Sultne venezuelanere krever forandring

– Hæren står samlet, og bekrefter sin betingelsesløse lojalitet til presidenten, sa forsvarsminister Vladimir Padrino til Maduro-tilhengere, som hadde samlet seg utenfor presidentpalasset mandag.

Opposisjonen i landet har de siste dagene oppfordret hæren, som har vært en viktig støttespiller for president Nicolás Maduro, til å vende seg mot presidenten.

Oppfordringen kommer på bakgrunn av uføret landet har havnet i, og opposisjonen gir Maduro skylden for at store deler av befolkningen mangler mat og medisiner.

Maduro-dietten

Mangelen på mat er så prekær at store deler av befolkningen gått kraftig ned i vekt. En levekårsundersøkelse fra i fjor (ENCOVI 2016) viser at en stadig større del av befolkningen sliter med fattigdom, skriver CNBC.

Levekårsundersøkelsen viser at 75 prosent av befolkningen har, i gjennomsnitt, gått ned 8,7 kilo i vekt.

• Les også: Fem drept i Venezuela

Nedgangen har fått kallenavnet Maduro-dietten etter presidenten, og selv om dietten har ført til at mange har kuttet på inntaket av sukker og kjøtt, sliter store deler av befolkningen med å få i seg nok mat.

Hele 9,6 millioner mennesker i landet spiser to, eller færre, måltider per dag, og bare 78 prosent oppgir at de spiser frokost.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom noen av de største universitetene i landet, og flere ikke-statlige organisasjoner.

Men venezuelanere sliter ikke bare med matmangel. Arbeidsledighet og en skyhøy inflasjon har ført landet til et bristepunkt. De siste tre ukene har opposisjonen klart å mobilisere flere tusen mennesker til store demonstrasjoner over hele landet.

– Jeg er skrekkelig bekymret for at dette kan ende med noe helt grusomt. Myndighetene mister grepet og samfunnet er blitt svært polarisert, sier Vegard Bye.

Han har i flere tiår fulgt den politiske utviklingen i Latin-Amerika tett. Bye er svært bekymret for konsekvensene av en mulig militær innblanding, og hva som kan skje dersom de ikke står samlet.

– Da kan det gå riktig galt.

Folkeavstemning

Opposisjonen i Venezuela kjemper for en folkeavstemning for å avsette Maduro før hans presidentperiode utløper i 2019.

De har varslet nye protester onsdag, og har oppfordret så mange som mulig til å delta på «alle protesters mor». Samtidig har Maduros tilhengere oppfordret til en egen motdemonstrasjon.

Presidenten som foreløpig kan puste lettet ut etter at forsvarsministeren mandag uttrykte sin lojalitet til ham, har beordret hæren ut i gatene.

• Les også: Det nye Cuba

Han ber hæren om å forsvare den såkalte bolivarianske revolusjonen som hans forgjenger Hugo Chávez, startet i 1999.

Maduro vant folkets tillit etter Chávez' død med knapp margin i presidentvalget i 2013. Ikke siden 1968 hadde det vært et så tett løp i presidentvalget.

– Maduro hadde ikke den samme karismaen som sin forgjenger, og mange var i tvil om hans evner til å føre Venezuelas «bolivarianske revolusjon» videre. At oljeprisen raste, har heller ikke hjulpet Maduro i å holde arven etter Chavez levende, sier Bye.

Splittet opposisjon

Da opposisjonen barket sammen med politiet forrige søndag, var det den fjerde store protestreaksjon den uken mot Maduro. Bakgrunnen for søndagens protest var at regjeringen før helgen vedtok å stenge opposisjonsleder Henrique Capriles ute fra å stille til valg de neste 15 årene, angivelig på grunn av «uregelmessigheter» under hans tid som guvernør i delstaten Miranda.

Capriles har siden presidentvalget i 2013 kjempet i motvind for å komme i posisjon. Innad har han måttet forholde seg til den mer omstridte opposisjonspolitikeren Leopoldo López.

– Mens Henrique Capriles har stått for en moderat linje, har Leopoldo Lopez valgt en mer radikal og uforsonlig linje der man blant annet ikke har villet anerkjenne Chavez og Maduro som legitime presidenter, på tross av at de har vunnet valg.

– Nå virker den store motsetningen mellom Lopez og Capriles å være noe redusert, der Capriles er på vikende front i sine forsøk på å holde dialogen gående, sier Vegard Bye.

Det gir håp om at en politisk løsning kan være mulig, men mange tegn peker i motsatt retning.

– Holdningene i samfunnet er så uforsonende, og motsetningene så store. Det som gjør at folket ikke støtter mer opp om Capriles, selv om de lider, er at mange opplever at han representerer den gamle eliten. Denne eliten kjennetegnes av sitt hat mot vanlige folk, og sin totale nedvurdering av vanlige mennesker, sier Vegard Bye.

Arven etter Chavez

Ifølge statsviteren gjorde Chávez det fattige folkeflertallet i Venezuela til sentrum for sin politikk, og han oppnådde betydelig omfordeling både i landet og regionen.

– Han ga de fattige en ny tro på seg selv. De fikk subsidier og en følelse av politisk relevans de aldri hadde hatt før. Han ga dem blant annet helse, utdanning, land og eiendomsrett, sier Bye.

Problemet var at den økonomiske modellen ikke var bærekraftig. Han regnet ikke med et fall i oljeprisen, og han klarte ikke å bekjempe den enorme korrupsjonen som gjennomsyrer landet.

– Korrupsjonen spredte seg som kreft, sier Bye.

Cuba spiller en nøkkelrolle

President Maduro er tidligere bussjåfør og fagforeningsaktivist. Han styrer nå ved dekret, har oppløst nasjonalforsamlingen og står overfor sin største krise siden han ble valgt til president. Selv hevder han at landets problemer i stor grad skyldes USA, som han mener blander seg inn i Venezuelas affærer.

• Les også: Piratgjenger med desperate fiskere herjer i kriserammede Venezuela

– Maduro spiller på dette spøkelset i sin retorikk, selv om USA under Trump ennå ikke har fått på plass en ny utenrikspolitisk ledelse. Vi har sett de siste dagene at Trump er villig til å bruke makt og kan ta en spontan beslutning, men han vil nok ikke få med seg de andre Latin-Amerikanske landene på et militært eventyr i Venezuela, sier Bye.

Statsviteren mener Maduro får de viktigste sikkerhetspolitiske rådene fra Cuba, og at dersom USA går inn for en handelsboikott, vil det få store konsekvenser for Cuba, som er uløselig knyttet til Venezuelas oljerikdom.

– En slutt på oljeleveransene fra Venezuela og inntektene fra titusener av leger og andre eksperter vil være en katastrofe for cubansk økonomi, sier Bye.

– Spørsmålet er dermed også hvilken linje Trump vil føre overfor Cuba. Vil han fokusere på handelsmuligheter, eller bruke en antikommunistisk retorikk?