Derfor er USAs forhold til Israel så spesielt

Jobben med å få gjennom en ny militær støttepakke til Israel startet med en gang Biden landet i USA etter dagsturen til Israel.

Der uttrykket han sin fulle støtte til Israel, samtidig som han også var med å forhandle fram en avtale, som skal tillate at nødhjelp slippes inn i Gaza gjennom grenseovergangen Egypt kontrollerer.

Nå ber Biden kongressen om en sikkerhetspakke til Israel, og 100 millioner dollar til humanitær hjelp på Gaza og Vestbredden.

Det er flere på venstresiden i Bidens eget parti som mener USA gjør for lite for palestinerne, og for å stanse krigen.

Dagen etter USAs president returnerte hjem, holdt han en av de sjeldne talene til nasjonen fra pulten i det ovale kontor. Under talen sa han at Hamas og Russlands leder Vladimir Putin har ett felles mål:

– Hamas og Putin representerer ulike trusler, men har til felles at de ønsker å utslette en nabo som er et demokrati.

Biden frykter at konflikt og kaos sprer seg både i Midtøsten og resten av verden dersom Putin og Hamas ikke stoppes.

Det er ingen tvil om hvor USA står: Hamas-angrepet var ren ondskap, og Israel får full støtte.

Derfor er USAs forhold til Israel så spesielt

Minst 32 amerikanere ble drept da militante Hamas angrep Israel. Et titalls er savnet eller bortført. Det er flere grunner til at det som skjer i Midtøsten følges tett i Det hvite hus.

Før har USA bedt Israel vise måtehold og besinnelse når de svarer på angrep fra militante palestinere. Den oppfordringen kom ikke nå.

Israel skal få den hjelpen de ber om, har presidenten lovt.

USA står bak Israel

Joe Biden trekker historiske linjer og kaller Hamas' terror for det dødeligste angrepet på jøder siden holocaust.

I perioden 1938–1945 ble flere enn 6 millioner jøder drept under nazistenes folkemord.

USAs dype støtte til Israel har røtter fra andre verdenskrig og den kalde krigen.

Daværende president Harry Truman var den første internasjonale lederen som anerkjente staten Israel da den ble opprettet for 75 år siden.

• Midtøsten ble arena for kampen om innflytelse og militær rivalisering.
• Her var det oljereserver og viktige skipsleier som Suezkanalen.
• Israel var det eneste demokratiske landet i regionen.

Det tette båndet ble enda sterkere da Israel var i krig med naboland.

Siden seksdagerskrigen i 1967 har Israel vært det landet som samlet sett har fått mest penger fra USA for å beskytte seg mot trusler fra arabiske naboer.

Bare militært får høyteknologiske Israel overført over 35 milliarder kroner i året fra USA.

Det tilsvarer rundt 100 millioner kroner om dagen, som kan gå til innkjøp av ammunisjon og våpen til rakettskjoldet, for eksempel.

Folkelig støtte til Israel

Den israelske politiske lobbyen i USA er fortsatt mektig selv om folkets oppfatning er i endring.

Litt over halvparten av amerikanerne har et positivt syn på Israel.

Ifølge målinger fra Gallup sympatiserer demokrater for første gang mer med palestinere enn israelere. På ett år har sidebyttet økt med 11 prosentpoeng.

Før krigen brøt ut, svarte 49 prosent av demokratene at de støtter palestinere, mot 38 prosent for Israel.

Republikanere og uavhengige holder fortsatt en knapp på Israel.

Den politiske støtten er spesielt sterk på høyresiden, men varierer ut fra alder og religiøse oppfatninger, viser forskningsinstituttet Pews gjennomgang.

Venner og allierte

USA har aldri sviktet Israel, og USA vokter Israels rygg i FNs sikkerhetsråd.

Selv om kontakten har variert under forskjellige presidenter og regjeringer, er Israel den viktigste allierte i Midtøsten og en av USAs ekstra nære venner.

Noen mener kun Storbritannia, med «det spesielle forholdet» til USA, overgår Israels vennskap og samarbeid.

Forskjellige hendelser, som de omstridte rettsreformene nylig, gjorde at Det hvite hus uttrykte seg kritisk til demokratiutviklingen under Benjamin Netanyahu.

USA har også kritisert den israelske regjeringens utvidelser av de ulovlige jødiske bosettingene på Vestbredden.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ble ikke invitert til Bidens kontor i Washington da han deltok på FNs toppmøteuke i høst.

USAs utenriksminister Antony Blinken var også i Israel kort tid etter angrepet for å vise solidaritet.

Blinken brukte en uke i regionen, i et diplomatisk forsøk på å hindre at konflikten sprer seg.

USA er også trukket tettere inn i krigen siden amerikanske gisler er tatt og ført til Gaza.

Foreløpig ingen bakkestyrker

Det er ikke aktuelt å sende amerikanske soldater, ifølge myndighetene, men USA vil samarbeide med Israel på andre måter for å få løslatt gislene.

USA har flyttet verdens største hangarskip nærmere Israel i Middelhavet.

Også andre amerikanske militære kapasiteter, både skip og fly, er nå i Middelhavet for å avskrekke væpnede aktører i regionen fra å blande seg inn.

President Joe Biden sier at han har gjort det klart overfor Iran at landet må passe seg når spenningen stiger.

Iran støtter Hamas, også økonomisk, men Det hvite hus har ikke funnet koblinger til at Iran var direkte involvert i angrepet.

Irans religiøse overhode, ayatolla Ali Khamenei, har feiret og via en talsperson kalt Hamas-angrepet for en «stolt operasjon».

Jødiske forbindelser

Selv om bare 2,5 prosent av den amerikanske befolkningen oppgir å være amerikanske jøder, er det sterke følelser, familiære bånd, og, ikke minst kulturelle og økonomiske bånd.

Tidligere i år delte utenriksminister Blinken sin personlige historie om stefaren Samuel Pisar. Polske Pisar var det eneste familiemedlemmet som overlevde nazistenes folkemord på jøder.

Blinken sier at Hamas-bevegelsen ikke representerer det palestinske folks aspirasjoner.

USA samler støtte til Israel

Amerikanske presidenter har stilt seg bak forslaget om en tostatsløsning for å løse konflikten mellom Israel og palestinerne.

Det betyr at palestinerne får en egen stat ved siden av Israel, på okkuperte Vestbredden og i Gaza.

To stater var målet til Oslo-avtalen, som ble undertegnet for 30 år siden.

Likevel har ikke fredsforhandlinger vært prioritert på ti år.

President Donald Trump gjorde tilnærmingen vanskeligere da han flyttet USAs ambassade til Jerusalem og godtok jødiske bosettinger på Vestbredden.

Men signalet, også fra Trumps administrasjon, var fortsatt to stater side om side.

Joe Bidens fokus har vært normalisering mellom araberstater og Israel.

Bidens drøm er en historisk, utenrikspolitisk seier før neste vår.

Nå har krigen gjort at forsøkene på å få til en avtale mellom Saudi-Arabia og Israel er satt på pause.

Forhandlingene omfatter blant annet atomkraft, anerkjennelse av Israel og sikkerhetsgarantier for Saudi-Arabia.