Taliban har styrket sitt grep i Afghanistan de tre siste årene. Mens regjeringsstyrkene i november 2015 kontrollerte 72 prosent av landets 400 distrikter, har andelen nå falt til 55,5 prosent, viser rapporten fra SIGAR.
17 år etter at Taliban-regimet ble styrtet, og til tross for at det er brukt tusenvis av milliarder kroner på å bygge opp de afghanske sikkerhetsstyrkene, kontrollerer de fortsatt bare drøyt halvparten av Afghanistan.
De sivile rammes hardt når Taliban vinner frem i Afghanistan. Denne kvinnen bærer kisten til sin kjære som ble drept i selvmordsangrep fra Taliban.
Foto: NOORULLAH SHIRZADA / AFPI Uruzgan-provinsen har Taliban full kontroll over fire av seks distrikter, i Kunduz-provinsen fem av sju distrikter og i Helmand-provinsen ni av 14 distrikter.
Ingen løsning
President Donald Trump varslet for et år siden at han ville sende tusener av nye soldater til Afghanistan, men dette har ikke forhindret Taliban-opprørerne i å erobre stadig nye områder og den ytterliggående islamistgruppa IS i å feste grepet og gjennomføre en rekke selvmordsangrep.
I november 2017 sa Trump ifølge CNN at «På en eller annen måte vil problemene bli løst, jeg er en problemløser, og til slutt vil vi vinne».
President Ashraf Ghani har sagt nei til forhandlinger med Taliban i russisk regi. Det fikk flere av hans ministere til å gå i protest.
Foto: Rahmat Gul / APHvordan Trump vil løse problemet er fortsatt ikke klart. Og da USAs forsvarsminister Jim Mattis hadde samtaler med president Ashraf Ghani i Kabul i starten av september, signaliserte Mattis ingen ny amerikansk strategi for Afghanistan.
Kort tid før møtet mellom Mattis og Ghani hadde den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Mohammad Hanif Atmar, forsvarsminister Tareq Shah Bahrami, innenriksminister Wais Ahmad Barmak og øverste etterretningssjef Masoum Stanekzai gått av i protest fordi Ghani angivelig sa nei til forhandlinger med Taliban i russisk regi.
Den amerikanske generalen og sjefen for Nato-styrken, Scott Miller har selv fått føle utfordringene i Afghanistan på kroppen. Den 18. oktober hadde Taliban som mål å drepe Miller og politisjefen i Kandahar. Sistnevnte ble drept i angrepet, og den skuddsikre vesten reddet trolig livet til den amerikanske generalen.
Sivile og soldater drept etter et angrep av Taliban i Ghazni provinsen vest for Kabul. Her i kister på det lokale sykehuset.
Foto: Mohammad Anwar Danishyar / APRekordhøye sivile tap
Minst 50 personer ble drept og flere hundre skadd da landet få dager etterpå holdt valg på ny nasjonalforsamling. Taliban utførte nær 200 angrep mot ulike valglokaler.
Afghanistan holdt valg på ny nasjonalforsamling lørdag 20. oktober, men valget måtte på grunn av vold og kaos utvides med én dag. Taliban oppfordret i april til valgboikott. Gruppen truet med angrep og stengte veier over hele landet.
Foto: JAWED TANVEER / AFPEtter som Taliban fortsetter å utvide sitt territorium stiger dødstallene til de sivile. Bare de seks første månedene i år ble 1692 sivile drept. Det er rekordhøye tall ifølge United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA).
Totalt er over 110.000 mennesker drept siden 2001, blant dem minst 31.000 sivile. Krigen har også kostet 2.200 amerikanske soldater livet, mens USAs allierte har mistet 1.136 personer i perioden, blant dem ti norske soldater.
Styrkene svekkes
Regjeringsstyrkene som har til oppgave å forsvare det krigsherjede landet, sliter også med mangel på personell. Det kan ifølge rapporten fra SIGAR tyde på at opplæringsprogrammet som USA har finansiert med flere milliarder dollar ikke fungerer.
Det blir ikke gitt noen forklaring på hvorfor det mangler 40 000 i styrkene, men det er klart at mange politifolk og soldater er drept og opprørene fører til at mange beslutter å forlate styrken.
- LES OGSÅ
