Komiteen for et ansvarlig føderalt budsjett står bak studien, som viser at det først og fremst er på grunn av store og fordyrende skattekutt at underskuddet ville øke så enormt.
Ifølge studien ville Hillary Clintons planer, som blant annet innebærer skatteøkninger for å gjøre helsereformen mer sjenerøs, føre til en økning av gjelda på over 2000 milliarder kroner over ti år.
- Les også:
Om gjelden blir for stor, slik Trumps planer ville føre til, ville rentene øke ytterligere og føre til reduserte investeringer og lavere vekst, noe som til slutt ville ende i budsjettkrise.
Trumps skatteplan går blant annet ut på å redusere høyeste skatteprosent fra 39,6 til 25 prosent og høyeste bedriftsskatt fra 35 til 15 prosent. Det alene ville øke gjelda med 77.000 milliarder kroner over en tiårsperiode, ifølge studien.
Til sammen ville Trumps planer for skatt og budsjett øke USAs nasjonalgjeld på over 168.000 milliarder kroner til 127 prosent av USAs BNP innen 2026.
Clintons plan ville innebære at gjelda blir liggende på dagens 86 prosent av BNP.
- Les også: