guterres anmoder Sikkerhetsrådet om å jobbe for å avverge en humanitær katastrofe i Gaza, og ber om våpenhvile.

Han får full støtte fra Egeland i Flyktninghjelpen.

– Det som skjer i Gaza er et blodbad blant helt uskyldige sivile. Etter to måneder med krig, er det langt flere døde barn der enn etter to år med krig i Ukraina, sier Egeland.

Han mener det er vesentlig å legge press på USA og Storbritannia slik Guterres gjør, men er usikker på hva som faktisk kommer ut av det.

Sjelden artikkel

I en tale til sikkerhetsrådet en måned inn i krigen siterte den palestinske FN utsendingen Riyad Mansour FNs tidligere generalsekretær Dag Hammarskjöld, som i 1954 sa: «FN ble ikke skapt for å bringe menneskeheten til himmelen, men for å redde oss fra helvete».

Mansour la til: – Å redde menneskeheten fra helvete i dag betyr for FN å redde palestinerne på Gazastripen

Det var nettopp den svenske generalsekretæren som i sin tid var den første til å ta i bruk artikkel 99 i Sikkerhetsrådet. Hammarskjöld mente det var nødvendig pga. Kongo-krisen i 1960. En periode med maktkamp og store uroligheter i den første republikken Kongo, det tidligere Belgisk Kongo.

Andre gang en generalsekretær eksplisitt tok i bruk dette verktøyet var i 1979 i forbindelse med Irans okkupasjon av den amerikanske ambassaden i Teheran og gisseltakingen av diplomater.

– Eksplisitt bruk av artikkel 99 er veldig sjeldent, noe som viser hvor alarmerende situasjonen på Gazastripen er, sier Gentian Zyberi, professor ved Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

– Dette er et siste forsøk fra FNs generalsekretær på å få Sikkerhetsrådet til å vedta en mer langsiktig eller permanent humanitær våpenhvile. Det er det han forsøker å oppnå ved dette.

Hvorvidt han vil lykkes, er Zyberi mer skeptisk til.

– Det kan legge press på medlemslandene i Sikkerhetsrådet til å ta stilling, men jeg kan ikke si om det vil skje. Jeg har ikke mye håp, etter å ha sett dem slepe føttene etter seg mens antallet ofre bare har økt.

Understreker alvoret

Jørgen Jensehaugen ved Fredsforskningsinstituttet PRIO er enig i at den sjeldne artikkelen understreker alvoret i situasjonen.

– Dette forteller oss hvor utrolig prekær situasjonen er i Gaza. Prekær både i hvor utstrakt voldsbruken er, og hvor ekstrem den humanitære situasjonen er. Og at dette er en spesifikk FN-katastrofe i den forstand at det er den krigen på jeg vet ikke hvor lenge at flest FN-ansatte er blitt drept. Dette er også et territorium der en FN-organisasjon er den desidert største tilbyderen av humanitær hjelp, sier han.

Før krigen trengte nesten 80 prosent av Gazas befolkning internasjonal humanitær hjelp, hovedsakelig fra FN.

– Det andre det forteller oss er den dype desperasjonen over handlingslammelsen i Sikkerhetsrådet, sier Jensehaugen.

Med sin vetorett i Sikkerhetsrådet og støtte til Israels krigføring, sitter USA med nøkkelen i denne fastlåste situasjonen, mener han. Men selv om artikkel 99 er et dramatisk grep, tviler han på at det vil ha avgjørende effekt på amerikansk politikk.

– Det vil dessverre ikke endre noe, men det vil legge mer press på USA. Det som skjer i Gaza er så stygt og brutalt, og det skjer så åpenbart med amerikanske våpen og støtte.

– Det er vanskelig å si hvor smerteterskelen for denne støtten går, men jeg tror vi skal tenke på artikkel 99 som en tunge til på vektskålen, men ikke nødvendigvis den avgjørende.

Pessimisme om løsning

Jensehaugen har ikke mye håp om en snarlig stans i krigføringen. Til det er den politiske situasjonen i Israel for kompleks, samtidig som støtten fra USA foreløpig ikke later til å avta.

– Jeg ser ikke hva det er som kan endre israelsk politikk for øyeblikket. Det er så mange faktorer som peker i retning av at de gjør nøyaktig som de vil her, sier han, og utdyper:

– Det ene er Hamas-angrepet i sin totale brutalitet og størrelsesorden. Ikke bare var det et så høyt dødstall, men tenker man på hva Israels DNA er, nemlig å beskytte jøder, og at dette var det største enkeltangrepet siden Holocaust, så har dette totalt utfordret hele identiteten til staten. Tanken er at dette må svares for, dette kan aldri skje igjen.

I tillegg skjedde angrepet i en kontekst der man hadde Israels mest høyreekstreme regjering noensinne, ledet av Benjamin Netanyahu som står i fare for å havne i fengsel hvis regjeringen kollapser.

– Han er avhengige av støtten fra høyreekstreme, og signalene derfra er at man må holde krigen gående, ellers er regjeringen ferdig, sier Jensehaugen.

Han ser heller ingen tegn på at støtten til krigføringen fra USA avtar, til tross for at stadig flere arabisk-amerikanske velgere sier de ikke vil kunne stemme på president Joe Biden i valget til neste år.

Kanskje er dette noe som etter hvert vil kunne legge mer press på regjeringen, men Jensehaugen er slett ikke sikker.

– Man klarer ikke engang å få Israel til å slutte å bombe. Jeg er fryktelig pessimistisk. Og jeg tror realistisk sett ikke Netanyahu har en endgame her.

USA med nøkkelen

Utenom en resolusjon i Sikkerhetsrådet, finnes enkelte andre måter å legge press på Israel.

– Men det er vanskelig å egentlig se for seg. Man kan skru på sanksjoner, hvis det er politisk vilje. Men det er ikke realistisk at det kommer til å skje eller at Israel vil la seg presse.

– Det er også mulig å ha tydeligere internasjonale rettssystemmekanismer, men Israel har ikke anerkjent noen av de domstolene, så det kommer ikke til å hjelpe her, sier Jensehaugen.

– Jeg tror likevel at artikkel 99, selv om man ikke ser en konsekvens av det, er et viktig grep av en generalsekretær å gjøre, for å vise at verden bryr seg, og at FN skal spille den rollen FN er tiltenkt. At man holder dette ikke bare på dagsordenen, men øverst på dagsordenen.

Også generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen mener USA og Storbritannia sitter med nøkkelen til våpenhvile, men virker lite villig til å bruke den.

– Både den amerikanske og den britiske nasjonalforsamlingen ser ut som de fortsatt er urokkelig i sin støtte til Israel. Uansett hva Israel faktisk gjør med barn, kvinner og andre uskyldige i Gaza, sier Jan Egeland.

Når ikke FNs alarmknapp virker, hva må da til?

– Benjamin Netanyahu sin krigsmaskin hører ikke på press fra verden. Det er kun hvis USA skrur igjen våpenhjelpen til Israel at det vil presse seg fram en våpenhvile. Det er dette det står og faller på, mener Egeland.

Hør også: