Tjenestemenn fra Charlottesville brukte lift, tau og stenger for å dekke til den store bronsestatuen av generalen på sin hest, etter at byens folkevalgte på tirsdag bestemte at den og en tilsvarende statue av en annen berømt general, Thomas «Stonewall» Jackson, skulle tildekkes.
Dette i respekt for Heather Heyer (32) som ble kjørt ned og drept under sammenstøtene mellom hvitmakt-forkjempere, nasjonalister, Ku Klux Klan-medlemmer, nynazister og motdemonstranter.
De som skulle tildekke Lee-statuen fikk oppmuntrende tilrop fra forbipasserende idet de fikk den store sorte presenningen på plass.
Rasende borgere
Stemningen var langt annerledes på tirsdag, da de lokale myndighetene skulle avgjøre om statuene skulle dekkes til eller ikke.
Opprørte borgere møtte opp, rasende over håndteringen i av demonstrasjonen 12. august, som utartet til et regelrett gateslag – og hvor altså en ung kvinne mistet livet, kjørt ned av en selverklært nasjonalist. Kritikerne mener byens politimyndigheter forholdt seg vel passive til hvit makt- og nasjonalist-grupperingene som kom til byen og at de grep for sent inn i bråket.
Det var en mulig fjerningen av Robert E. Lee-statuen som utløste samlingen «Unite the Right», som regnes som den største samlingen av hvite nasjonalister på flere tiår. Samlingen og opptøyene ryster fortsatt USA, og splittelsen er stor.
- Les:
- Les:
Rettsvesenet avgjør
Statuen av general Robert E. Lee ble - i likhet med statuen av general Thomas «Stonewall» Jackson - gitt som en gave til Charlottesville fra ett av byens rike bysbarn, Paul Goodloe McIntire, i 1924 og plassert i en park som også ble oppkalt etter generalen, men som nylig skiftet navn til Emancipation Park.
Lee og Jackson kjempet for sørstatene i den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet. Sørstatene ønsket å løsrive seg fra USA og beholde muligheten til å holde afroamerikanere som slaver. Virginia var en av disse statene.
Etter en lang politisk behandling og mye frem og tilbake siden mars 2016, bestemte byens myndigheter i april i år at statuen av Lee skulle fjernes. Men avgjørelsen ble påklaget, og statuestriden er nå til behandling i det amerikanske rettsvesenet.
En delstatslov fra 1998 forbyr lokale myndigheter i Virginia å flytte, fjerne eller ødelegge krigsmonumenter, men det har vært uklart om dette gjelder monumenter som var satt opp før loven kom.
En dommer har i påvente av rettsbehandling i høst, lagt ned forbud mot å flytte eller fjerne statuene, derfor var tildekking muligheten som myndighetene i Charlottesville hadde.
- Les:
Statuer satt opp under borgerrettskampen
Nettstedet PunditFact har gått gjennom når de såkalte sørstatsmonumentene er reist, og viser i en oversikt at selv om flertallet ble satt opp fra 1880-årene og frem til 1920, kom det et oppsving igjen på 1950- og 1960-tallet. Det siste knyttes sammen med striden rundt raseskillelovene og borgerrettskampen. Hensikten uansett tidsepoke var å vise en rangordning i samfunnet, ifølge forskere.
– På overflaten var monumentene en hedring av Konføderasjonen og deres helter. Men mange ble satt opp i en periode med raserelatert vold og sterk tro på anglosaksisk overlegenhet. At de ble plassert på offentlige plasser, i rettsbygninger og lignende hadde en klar hensikt: Å gi beskjeden «hvite menn styrer», sier historieprofessor Karen L. Cox ved Universitetet i North-Carolina-Charlotte.
I andre perioder hadde oppsetting av monumentene og oppkalling av parker og gater en mer idylliserende hensikt. Sørstatene stagnerte økonomisk mens nordstatene dro fra med industrialisering, og monumentene ble vitnesbyrd på en storslagen fortid. For den svarte befolkningen har monumentene stått som symbol på slaveri og underlegenhet.