NRK Meny
Normal

Suu Kyi besøker konfliktrammede Rakhine

Myanmars leder Aung San Suu Kyi har ankommet Rakhine i sitt første besøk til den myanmarske delstaten siden offensiven fra regjeringsstyrker tidligere i år. – Hun gjør det for å styrke sin makt i forhold til militæret mener forsker.

MYANMAR-UNREST-REFUGEES-SUU KYI

Myanmars sivile leder Aung San Suu Kyi har ankommet Rakhine i sitt første besøk i den myanmarske delstaten

Foto: STR / AFP

Suu Kyi er i Sittwe, og hun vil dra til Maungdaw og Buthiduang også, bekrefter en offisiell tjenestemann.

– Det vil bli en dagstur, sier talsmann for regjeringen Zaw Htay til nyhetsbyrået AFP. Htay ville av sikkerhetshensyn ikke avsløre Suu Kyis planer for besøket.

Regjeringen har ifølge AFP uttalt at en plan er underveis for å få hjem rohingya-muslimene som har flyktet fra volden.

TOPSHOT-MYANMAR-BANGLADESH-REFUGEE-ROHINGYA-UNREST

En Rohingya landsby blir brent ned 7. september, etter at Aung San Suu Kyi sa volden hadde stoppet. På bildet bærer uidentifiserte menn kniver mens de går forbi det brennende huset. Mennene ble sett av journalister som var med på en tur for media arrangert av myndighetene.

Foto: STR / AFP

Etnisk rensing

FN har anslått at 582.000 rohingya-muslimer har flyktet til Bangladesh fra sine hjem i Myanmar siden 25. august. Da begynte sikkerhetsstyrkene det de hevder var en offensiv som svar på flere voldelige angrep fra militante opprørere i området. Hæren nektet for at sivile var målet.

Flyktninger fortalte en annen historie, om drap, voldtekter og hele landsbyer som brennes ned.

FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra'ad Al Hussein uttalte at militærets framferd i de rohingya-bebodde områdene framsto som et forsøk på å tømme landet for rohingyaer, og kalte situasjonen «et skoleeksempel på etnisk rensing».

Posisjonering av makt

Landets sivile leder Aung San Suu Kyi er blitt kritisert for ikke å ha grepet inn mot de militære under offensiven i Rakhine-provinsen. Hun sa i en tale i september at flyktninger med bekreftet statsborgerskap vil bli sluppet inn igjen i Myanmar.

Marte Nilsen, forsker ved Institutt for fredsforskning med Myanmar som spesialfelt, sier til NRK at dagens besøk av Aung San Suu Kyi i Rakhine først og fremst må sees på som en posisjonering i forhold til militæret i landet.

Marte Nilsen

Marte Nilsen, forsker ved Institutt for fredsforskning mener dagens overraskende besøk av Aung San Suu Kyi i Rakhine først og fremst handler om maktposisjonering fra Suu Kyi sin side.

Foto: Prio

– Aung San Suu Kyi ønsker med dette å vise at det er hun som er landets rettmessige leder. Dagens besøk handler først og fremst om maktforholdene i landet.

– Jeg var i Myanmar i forrige uke og det verserer mange rykter rundt sikkerheten til Suu Kyi og at det kan være grunnen til at hun ikke har dratt før, sier Nilsen.

Alvorlige konsekvenser

Myanmars støttespillere internasjonalt må ifølge nyhetsbyrået AFP gå forsiktig frem for å ikke undergrave Aung San Suu Kyi sin svake sivile regjering på et tidspunkt der landet har vært gjennom tiår med autoritært styre. Likevel har land som USA advart Myanmar om potensielle konsekvenser de står ovenfor dersom de ikke tar opp krisen med rohingya-muslimene.

Ifølge USA risikerer Suu Kyi at landet trekker til seg internasjonale terrorister, skremmer vekk investorer og i siste instans stopper landets overgang til demokrati.

– Aung San Suu Kyi burde vært i Rakhine i august da det smalt. Nå er det viktig at hun prøver å normalisere forholdet til rohingya-muslimene. Interne forhold i Myanmar er også slik at det er stor forståelse blant folk flest rundt militærets handlinger i Nord-Rakhine. Sier forsker Marte Nilsen til NRK.

  • FORSTÅ KONFLIKTEN
    Hva er det som egentlig skjer i Myanmar og hvorfor gjør ikke Aung San Suu Kyi noe for å stanse volden?
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt