Hopp til innhold

Trolig maktskifte i Litauen

Opposisjonspartiene i Litauen er svært nær flertall i parlamentet etter dagens andre valgomgang.

 Algirdas Butkevicius

Den litauiske opposisjonslederen Algirdas Butkevicius avlegger stemme i Vilnius.

Foto: Mindaugas Kulbis / Ap

Resultater fra tre firedeler av stemmestedene gir Sosialdemokratene 38 av 141 plasser i nasjonalforsamlingen, inkludert mandater partiet sikret seg i første valgomgang 14. oktober.

Les også: Måling: – Seier for opposisjonen i Litauen

Det kan være nok til å danne regjering med støtte fra andre partier i nasjonalforsamlingen.

Sosialdemokratene og populistiske opposisjonspartier har vunnet dagens valg, Velgerne har fått nok av innsparingstiltakene til den sittende regjeringen.

Statsminister Andrius Kibilius leder det konservative partiet som likevel er blitt nest størt i valget, og ligger an til å få 32 mandater, ifølge uoffisielle resultater.

Regjeringsforhandlinger har startet

Sosialdemokratene, Arbeiderpartiet og det høyreorienterte Partiet for orden og rettferdighet begynte forhandlinger om et regjeringssamarbeid etter første valgomgang, men venter på dagens resultater før de eventuelt inngår en endelig avtale.

Opposisjonen vil bedre forholdet til Moskva som ikke har vært det beste siden Litauen ble uavhengig, skriver nyhetsbyrået AFP.

De vil også innføre en progressiv inntektsskatt og øke minimumslønnen.

– Det viktigste er å stimulere økonomien, sa Sosialdemokratenes leder Algirdas Butkevicius i valgkampen. Han blir trolig Litauens neste statsminister.

Politiske analytikere mener det blir vanskelig å innføre omfattende endringer i den økonomiske politikken, gitt Litauens stramme budsjett og dermed lite politisk handlingsrom.

Algirdas Butkevicius har vært finans- og kommunikasjonsminister i tidligere sentrum-venstreregjeringer, og er kjent som en nøktern politiker.

Ustabile regjeringer

Litauiske politikere har hatt problemer med å danne stabile regjeringer. Den nåværende er den første som har sittet en hel periode siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1990.

Regjeringen har gjennomført mer vidtrekkende sparetiltak enn EU-land har vedtatt, og har unngått devaluering og internasjonale hjelpepakker.

Den økonomiske veksten i 2010 var 1,4 prosent. Den økte til 6 prosent i 2011, og ligger an til å bli 2,5 prosent i år, men for få velgere har merket noe til veksten, mener politiske analytikere.

SISTE NYTT

Siste nytt