Trump selger håp for 25 dollar

Capsen koster 25 dollar. Jeg kjøper en og prøver den på foran speilet. Den er knallrød med en tvunnet snor som pynt rett over bremmen. De hvite bokstavene er så tjukt og tydelig brodert fast at de aldri kommer til å falle av.

Dette er capsen som går som varmt hvetebrød. Det er solgt millioner av den her de siste åtte månedene. «Make America Great Again»-hatten vil nok bli stående som 2016-valgkampens store politiske suvenir.

Akkurat slik den blå T-skjorta med et maleri av Barack Obama og teksten «Hope», signert gatekunstereren Shepard Fariey, ble det i 2008.

Til kamp mot latterliggjøring

Denne uka kjøpte jeg altså en Trump-caps i Texas. Jeg skulle bruke den som en rekvisitt i reportasje i Dagsrevyen, og tenker at den kan brukes på Halloween i framtida.

Men hatten har en helt annen betydning for mange andre eiere.

For Jonathan som jeg møtte i Florida i januar, og for Donna i Fort Worth i Texas, for eksempel. De har trykket mottoet til mannen de ønsker som sin nye leder, til sitt bryst.

Jeg forstår ikke helt hva det betyr. Hva innebærer det å gjøre USA storslagent igjen?

– USA er blitt et land som sakker akter ut økonomisk, og vi blir latterliggjort ute i verden, forklarer Donna.

Jonathan Maney har i månedsvis reist rundt i sørstatene og solgt «Make America Great Again»-capser.

– Folk er frustrerte over at landet de elsker forsvinner mellom fingrene deres. Jeg låser døra mi om natta. Nå trenger vi en president som låser landet, forklarte han.

Raseri

Det voldsomme sinnet i millioner av amerikanere, som Donald Trump har brakt til overflaten, er uttrykk for minst to ting.

For det første, en reell frustrasjon over et samfunn som har sviktet mange økonomisk.

John Pohlman, som jeg møtte først i køen på et Trump-arrangement i Florida i januar, forklarte frustrasjonen slik:

– Jeg føler at økonomien ikke fungerer for meg. Jeg har aldri fått noe annet enn deltidsjobber der du tjener ni dollar i timen. Har jeg klaget på at noen var feil eller urettferdig, da har jeg bare blitt sagt opp.

Nå har Donald Trump bevist for John at det er OK å være forbanna, og si det som det er.

Ikke som Skandinavia

Det er lett for meg å sette meg på min høye skandinaviske hest, og si at det er mangelen på en samfunnskontrakt av typen vi har i Skandinavia, som øker forskjellene og gjør at så mange sakker akter ut.

Men USA er så mye større enn Norge. Bernie Sanders som utfordrer Hillary Clinton på den demokratiske siden, innrømmer selv at det ville ta tiår å innføre hans sosialdemokratiske ideer i praksis her.

USA har høyt entreprenørskap, og mange lykkes. Arbeidsledigheten er nå den laveste siden Obama overtok i 2009. Men de godt betalte industriarbeidsplassene kommer ikke tilbake mange steder.

Men de godt betalte industriarbeidsplassene kommer ikke tilbake mange steder. De har forsvunnet til Mexico eller til Kina, slik Donald Trump gang på gang forklarer.

Dette er ingen ny utvikling, den har pågått i 40 år. De rikeste er blitt rikere av globaliseringen. Også Donald Trump.

Men nå lover han altså å hente de utflaggede arbeidsplassene tilbake.

• Derfor dekker NRK USA-valet så tett

Made in China

Jeg tar en titt på merkelappen inni «Make America Great Again»-hatten. Der står det, forsyne meg: «Made in China».

Til Donald Trumps forsvar må det sies at det finnes en fabrikk 20 minutter sør for Los Angeles der capsene hans også blir produsert.

Men ingen forretningsmann ved sine fulle fem produserer klær i USA lenger. Det er altfor dyrt. Dessuten har sikkert etterspørselen blitt så stor at det var umulig å ta unna alt i California.

En patriotisk variant

Fabrikkene i California og Kina produserer forresten to versjoner av Trumps signaturartikkel. Den røde med hvite bokstaver som jeg har kjøpt, er bestselgeren. Den andre er kamuflasjefarget og har oransje bokstaver.

Kamuflasjehatten tar tak i den andre siden av det å gjøre USA storslagent igjen.

