Streikelederen

Stockholm 20. august 2018

En ung jente i blå hettegenser setter fra seg den lilla skolesekken sin utenfor Riksdagen, ved Mynttorget. Hun setter opp et hjemmelaget skilt med påskriften «Skolestreik for klimaet». Der blir hun sittende alene.

Samme sted 15. mars 2019

Fra Mynttorget høres lyden av tusenvis av skoleungdommer som roper «Greta, Greta». Verden rundt demonstrerer millioner av andre skoleungdommer denne dagen for sin egen fremtid. Jenta med den lilla skolesekken er nominert til Nobels fredspris og har tatt verdensledere i skole.

Hvordan klarte en 15 år gammel, introvert svensk jente med Aspergers syndrom å bli et ikon for en verdensomspennende ungdomsbevegelse på bare sju måneder?

Depresjon

Allerede som sjuåring begynte Greta Thunberg å kjenne på en gryende frykt i kroppen. Hun hadde til da trodd at naturen var noe som alltid hadde vært og alltid ville være der. Men nå hadde hun begynt å sette seg inn i klimaendringene. Hun beskriver seg selv som en nerd som leste alt hun kom over om temaet.

På skolen viste læreren filmer om plast i havet og sultne isbjørner. Greta gråt seg gjennom filmene og bildene festet seg i hodet hennes.

Det skremte henne.

Så mye at hun som 11-åring gikk inn i en depresjon. Kiloene raste av den lille kroppen. Hun sluttet å spise og orket ikke gå på skolen. Hun snakket ikke på to måneder og holdt frykten for seg selv.

Hun tvilte på sin egen og sine fremtidige barns fremtid.

Foreldrene ble prøvekaniner

Gretas foreldre, operasangeren Malena Ernman og skuespiller og forfatter Svante Thunberg, forsøkte som foreldre flest å ta seg av datteren sin.

Gradvis åpnet hun seg og inkluderte foreldrene i bekymringene sine.

– Jeg viste dem rapporter og grafer og etter en stund begynte de faktisk å lytte til hva jeg sa og forstod meg, forteller Thunberg til The Guardian.

Thunberg sier diagnosen hennes gjør at hun ser verden i svart/hvitt og har vansker med å legge ting fra seg når hun først har begynt å interessere seg for noe.

Det fikk foreldrene merke.

Den standhaftige jenta klarte å få hele familien til å legge om livsstilen.

Hun fikk mor, far og søster til å slutte å fly. Og familien på fire ble veganere.

– Med årene gikk jeg tom for argumenter. Hun forandret oss og nå forandrer hun mange andre mennesker, sier faren til avisen.

Selv mener hun at det er de faktiske forhold og ikke hennes egne overtalelsesevner som får folk til å snu.

– Jeg bare viste foreldrene mine fakta og fikk dem til å lese bøker. Da innså de selv at dette ikke var bærekraftig og de følte seg skyldige, sier hun.

Noe nytt hadde våknet til live i Greta. Hun så at hun kunne gjøre en forskjell blant sine nærmeste. Kanskje kunne hun gjøre mer? Hun var på vei ut av depresjonen.

Sommeren i fjor husker vi som en varm og solrik affære. I Sverige herjet skogbrannene for fullt.

Da sommeren var på hell og barna skulle tilbake på skolen, stod Gretas pult tom.

– Jeg tenkte at nok var nok. Jeg satte meg ned foran Riksdagen. Jeg skolestreiket for klimaet.

Internasjonal oppmerksomhet

Inspirasjonen hentet hun fra de overlevende etter skolemassakren i Parkland i Florida i fjor. Der skulket ungdommene skolen og gikk ut i gatene for å kreve strengere våpenlover.

Hun satt på torget fra 08.30 på morgenen til 15 på ettermiddagen, en vanlig skoledag.

– Den første dagen var jeg alene, men allerede på dag to sluttet folk seg til meg. Etter det var det folk der til enhver tid.

