Svarte Biden litt for klart om Taiwan?

– Er du villig til å bli involvert militært for å forsvare Taiwan om det kommer til det?

– Ja, svarer Joe Biden.

– Virkelig?, spør reporteren.

– Ja, det er hva vi har forpliktet oss til, gjentar Biden.

Disse ordene falt på en pressekonferanse i Japan denne uken. Det er ikke første gang den amerikanske presidenten vekker oppsikt med en uttalelse om Taiwan.

Det er kun litt over seks måneder siden sist Biden sa at USA ville gå inn og forsvare Taiwan militært hvis Kina forsøker å ta øya med våpenmakt.

Bidens svar utløser tre spørsmål:

1. Er USAs president løsmunnet?
2. Sier Biden bare hva han føler er riktig?
   Eller:
3. Tester han ut et mulig skifte i amerikansk politikk?

USAs linje i Taiwan-spørsmålet er blitt døpt «strategisk tvetydighet». De vil være en sikker våpenleverandør til Taiwan, men har latt det henge i lufta om USA ville sette inn egne militære styrker dersom Kina angriper øya.

Todelt budskap

USA har to mål med sin tvetydighet:

Det ene er å ikke la Kinas militære ledere vite sikkert hva slags motstand de kan vente seg om de forsøker å ta Taiwan med makt. Det andre er å gi en beskjed til Taiwan: Øya kan ikke forvente at USA hjelper til hvis de helt på egen hånd erklærer uavhengighet.

Det er altså ikke nok om et klart flertall på Taiwan skulle ønske å ta et endelig adjø med Kina.

USA støtter offisielt at det kun er ett Kina, og dermed – som Norge, EU og det meste av verden – at Taiwan er del av Kina. De er likevel tydelige på at gjenforening mellom det kinesiske fastlandet og Taiwan skal skje fredelig og uten tvang.

Kina sier også at deres mål er en fredelig gjenforening. Taiwan ble til langt ut på 2000-tallet styrt av Kuomintang, det kinesiske nasjonalistpartiet. Da de tapte borgerkrigen i Kina i 1949 flyktet de til Taiwan.

Offisielt heter øya Republikken Kina (Taiwan). De som styrer Taiwan nå har uavhengighet som en stolpe i sitt partiprogram, men president Tsai har ikke gjort partiprogrammet til regjeringsprogram.

Les mer om de siste 70 årene på tvers av Taiwanstredet:

Offisielt mener altså ennå også regjeringen på Taiwan at øya er en del av Kina. Dette er det som kalles status quo. En stabilitet begge sider advarer hverandre mot å forstyrre.

Kina under Xi er noe nytt

Grunnen til at Biden nå sår mer tvetydighet inn i den «strategiske tvetydigheten», er Kinas autoritære utvikling under president Xi Jinping.

Kina bygger seg opp militært i Stillehavet og mer makt er samlet i Xis egen person. Politisk er ikke Kina et sted hvor USA ser seg tjent med en gjenforening.

Erfaringen fra Hongkong er at Taiwans demokrati vil få dårlige betingelser. Får Kina kontroll over øya, vil Kinas militære også få en sterkere og fremrykket posisjon ut mot Stillehavet. Derfor ønsker kanskje Biden å vri tvetydigheten litt til fordel for Taiwan.

«Nato i Asia»

Biden har kalt USAs forhold til Kina det viktigste i verden i dag. Det betyr ikke, som pressekonferansen viser, at Biden mener han må trå varsomt.

Kina reagerte med et forventet raseri og kunngjorde to dager senere at de hadde gjennomført en militærøvelse nær Taiwan. Dagen før gjennomførte de en militærøvelse med kampfly sammen med Russland nær Japan.

Da Biden møtte India, Japan og Australias regjeringssjefer i Tokyo dagen etter pressekonferansen, sa presidenten at den globale maktbalansen vil bli avgjort i Asia og Stillehavsregionen.

Dette var det andre møtet i den såkalte Quad-gruppen, eller «firerbanden» som de også er blitt kalt. Kina på sine side kaller denne nye løse alliansen for «Nato i Asia og Stillehavet». Ennå er det langt til en forsvarspakt tilsvarende Nato i Asia, men Kina tar ikke feil når de sier at Quad er en del av USAs forsøk på å demme opp for Kinas økte innflytelse og militærmakt.

«Dette handler om demokratier mot autoritære regimer», sa Biden. Japans statsminister Kishida sa at det som har skjedd i Ukraina aldri må få skje i Stillehavsregionen. De tok ikke ordet Taiwan i sin munn.

Mens Kina gjentatte ganger har understreket at Taiwan-spørsmålet ikke kan sammenlignes med Ukraina, er følelsen ganske annerledes blant mange av innbyggerne på Taiwan.

Sluttdokumentet etter Quad-møtet nevnte ikke i Kina, men Beijing trenger ikke tvile på at dette møtet handlet om dem.

Kina understreker at de kun har fredelige hensikter. Ofte gjentar Beijing at USA kun forsøker å opprettholde sitt hegemoni ved å holde Kina nede.

Både Kina og USA kan være enige om at tilliten dem imellom har vært bedre.

Taiwan kun en av mange øyer

Taiwan er den største av flere små øyer i Stillehavsregionen som kan snu opp ned på maktbalansen i Asia.

Salomonøyenes landmasse er ikke større enn Hedmark, men den lille, fattige øynasjonens havområde er stort. I mars inngikk Salomonøyene en samarbeids- og sikkerhetsavtale med Kina.

USA og Australia frykter at Kina i fremtiden kan bygge baser på øyer som er ganske nærme både Hawaii og østkysten av Australia.

Den nåværende avtalen skal allerede åpne for at Kinas marine kan legge til i Salomonøyenes havner.

Flere øyer kan også komme til å mene at de har mer å hente hos Asias nye stormakt. Øst-Timors nyvalgte president, Nobel fredprisvinner José Ramos-Horta har lovet å knytte tettere bånd til Kina.

I et møte på Fiji i neste uke vil Kinas utenriksminister Wang Yi foreslå et omfattende datakommunikasjon-, politi- og sikkerhetssamarbeid med over 10 ulike øynasjoner i Stillehavet. Det viser et dokument nyhetsbyrået Reuters har fått tak i.

Lederen for øynasjonen Mikronesia avviser forslaget, men det er kanskje bare en mager trøst for vestlige allierte.