Hopp til innhold
Urix forklarer

Timingen på ballong-historien kunne knapt vært dårligere

Ballongen ble skutt ned. Nå må Kina og USA jobbe for at det samme ikke skjer med den skjøre dialogen dem imellom.

nn7jQvnppsg

Østkysten av USA. Den kinesiske ballongen ble skutt ned kort etter at den beveget seg ut over havet utenfor Sør-Carolina.

Foto: RANDALL HILL / Reuters

«Hva i hel ...», tenkte de kanskje i det kinesiske utenriksdepartementet da verden fikk vite at en kinesisk ballong seilte over Montana i USA.

Av alle utfordringer før det viktige besøket i Beijing, sto nok en «værballong» ganske langt ned på ønskelisten.

Det handler mest om timingen. USAs utenriksminister Antony Blinken var klar til å gå ombord i flyet til Beijing.

Kinas utenriksminister Qin Gang slipte på sine argumenter. Spisse nok til å markere et Kina som ikke lar seg diktere. Balanserte og åpne nok til å fremme dialog med amerikanerne.

Se URIX om dette temaet i NRK TV:

Var det en kinesisk spionballong USA skjøt ned, eller en værballong på avveie? Kan ballongen føre til ny konflikt mellom USA og Kina?

URIX: Var det en kinesisk spionballong USA skjøt ned, eller en værballong på avveie? Kan ballongen føre til ny konflikt mellom USA og Kina?

Har dårlig tid

For Kinas nye utenriksminister skulle besøket vært den store svenneprøven.

Det er det viktigste forholdet mellom to land i vår tid. Ordene, lett omskrevet, tilhører USAs president Joe Biden. Og presidenten snakker ikke bare om Kina og USA.

Økt spenning rundt Taiwan. Krigen i Ukraina. Militær opprustning og teknologikappløp.

Biden snakker om verden.

bHPBcphCMVg

Blinken ville være første utenriksminister fra USA som besøker Kina siden 2018.

Foto: STEFANI REYNOLDS / AFP

Hva betyr da ballongens reise og reisens brå slutt?

Allerede før ballongen tvang Blinken til å utsette besøket i Beijing, var ambisjonene lave. Skal de reparere skaden har de ganske dårlig tid.

Onsdag kveld var Nato-sjef Jens Stoltenberg på besøk hos Blinken. Han sa at han mener ballongen bekrefter et mønster i kinesisk politikk, nemlig at de trapper opp sine etterretningsaktiviteter.

Nato må forberede seg på det han kalte en «konstant trussel» fra kinesisk etterretning, og være klar til å beskytte seg mot dette.

Kinesiske ballonger har blitt observert over land på fem kontinenter, ifølge Det hvite hus.

Utfordringen er at Kina og USA har totalt ulike syn på hvordan forholdet dem imellom skal se ut.

Kinas agenda:

Fremme dialog og hindre at USA låser seg til en «blind anti-Kina-politikk».

Kina ønsker å fjerne amerikansk politikk som hindrer deres tilgang til globale markeder og avansert teknologi.

USA ønsker å koble Vesten av Kina på flere strategiske områder.

USAs agenda:

Inntrykket som fester seg er at president Bidens mål er i større grad å koble USA og Kina fra hverandre. Uten å destabilisere Asia og verden ytterligere.

Ifølge redaktør James Palmer i magasinet Foreign Policy skjer dette igjennom å gradvis kutte økonomiske bånd til Kina.

Den norske forskeren Jo Inge Bekkevold argumenterer – også han i Foreign Policy – for hvordan en ny kald krig kan bli vesentlig forskjellig fra den gamle.

Helt inntil det siste har Blinken høynet oddsen og skjerpet ordbruken.

Små brikker og store våpen

Nylig ble USA enig med Japan og Nederland om å nekte kinesiske selskaper å kjøpe maskiner til produksjon av avanserte databrikker.

Nederlandske ASML og japanske Tokyo Electronic og Nikon har teknologi til produksjon av avanserte databrikker, som Kina foreløpig ikke har.

Linjen de siste årene har vært at USA skal beholde en ledelse i utviklingen av databrikker. Nå sier Blinken at målet er til enhver tid å ligge to generasjoner foran Kina.

USAs begrunnelse for å nekte Kina brikkene er en uro for at de vil kunne bruke de minste og raskeste databrikkene til å utvikle mer avanserte våpen.

Øya midt i stormen

Verdens største produsent av databrikker er Taiwan. Øya som Beijing ser på som del av Kina og forbeholder seg retten til å gjenforene med fastlandet, med militær makt om nødvendig.

Les også «Silisiumskjold» kan redde Taiwan fra en kinesisk invasjon

Utsikt mot Taipei 101 fra Kuanyin-fjellet i Taiwan.

Xi Jinping har løftet gjenforeningen med Taiwan så høyt på sin personlige agenda, at det i politiske samtaler på hjemmebane er nær umulig for Kina å ta to skritt tilbake.

President Biden gjorde det i sommer klart at USA ikke kun vil yte Taiwan våpenhjelp, men også gå inn militært dersom Kina angriper øya.