Det gikk ikke lang tid før nyheten om den lille jenta med museflettene og det strenge ansiktsuttrykket gikk verden rundt.

• Les: Greta (15) skulker skolen for klimaet

Selv om foreldrene hadde forsøkt å snakke henne fra det, stod hun på sitt.

Hun ville streike hver dag fram til Riksdagsvalget 9. september for å tvinge svenske politikere til å forplikte seg til å etterleve Parisavtalen.

Etter valget gikk hun tilbake til skolebenken, men fortsatte å streike på samme sted hver fredag.

– Uforståelig støtte

Men nå var hun ikke lenger en enkeltstående aktivist som delte ut hjemmelagde løpesedler til forbipasserende i Sveriges maktsentrum.

Hun deltok og talte på klimademonstrasjoner i Brussel og London. Hun gikk på scenen under en TEDx-konferanse i hjembyen og leverte et 11 minutter langt innlegg på engelsk om kampsaken sin.

– Noen mener at jeg i stedet burde vært på skolen. At jeg burde studere for å bli en klimaforsker, så jeg kan «løse» klimakrisen. Men klimakrisen har allerede blitt løst. Vi har allerede all faktainformasjon og løsninger. Alt vi trenger er å våkne opp og forandre oss.

Hun var fortsatt ikke fylt 16 da hun i desember i fjor talte på FNs klimakonferanse i Katowice i Polen.

I et intervju på Skavlan i januar i år beskrev hun opplevelsen som deprimerende.

– Vår fremtid hviler i deres hender, og de virker ikke å ta det på særlig stort alvor, og da blir man ganske mørkredd. I matsalen spiser alle hamburgere for eksempel. Det skjer ikke så mye. Det er mest snakk.

Mektige verdensledere som Angela Merkel har uttrykt sin støtte til Gretas kamp, og tidligere i år ble hun invitert til å møte Frankrikes president Emmanuel Macron i Elyséepalasset i Paris. Men den svenske jenta lar seg ikke imponere.

– Det er hyggelig at de støtter meg, men de gjør fortsatt ingenting. Så jeg vet ikke hvorfor de støtter oss. Det er ganske rart.

– Jeg vil at dere skal få panikk

I januar i år satte hun seg på toget på vei til Verdens økonomiske forum i alpelandsbyen Davos. Etter 32 timer steg hun av på perrongen som en sterk kontrast til maktelitenes privatfly.

Sedvanlig kompromissløs kom hun med en tordentale:

– Jeg vil at dere skal få panikk. Jeg vil at dere skal kjenne på frykten jeg føler hver dag.

Da hun i februar i år talte på en EU-konferanse i Brussel, var budskapet like beinhardt.

– Folk forteller oss alltid at de er så håpefulle, at de håper vi unge skal redde verden. Men vi er ikke håpefulle. Vi har simpelthen ikke tid til å vente på at vi skal bli voksne og ta over, sa hun.

Streik i 123 land

Mens Greta Thunberg har talt til, etter hennes syn, verdens mektiges døve ører, har grasrotopprøret hennes spredd seg til hele verden.

I desember hadde mer enn 20.000 elever og studenter i 270 byer på alle kontinenter streiket for klimaet.

Den hittil største markeringen skjedde fredag i forrige uke da flere hundre tusen unge i 123 land droppet skolen for å kreve handling fra politikerne. Denne uka skal norske ungdommer gjøre det samme landet rundt.

På Mynttorget i Stockholm er den lavreiste jenta tilbake med den hvite topplua og den samme plakaten med slagordet «Skolestreik for klimaet».

Denne fredagen er hun langt fra alene. Det er festivalstemning, enorm entusiasme – og snart skal appeller og konserter blandes med ungdommenes rop om forandring.

Omkranset av tusenvis av tilhengere og presse, finner vi Greta.

