Ifølge valgdagsmålingen søndag kveld lå arbeiderpartiet an til en oppslutning på 19,8 prosent, mens sosialdemokratene, som trolig blir koalisjonspartner, så ut til å ha fått 17,8 prosent.
Sittende statsminister Andrius Kubilius' sentrum-høyreorienterte Fedrelandsunion måtte nøye seg med 16,7 prosent.
Dermed så det ut til at litauiske velgere som ventet hadde brukt stemmeseddelen til å protestere mot innstramninger og nedgangstider. Men det endelige valgutfallet blir ikke klart før etter andre valgomgang om to uker.
Forandring
Meningsmålinger før valget har tydet på at de konservative og deres liberale koalisjonspartnere som vant valget i 2008, neppe klarer å beholde makten.
– Jeg vil ha forandring. Jeg har lidd under krisen. Lønna mi ble kuttet, og mannen min mistet jobben, sa 36 år gamle Jurgita Kacinskiene til nyhetsbyrået AFP på valgdagen.
Venstresiden har lovet å innføre en lovbestemt minstelønn og en progressiv inntektsskatt. De vil også bedre forholdet til Russland som har vært relativt skrøpelig siden Litauen løsrev seg fra Sovjetunionen i 1990.
Nye kutt
Men en ny sentrum-venstreregjering kommer neppe utenom nye kutt, påpeker politiske analytikere. Hvis litauerne ikke fortsetter å holde økonomien i stramme tøyler, risikerer de å bli stengt ute fra de internasjonale lånemarkedene.
70 av nasjonalforsamlingens 141 medlemmer velges etter proporsjonalitetsprinsippet fra partilister. De andre 71 medlemmene velges i valgkretser, og med en andre runde 28. oktober om ingen sikrer seg tilstrekkelig flertall i første runde. Valglokalene stengte klokken 19 norsk tid søndag.