Hopp til innhold

Sveriges beskjed til Putin: – Gi deg

Etter å ha reist til Gotland på kort varsel, kommer Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist med en klar melding til Russlands president. – Gi deg. La nasjonene være i fred. Ingen har rett til å bestemme over andre.

Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist på Gotland.

– Vi har transportert soldater og materiell hit, for å markere at Gotland er noe vi vil forsvare. Det er et signal, til våre partnere og til Russland, sier Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist.

Foto: Gro Holm / NRK

Den svenske øya Gotland har den siste uken havnet midt i den spente situasjonen som råder mellom Russland, Ukraina og Vesten.

Verden sperret øynene opp da det svenske militæret på fredag og lørdag sendte soldater, stridsvogner og pansrede kjøretøy over fra fastlandet – og lot soldater patruljere gatene.

Forsvaret gjorde det klart at Sverige var beredt.

Sverige forsvar

Svenske soldater patruljerte i helgen i gatene i Visby, den største byen på Gotland.

Foto: Karl Melander/TT / NTB

Tre russiske landgangsfartøy fra nordflåten var kommet til Østersjøen, og med ett var det seks landgangsfartøy i området – uten at noen visste hvorfor.

Mandag kveld seilte alle ut igjen, ifølge det svenske forsvaret.

Hendelsen fikk uansett de sikkerhetspolitiske bjellene til å ringe i Sverige.

Fartøyene i Østersjøen ses i sammenheng med kravene som Russland har stilt USA og Nato, og som har fått store deler av Europa på tå hev.

Den svenske forsvarsministeren er usedvanlig klar i sin beskjed til den russiske presidenten, Vladimir Putin.

– Gi deg. Legg bort alt dette. La nasjonene være i fred.

Følg internasjonale lover og folkeretten. Ingen har rett til «å sette seg» på noen andre i internasjonal sammenheng. Respekter nasjonenes rett til suverenitet, sier den svenske forsvarsministeren til NRK.

Russisk ilandføringsskip avbildet i Østersjøen 11. januar 2021.

Det svenske forsvaret tok 11. januar bilder av ett av de russiske landgangsfartøyene som var på vei inn i Østersjøen.

Foto: SWEDISH ARMED FORCES / Reuters

Den strategiske øya

Gotland er Sveriges største øy. Og den mest strategiske, der den ligger midt i Østersjøen.

Den som kontrollerer Gotland, kontrollerer luftrommet over Østersjøen og sjøveiene inn. Noe som igjen påvirker den samlede sikkerhetssituasjonen i området, forklarer Peter Hultqvist.

På den ene siden av Gotland ligger østkysten av Sverige. På den andre siden de tre baltiske statene, Estland, Latvia og Litauen. Litt lenger unna; Finland, Polen og Russland, inkludert enklaven Kaliningrad, hovedbasen for den russiske Østersjøflåten.

Forsvarsministeren peker på at hvis noe skjer med Gotland, vil det ha stor betydning for flere land.

– Vi markerer at Gotland er noe vi vil forsvare. Det er et signal, til våre partnere, men også til Russland, sier Hultqvist.

Midt i stridens kjerne

Det er ikke første gangen den svenske øya føler på at den ligger midt i et internasjonalt spenningsfelt.

I 1808 invaderte Russland øya. Under Krimkrigen (1853–1856) lå britiske krigsfartøy i havnen i to år, for å hindre russerne i å passere.

Under første verdenskrig ble den mottak for flyktninger, som tok seg over fra Baltikum. Og under den neste krigen som fulgte – andre verdenskrig – kunne innbyggerne se blitsregnet fra angrepene på den andre siden av Østersjøen.

Da den kalde krigen var på sitt kaldeste i Europa, var det en stor militær tilstedeværelse på Gotland. Fem regimenter med 25.000 soldater skulle forsvare den 3001 km² store øya med rundt 60.000 innbyggere.

I 2005 ble militærbasen lagt ned. Trusselen fra øst ble vurdert som langt mindre etter at den kalde krigen var over.

I 2016 startet oppbyggingen av den militære kapasiteten igjen.

Frykten for at Russland skulle bruke makt mot de tre tidligere sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya spredde seg til nabolandene.

Nå er det frykten for at Russland skal angripe resten av Ukraina, som har fått alarmen til å gå på nytt.

Pansrede kjøretøy i Visby på Gotland.

På veiene kunne man se både stridsvogner og pansrede kjøretøy.

Foto: Karl Melander / AP

Sikkerhetshodepine i Europa

Russland krever at Nato må trekke tilbake muligheten for at Ukraina kan bli medlem av forsvarsalliansen og forlanger at den ikke skal utvides med nye land.

Dette får i så fall konsekvenser for Sverige og Finland, som ikke har medlemskap, men partnerskap.

Russland sier også at Nato må trekke tilbake våpen og styrker fra medlemsland i Øst- og Sentral-Europa. Rundt Østersjøen vil dette gjelde Polen, Litauen, Estland og Latvia.

Dette er ikke bare en trussel mot Sverige eller Ukraina, men trussel mot hele den europeiske sikkerhetsordningen, sier Peter Hultqvist om de russiske kravene.

Det er viktig at hele Europa, Nato, EU og USA er enige om at kravlisten som Russland har kommet med, er uakseptabel. At man holder sammen og avviser kravene, sier Hultqvist.

Vladimir Putin

Russlands president Vladimir Putin krever at Nato må si nei til nye medlemmer og må trekke tilbake sine posisjoner i en rekke land.

Foto: POOL / Reuters

Ikke aktuelt med Nato nå

Forsvarsministeren er sterkt imot at Russland prøver å bestemme over andre lands Nato-tilknytning. Men han motsetter seg også presset fra svenske borgerlige partier.

De mener Sverige bør droppe alliansefriheten og søke medlemskap i Nato så fort som mulig.

Forsvarsministeren mener dette er en beslutning landet ikke kan ta over natten, selv om Russland rasler med sablene i nærområdet.

Når det gjelder grunnleggende sikkerhetspolitiske doktriner må man ha stabilitet. Det er ingenting man kan endre fra den ene dagen til den andre, sier Hultqvist.

Han legger vekt på at Sverige har omfattende militært samarbeide med andre land, og derfor uansett ikke står helt alene.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt

Denne videoen skal vise en drone fra det ukrainske forsvaret slippe en granat på russiske styrker utenfor Kharkiv.

Slipper håndgranater fra minidroner

Nye videoer viser at små droner utstyrt med lette granater blir brukt i krigen i Ukraina. Disse blir først og fremst brukt som propaganda, mener ekspert Ole Jørgen Maaø fra Luftkrigsskolen.