Sterke forventninger til rike land: Krever en tydelig finansieringsplan

– U-landene ønsker seg en tydeligere plan hvordan rike land skal sette opp finansieringen. De synes det er for tynt og uklart, sier forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero til NRK.

Klimatoppmøtet i Marrakech avsluttes i dag. Mye ble vedtatt tidligere i uka, men forhandlingene om finansiering var langvarig.

Forhandlingene om finansiering, og spesielt tilpasningfinansiering til utviklingslandene har vært utfordrende. Dette har vært den vanskeligste delen av forhandlingene, ifølge Kallbekken, som legger til at det er uvanlig lukket tilgang til informasjon for observatørene på forhandlingene i år.

De rike landene har lovet å punge ut minst 100 milliarder dollar i året i klimafinansiering innen 2020. Det skal hjelpe dem å skifte til ren energi og bekjempelse av klimaendringene.

– Vi må gjøre mer for å få plass til en god løsning på finansiering, sier COP22-president Salaheddine Mazouar og utenriksminister i Marokko til pressen på klimatoppmøtet.

– Utfordrende å bygge ned skille mellom i- og u-land

I forkant av toppmøtet la rike land fram et veikart som de mener viser at målet vil bli nådd. Men utviklingsland og fattige land har kritisert veikartet, og det var ventet harde konfrontasjoner mellom rike og fattige land.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at at det mest utfordrende med hele prosessen under toppmøtet har vært å holde fast ved prinsippet om å bygge ned skillet mellom i-land og u-land.

– Flere har forsøkt å skape slike skillelinjer, men vi har argumentert imot. Klimasaken er for viktig til dette, alle må trekke i samme retning, sier Helgesen til NRK.

– Latin-Amerika må få mer støtte

Argentina er et av utviklingslandene som ønsker seg en god del av finansieringspotten.

– Vi håper at Latin-Amerika får mye mer pengestøtte fra det de utviklede landene. De har allerede sluppet ut mye CO2. Finansieringen for Latin-Amerika er veldig viktig, pengene vil hjelpe for nye selskaper til å investere i grønn teknologi, sier ungdomsdelegat for Argentina, Mariano Villares i organisasjonen UIscumarr til NRK.

Den største utfordringen for Argentina nå er å skifte fra fossilt brensel og endre transportsystemet, ifølge Villares.

– Argentina vokser, og utslippene av CO2 er ingenting sammenlignet med utviklede land. Argentina trenger å bli veiledet av de utviklede landene, slik at vi kan vokse på en bærekraftig måte, sier han.

Trump preget møtet

Etter to uker med forhandlinger, kom utsendingene i går med en erklæring om å vise politisk vilje og engasjement for å kjempe mot global oppvarming. De trengs sterk politisk vilje, slår landende fast.

– Klimaet vårt blir på alarmerende vis varmere i en takt uten sidestykke, og det er tvingende nødvendig for oss å reagere på dette, heter det videre i kunngjøringen.

– Marrakech-erkæringen viser at det fortsatt er driv bak internasjonal klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Helgesen.

Han vil oppsummere klimakonferansen slik:

– For å være ærlig har møtet vært preget av valget i USA. Vi kommer til å miste det amerikanske lederskapet på klima. Heldigvis har verden staket ut kursen til en lavutslippsfremtid og dette er en utvikling som selv ikke klimaskeptikere kan stoppe, sier Helgesen.

– Begynt å brette opp ermene

Ungdomsdelegat Mathilde Emilie Thue i LNU sier at Marrakech-erklæringen oppmuntrer det internasjonale samfunnet.

– Til å bekjempe den største utfordringen i vår tid, sier hun.

– Det viktigste man tar med seg herifra er at man har begynt å brette opp ermene, og at man har kommet i gang med første partsmøte, sier Thue.

45 land vil kutte fossilt brensel

Flere enn 45 land sier de er villige til å gå over til å kun bruke fornybar energi så fort som mulig. Kunngjøringen kom fredag, på den siste dagen av klimatoppmøtet.

Flere av landene som nå sier de vil bytte, er en del av Climate Vulnerable Forum, en gruppe bestående av land som har forpliktet seg til å sikre at den globale temperaturøkningen ikke overskrider 1,5 grader.