Gotland er den største øya i Sverige. Tidligere var det fem regimenter her, og 25 000 soldater sto klare til å forsvare øya. Men i 2005 var alt lagt ned. Det var ikke lenger behov for dem, trodde man.
Nå bygges det opp en styrke på 300 mann midt i Østersjøen.
Dersom Russland vil slå til mot Baltikum, vil Gotland kunne bli helt sentral:
– Ved å ta Gotland ville russerne kunne bygge en slags mur mellom Nato og Baltikum. Nato ville ikke kunne komme sine allierte til unnsetning, sier tidligere brigadesjef på øya og forsker ved det kungliga Krigsvitenskapsakademiet, Karlis Neretnieks.
– Den som kontrollerer Gotland kontrollerer sjø- og luftveiene i Østersjøen, sier forsvarsminister Peter Hultqvist, som har fremskyndet den militære tilstedeværelsen.
Kan ikke lenger forsvare seg
Det er ikke lenge siden Sverige kunne ha stått imot et slikt angrep som en sterk militærmakt utenfor Nato, men etter den kalde krigen er 90 prosent av hæren lagt ned, og 80 prosent av flyvåpenet og marinen.
– Det var et ekstremt eksempel på historieløshet. De fleste europeiske stater har skjønt at det kan bli krig igjen. Men Sverige, som har levd i fred i 200 år, ble truffet av total blindhet.
– Er Sverige i en stilling der man kan forsvare landet?
– Nei.
- Les også: Svenske sivilmyndigheter trenes for krig
–Ikke rom for naivitet
Midlertidige styrker er stasjonert på øya inntil de permanente er på plass.
I et skogholt øver soldatene på å slå tilbake en fiende.
Mens de trener på å møte en fysisk inntrenger, opplever Sverige stadig oftere såkalt cyberangrep, eller datainntrengning, som de mener russerne står bak.
– Det er en realitet som innebærer at vi må styrke vår mulighet til å beskytte oss. Det finnes ikke rom for naivitet i dag, sier Hultqvist.
Kan ikke regne med hjelp
Innbyggerne på Gotland er glade for at Forsvaret er tilbake på øya:
– Ingen trodde at det kunne bli krig igjen da Forsvaret dro. Nå mener vi som bor på øya at det er viktig at man igjen beskytter oss, sier Björn Höglund.
Innbyggerne har levd tett på kriger og konflikter i Østersjøen gjennom alle tider. Russerne invaderte øya i 1808, og under Krimkrigen lå britiske krigsfartøy i havnen her i to år for å hindre russerne i å passere. I Første verdenskrig kom flyktninger over fra Baltikum, og under Andre verdenskrig så man blitsregnet fra angrep på den andre siden av Østersjøen.
På militærøvelsen er det full retrett. De klarte ikke å tvinge tilbake inntrengeren i dag. Svenskene frykter for at de kan bli stående alene om det også skjer i virkeligheten:
– Sverige er verre stilt enn Norge, som kan regne med hjelp fra sine alliansepartnere i Nato. Det finnes ingen som har lovet oss hjelp på noe vis. Til en viss grad er vår situasjon verre enn den var under den kalde krigen, for da hadde vi ihvertfall et sterkt forsvar å lene oss på, sier Neretnieks.