– Vi hvite må rive ned den systematiske rasismen vi har bygget opp

– Jeg er glad for at den er dekket til. Det gjør den mindre synllig og mindre viktig, sier Kim Kelley-Wagner.

Hun er tilbake i Emancipation park i Charlottesville. Ved statuen av sørstatsgeneralen Robert E. Lee som onsdag denne uka ble dekket av en svart presenning.

12. august var det her høyreekstreme samlet seg. De ville beskytte denne statuen som de mener er et symbol for hvite amerikanere.

Et symbol demokratene som styrer Charlottesville ønsker å fjerne.

– Vi har systematisk rasisme i dette landet. Hvite mennesker bygget den opp. Nå er det vi som må rive den ned, mener Kim.

Hun er mor til to jenter adoptert fra Kina. Hun sier får kommentarer slengt etter seg noen ganger. «Hvor mye betalte du for barna dine?». Slike ting.

Dette har gjort Kim til aktivist mot rasisme.

Hun deltok i motdemonstrasjonen 12. august sammen med lokale kirkeledere og bevæpnet med kameraet sitt.

Tungt bevæpnet

Kim tok hundrevis av bilder av det som skjedde. Hun tok bilder av den kjente nynazist-lederen Richard Spencer da han ulastelig antrukket ankom demonstrasjonen.

Og av de private militssoldatene som passet på de høyreekstreme.

– Fem av dem sto like her borte. De ble svært ivrige da Antifa kom, sier Kim.

Hun tok også bilder av de militante venstreaktivistene i Antifa som president Trump mener var like voldelige som dem på høyresiden.

Og hun tok bilder av sammenstøtene.

Sinne ved minnestedet

Kim tar meg med ned bakken fra parken. Det er to kvartaler ned til gata der det skjedde.

Bilen, nazisympatisøren James Fields kjørte, raste nedover gata skadet 19 og drepte 32 år gamle Heather Heyer.

Det henger lilla plakater i butikkvinduene. «Heather» med et hjerte rundt. Lilla var yndlingsfargen hennes.

Kritikk mot politiet

– Politiet har de siste dagene fått kritikk for ikke å ha forberedt seg godt nok på hvor stort dette skulle bli. De klarte ikke å stanse demonstrantene, sier Chris Suarez som er journalist i lokalavisa The Daily Progress og som har hatt nok å gjøre de siste ukene.

På et byrådsmøte ble lokalpolitikerne skjelt ut.

Demonstrasjonen 12. august var den andre i sommer for høyreekstreme i Charlottesville. Men den var mye større enn også Chris hadde ventet.

Chris Suarez står på trappa på universitetsområdet der folk marsjerte med naziflagg om kvelden fredag 11. august. Dokumentaren til Vice News viste hva som skjedde da.

– De var åpenbart svært godt organisert. De kom fra alle kanter og marsjerte med bevæpnede vakter på begge sier av seg, sier han.

Chris forteller av det har vært debatt i flere et år om hva som skulle skje med statuen av Robert E. Lee og navnet på parken Lee Park der den er plassert.

Parken ble omdøpt til Emancipation Park nylig.

– Nyvalgte lokalpolitikere hadde pressekonferanse foran statuen i fjor vår. De mente at statuen måtte bort fordi den er et symbol på hvitt overherredømme. Etter det ble høyreekstreme grupper mer interessert i byen vår, sier han.

– Lær dere historie

I Virginias delstatshovedstad Richmond, en time unna, står statuene av borgerkrigsgeneralene på rekke og rad langs Monument Avenue. Stonewall Jackson, Jefferson Davis, og mest storslagen av dem alle, general Robert E Lee.

Barry Isenhour bærer konføderasjonsflagget med stolthet. Han er med i en gruppe som heter Virginia Flaggers, de kjemper for å bevare sørstatenes borgerkrigshistorie.

Han er verken rasist eller nynazist. Han er ikke opptatt av hvit makt. Han er opptatt av historie.

– 260 000 soldater fra sørstatene døde i borgerkrigen. Enker og barn samlet inn penger til disse statuene. De fleste av dem ble ikke satt opp med offentlige midler.

– Hvis folk mener disse statuene er rasistiske, så ber jeg dem studere historie, sier Barry.

• Urix forklarer: USA – borgerkirgen om igjen

Glad for støtten fra Trump

Barry mener det som skjedde i Charlottesville er tragisk.

Men at demokratene som nå styrer hjembyen hans vil flytte statuene langs monument avenue. Det synes han er galskap.

– De prøver å ta fra oss historien vår, sa president Donald Trump til en jublende folkemengde i Phoenix denne uka. Mediene og Demokratene var adressaten.

– Det er riktig. Presidenten har sagt at han tar avstand fra det som skjedde, men journalistene er liksom ikke fornøyde. De vil at han skal beklage det sterkere og med andre ord. Det er viktig å forstå at dette handler om krigshistorie og mennesker som vil minnes sine forfedre som falt i borgerkrigen.

12-års dag med en statue

Mens vi står og ser på statuen av Robert E. Lee, kommer en hvit Limousine kjørende. Ut kommer ti småjenter og et foreldrepar.

Det er bursdagen til 12 år gamle Cameron og hun ville ha selfie-bursdag. Ta bilder av seg og venninnene på viktige steder i byen, forklarer Camerons mor.

– Jeg ville ta bilde foran denne statuen før den forsvinner. Jeg vil ikke at de skal ta den bort. Den er en del av historien vår, sier hun.

– Voldtatt og plyndret

Mange av statuene ble reist på 1920-tallet da den virkelige raseskillepolitikken i USA ble innført.

Barry Isenhour fnyse av det.

– Vi ble voldtatt og plyndret av nordstatene. Vi ble etterlatt lutfattige. Det tok tiår før noen hadde midler til å sette opp disse statuene.

Barry mener også at president Trump har fått altfor hard kritikk etter sine reaksjoner.

Økt studentsikkerhet

I Charlottesville er folk fortsatt preget av det som skjedde 11. og 12. august.

Også innbyggerne som utgjør livsgrunnlaget her. Studentene ved University of Virginia begynte skoleåret denne uka.

Det prestisjetunge og populære universitetet ble grunnlagt av USAs tredje president Thomas Jefferson, som bodde på godset sitt oppe i åsen over byen.

Mary Grace Courts og Amelia Regal er førsteårsstudenter

– Universitetet har gjort en god jobb med å få oss til å føle oss trygge. De har leid inn sikkerhetsvakter og sendt oss mange eposter, sier Mary Grace

– Jeg tror ikke det skjer her, men sikkert et annet sted i Virginia. Vi kommer til å få se mer av dette, mener Amelia.

Mary Grace er fra Georgia der det også finnes mange borgerkrigsmonumenter. Hun er usikker på om det er lurt å fjerne dem.

– Jeg synes folk bør få stemme over om de skal bort. Det må være enighet om slikt. De kan ikke bare fjerne dem midt på natta slik de har gjort mange steder.