Verdens mektigste nasjon har de siste årene trukket sine styrker ut fra krigene i Irak og Afghanistan, og forhandlet fram en avtale om Irans atomprogram. Det er ikke mye storslagent ved det, mener mange Trump-tilhengerne.

Putin har vist muskler overfor Obama, men Donna og Jonathan synes slett ikke den hengslete presidenten deres har vist noen tilbake. Han vært utydelig og unnfallende overfor fiender, mener de.

– Det er nok fordi han egentlig er muslim, antyder en av dem.

Det er ikke bare lavt utdannede velgere fra arbeiderklassen som er redde for styrkeforholdet mellom USA og resten av verden. Det er også forretningsmenn og evangelisk kristne jeg har snakket med den siste uka.

I Dallas forklarte baptistpastor Robert Jeffress meg hvorfor Donald Trumps utenrikspolitikk vil være bedre for kristne amerikanere enn deres egen trosfelle Ted Cruz'.

– Det handler om å vise styrke overfor fiender, å bygge en mur som de utenfor ikke kan slippe igjennom. Slik beskytter man kristne i USA fra ytterligere marginalisering, mener Jeffress.

• Cruz er trolig farligere for USA enn Trump

Kampsang

Jeg begynner å nynne på en sang som de siste ukene har strømmet ut av høyttalerne på valgmøtene til samtlige av de republikanske kandidatene jeg har besøkt.

Det er countrysangeren Lee Greenwoods patriotiske hitlåt fra 1984 med den enkle tittelen «God Bless the USA».

Hvis jeg mistet alt jeg hadde jobbet for hele livet, og måtte starte på bar bakke med bare kona og barna mine, synger Greenwood. Da ville han likevel være svært takknemlig for at han bor nettopp her i USA.

Hvorfor det? Svaret dukker opp i refrenget:

Jeg er stolt av å være amerikaner, her er jeg i det minste fri, synger Greenwood, og takker soldatene som ga sitt liv for at han skulle få den friheten.

Men teksten reiser nye spørsmål. Hva innebærer det å være FRI for en amerikaner? Er det religionsfrihet og ytringsfrihet han synger om? Eller er det kapitalismen?

Har amerikanere flest økonomisk frihet? Mange av dem som knytter neven og løfter dem i været på Trumps valgmøter, er sinte fordi de ikke får endene til å møtes.

Kanskje føler de at Barack Obama har tatt fra dem den patriotiske friheten ved å ta i bruk diplomati i stedet for å gå i krig, samtidig som de ikke har fått det bedre økonomisk. Da føler de seg fremmedgjort og rammet på alle fronter.

Den økonomiske friheten dette samfunnet er tuftet på, lover at du kan nå så langt du vil, uten at staten stopper deg med høye skatter og avgifter. Men stadig flere når aldri så langt at de kan føle økonomisk frihet.

Ifølge Lee Greenwood er det heldigvis én ting ingen kan ta fra dem, uansett.

Flagget står fortsatt for frihet, og det kan de ikke ta fra oss, synger han.

Økonomisk patriotisme

Akkurat slike patriotiske følelser er dét republikanske politikere har forsøkt å vekke i folket i mange tiår. De har argumentert for kapitalisme og lave skatter, som en amerikansk verdi som henger sammen med patriotismen. Men de har solgt en praktisk økonomisk politikk som stort sett bare har hjulpet dem som allerede har penger.

Det er ikke disse rikeste som sendte barna sine i krigene i Irak og Afghanistan.

Det har heller ikke Donald Trump gjort. Men med alle sine mangler, klarer han i det minste å sette ord på det mange føler.

Det betyr ingenting for dem at han er milliardær. Han er jo villig til å bruke sine egne penger for å hjelpe dem. Og han tilbyr enkle løsninger som han mener skal bringe tilbake det storslagne ved Amerika.

Captain America

Det er langt mer enn capser å få kjøpt ved salgsboden der jeg kjøper den røde hatten.

Der ligger også T-skjorta med bilde av Trump utkledd som superhelten Captain America.

På tirsdag stemte tre ganger flere enn vanlig i de republikanske nominasjonsvalgene mange steder. Flertallet stemte på sin Captain America.

Tilbake står et skrekkslagent republikansk parti som i årevis har spilt Lee Greenwoods sang, og tenkt at grasrota stiller opp for dem uansett.

Nå må de ta innover seg at flagg og fedreland har fått en ny fanebærer.

• NRK Skole: Slik foregår nominasjonsvalg i USA