FNs sikkerhetsråd ga mandag uttrykk for «alvorlig bekymring» over rapportene om drap, seksualisert vold, antenning av hus og andre rettighetsbrudd som «også er utført av Myanmars sikkerhetsstyrker» mot den muslimske rohingya-minoriteten.
Siden slutten av august er over 600.000 rohingyaer drevet på flukt over grensen til nabolandet Bangladesh, noe som har utløst en humanitær krise.
FN har slått fast at rohingyaene er utsatt for etnisk rensing i delstaten Rakhine, og ledere som Frankrikes president François Macron og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan anklager Myanmars regjeringshær for folkemord.
Hærledelsen avviser anklagene og hevder at militæroffensiven i Rakhine kun er rettet mot rohingya-opprørere.
- Les også: Suu Kyi besøker konfliktrammede Rakhine
– Overser faktum
Myanmars de facto leder Aung San Suu Kyi avviser også kritikken og hevder at Sikkerhetsrådet «overser det faktum at problemene Myanmar og Bangladesh nå står overfor kun kan løses bilateralt – og på vennskapelig vis – mellom to gode naboer».
Uttalelsen kan «potensielt gjøre alvorlig skade på de bilaterale forhandlingene mellom de to landene», hevder hun videre.
Aung San Suu Kyi har fått hard internasjonal kritikk for ikke å ha stanset regjeringsstyrkenes offensiv i Rakhine og for ikke offentlig å ha tatt avstand fra overgrepene mot rohingyaene.
- Les også: – De drepte mine foreldre
– Seg selv å takke
Aung San Suu Kyis støttespillere mener at hun ikke kan lastes for håndteringen av rohingya-krisen og viser til at hun har liten om noen makt over Myanmars mektige militære.
Kritikerne mener hun både kunne og burde ha brukt sin moralske posisjon som fredsprisvinner og hyllet leder til å ta et oppgjør med den uretten den muslimske minoriteten utsettes for i det buddhist-dominerte Myanmar.
I en tale i september antydet hun også at rohingya-flyktningene hadde seg selv å takke for det uføre de har havnet i, og hun hevdet også at rapportene fra Rakhine var overdrevne.
- Les også: – Før hadde vi et godt liv. Nå har vi ikke mat eller klær
- Les også: WHO frykter kolera i rohingya-leire i Bangladesh
Stats- og rettsløse
Rohingyaene ble fratatt statsborgerskap i Myanmar i 1982 og er dermed statsløse. Myndighetene fastholder at de er ulovlige innvandrere fra Bangladesh og nekter dem de fleste rettigheter.
Rohingyaene i Myanmar får ikke fritt praktisere sin religion, de har begrenset bevegelsesfrihet og de får ikke arbeide som lærere eller leger. De har også begrenset tilgang til helsevesen, mat og utdanning, og FN ser på dem som en av verdens mest forfulgte minoriteter.