En gruppe ungdommer vil ta gruppebilde med henne. Så bærer det fra intervju til intervju.

NRK bryter gjennom folkemengden som følger henne steg for steg. Vi spør kvinnen med listen over alle intervjuene, som passer på hvem Greta skal snakke med, om vi kan få to spørsmål? Ett? Det skal gå fort!

– Nei, beklager, vi har et helt tettpakket skjema. Vi gjør bare forhåndsavtalte intervjuer.

– Folk er desperate etter håp

På den andre siden av plassen ser vi en liten skikkelse holde på en stor hvit plakat med «GO GRETA» i sorte bokstaver. Oppå en benk står 11 år gamle Tove Stockhammar. Den grå lua er trukket godt nedover ørene og panna, og under lyser store øyne og et forsiktig smil.

Plakaten er hevet høyt i luften. Hun forteller oss at Greta er forbildet, og peker stolt på Greta-buttonen hun har festet til lua.

– Jeg tror det kommer til å forandre veldig mye i verden, det Greta holder på med, sier Tove til NRK.

Greta har definitivt blitt et ikon for de unges klimakamp. På parolene har ungdommene skrevet «Make the climate Greta again» og «Greta for president». Noen har tegnet Pippi-inspirerte tegninger av henne.

For mange unge verden over representerer 16-åringen nå et håp om endring, men selv har hun en edruelig tilnærming til rollen som frontfigur:

– Folk er så desperate etter et håp at de føler seg håpefulle av alt som skjer. Jeg bryr meg ikke om det jeg gjør skaper håp. Vi må gjøre det uansett, selv om det ikke er noe håp igjen. Det som står på spill har så store proporsjoner, at vi ikke kan forestille oss hva som vil skje hvis vi ikke gjør noe, sier hun i intervjuet med The Guardian.

Forbilder kommer og går. Idealisme blusser opp og dør ut. I dag har hun hundretusener i ryggen.

– Det er klart at dette kan dabbe av med tiden, men jeg håper og tror at det ikke gjør det. Jeg vil i alle fall være tålmodig og stille meg utenfor Riksdagen hver fredag fram til Sverige retter seg etter Parisavtalen. Det kan ta resten av livet, men jeg tror ikke det. Jeg tror noe må skje snart, ellers har vi ikke en sjanse.

– Hatet er et godt tegn

Hun står fortsatt opp klokken 6 hver morgen for å gå på skolen de fire andre dagene av uka. All fritid brukes på kampen. Så langt har ikke engasjementet gått ut over skoleresultatene. Ifølge faren er hun à jour med leksene og blant de fem beste elevene i klassen.

Den unge jentas engasjement har også skaffet henne en rekke fiender.

På nettet florerer beskyldninger om at hun ikke er den hun utgir seg for å være, og at miljøvernorganisasjoner og sektoren for fornybar energi bruker jenta som en brikke i sitt spill.

Klimafornektere og høyrepopulistiske bloggere mener blant annet at moren hennes har regissert det hele for å skape blest om sin egen bokutgivelse.

Den svenske forretningsmannen Ingmar Rentzhog har blitt anklaget for å skrive talene hennes og for å være en PR-bakmann for 16-åringen, skriver Vice. Thunberg brøt all kontakt med ham etter hun ble oppmerksom på at hun ble forsøkt brukt for å promotere Rentzhogs nye selskap, ifølge Expressen.

I sosiale medier har moren Malena Ernman sett datteren bli kalt for «utviklingshemmet», «terrorist» og «hore». Ernman sier skjellsordene preller av og at hun aldri har sett datteren så lykkelig som nå.

– Jeg synes det er et godt tegn at det er så mye hat, sier Greta selv.

– Jeg har ikke opplevd så mye hat før, og det må være fordi de ser på oss som en trussel. Det betyr at noe har skjedd i debatten, og at vi faktisk utgjør en forskjell.