Les også Svarte Biden litt for klart om Taiwan?

nN9VAsB14Rg

Lite spillerom i en sårbar tid

En krig mellom Kina og USA vil være totalt ødeleggende. Det vet Xi. Det vet Biden.

Å bygge en forsiktig dialog for å unngå krig var kanskje det eneste konkrete målet for utenriksministermøtet i Beijing.

Skal de redde dialogen, kan de ikke vente. Det blir ikke enklere fremover.

I begynnelsen av mars trer Folkekongressen sammen i Beijing. Det løfter alltid en gjenforening med Taiwan høyere opp på dagsorden i Kina.

I år er Folkekongressen ekstra følsom fordi Xi står i sluttfasen av en utskiftning av Kinas ledelse, inkludert den militære ledelsen.

I Washington gir den opphetede debatten omkring Kina mindre armslag for Blinken og Biden.

Den nye lederen for Kongressen i USA, republikaneren Kevin McCarthy, har sagt at han vil gjenta bedriften til sin demokratiske forgjenger Nancy Pelosi. Altså besøke Taiwan.

Pelosis besøk til øya i fjor sendte forholdet mellom Kina og USA til et bunnivå verden ikke har sett på flere tiår.

fRpopH5JKvs

Da Nancy Pelosi i august besøkte Taiwan reagerte Beijing med å sette i gang en godt planlagt og enorm militærøvelse. I flere dager var i praksis Taiwan omringet.

Foto: AP

Dårlig timing

Xi Jinpings neste besøk ut i verden kan være til Moskva. President Vladimir Putin har sagt at han ser frem til å møte sin kjære venn i Russland denne våren. Datoen for et mulig Xi-besøk til Russland er ikke kjent.

USA og Vesten håper ennå å få Kina til å ta avstand fra Russlands krig i Ukraina. Skal de klare å øve et minimum av press mot president Xi, er president Biden avhengig av å få Blinken til Beijing før McCarthy reiser til Taiwan og Xi til Moskva.

Et Kina som i løpet av våren flytter seg nærmere Russland vil gjøre alle samtaler vanskeligere. Inkludert de om Taiwan. USA vil ikke ha noe å gi.

Timingen på ballong-historien kunne derfor ikke vært så mye dårligere.

Værballonger kan spionere

Alle land spionerer. Stor land spionerer mer på hverandre enn andre. Det er ikke første gang en kinesisk ballong seiler over amerikansk jord. Det har skjedd før under Trump og minst en gang tidligere under Biden.

Kina ba først ba om unnskyldning og innrømmet eierskap til ballongen. I et forsøk på å redde Blinkens besøk sa de var et uskyldig uhell.

Talskvinnen for kinesisk UD sa at det var en værballong ute av kurs og ba USA om ikke å overreagere.

Det gir et klart hint om at det ikke var noe forsøk på å teste USAs vilje og tålmodighet før Blinkens besøk. Det gir kanskje også et annet hint. Xi ønsket Blinken til Beijing. Ballongen var neppe på Xis radar.

Mye av det som skjer videre vil avhenge av hva USA plukker opp av havet. En værballong kan også spionere. Hva vil vrakdelene fortelle USA? Hva vil USA fortelle verden? Vil USA levere tilbake vrakdeler? Kina har allerede fremmet krav om det.

j1dWlyg22cM

Et amerikansk helikopter sirkler over vrakrestene av den kinesiske ballongen på østkysten i USA.

Foto: LT. J.G. JERRY IRELAND / AFP

Da de forsiktige ordene ikke virket, skjerpet Kina retorikken.

Beijing kalte nedskytingen en overreaksjon. De sa at USA satte på spill det arbeidet begge land har lagt ned for å bedre dialogen. En protest ble overlevert den amerikanske ambassadøren i Beijing.

Er det ennå håp for at Blinken kommer til Beijing denne våren? Svaret er ja. Årsaken en positiv tvist på noe som skremmer mange.

MRN7xFyAjzc

Xi og Biden ble enige om å styrke dialogen i sitt første møte som regjeringssjefer under G20 på Bali i høst. Antony Blinkens besøk i Beijing skulle være en oppfølging av dette.

Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

Les også: Første håndtrykk siden 2017

Håpet ligger i katastrofen

Håpet ligger i katastrofe og krise. Eller rettere sagt i ønsket om sammen å avverge en katastrofal krig og klimakrise.

Verken Kina eller USA ønsker krig. Xi og Biden deler samme oppfatning om at global oppvarming er en trussel.

Begge har ennå to konkrete mål for et amerikansk utenriksminister-besøk til Beijing:

  • Å gjenopprette og styrke en direkte dialog mellom sine to lands militære.
  • Styrket dialog og samarbeid om klimautfordringer.

Klima under Xi og Biden blir dermed noe større enn «bare å redde verden». Det har verdi som en av få arenaer hvor de to landene snakker samme språk.

Ulike planeter, samme klode

Ut fra hva de ønsker og er villig til å gi hverandre, kan Kina og USA til tider kanskje lure på om de lever på helt samme planet.

Naturødeleggelser og krig vil minne dem om at USA og Kina, tross alle forskjeller, er stormakter på samme klode.

Det kan være en sunt for alle.

SISTE NYTT

Siste nytt