Ser løsning på kvotefloke: Legger nytt forslag på bordet i Glasgow

Handel med utslippskutt mellom land, kjent som kvotehandel, kan potensielt gi store klimagevinster – dersom det gjøres riktig.

Men hva som er «riktig» har man brukt år og dag på å krangle om. Forhandlingene om regelboka har kjørt seg fast gang på gang.

I år er det klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) som sammen med Singapore leder et nytt forsøk på å bli enige. De har nå ferdigstilt en tekst til det endelige utkastet.

– Vi har nå en ny tekst, som er en komplett og ny tekst. Det vi særlig fokuserte på i går kveld og i natt var en ny modell for å løse dette, sier Eide og sikter til artikkel 6 i Parisavtalen.

– Stemningen i forhandlingene er bedre enn forrige toppmøter i Katowice og Madrid, det er en mer «dette må vi fikse»-tilnærming, og vi ser ikke noen kandidater til å ødelegge hele møtet. Bank i bordet, vi er ikke ferdig ennå, sier Barth Eide.

– Tidligere land som har vært uenige, er enige

Det ble ikke enighet om kvotehandelen hverken på toppmøte i Katowice og heller ikke i Madrid for to år siden.

Barth Eide sier det nå har kommet en idé fra flere land som tidligere har vært ganske uenige.

– De har kommet med et slags løsningsforslag som vi tror er interessant og som ligger i teksten, sier Barth Eide.

Forslaget går ut på å lage to grupper av kvoter:

• En primærkategori der autoriserte kvoter kan kjøpes og selges og teller mot landenes klimamål.
• En sekundærkategori der kravene til autorisering er løsere, men der kvotene heller ikke kan brukes til å nå nasjonale klimamål.
• Det vil være begrenset mulighet til å overføre kvoter fra gamle systemer til det nye.

Klimatoppmøtets president Alok Sharma kommenterer artikkel 6-utkastet i Glasgow nå.

– Dette representerer et taktskifte på vei mot en konklusjon, sier Sharma fra talerstolen i plenumssalen.

Betente spørsmål

I Glasgow har Norge en ledende rolle i forhandlinger om regler for hvordan kvotehandelen i praksis skal gjennomføres. Blant de nesten 200 landene på møtet er det stor uenighet om hvor strenge disse reglene bør være.

Et marked for handel med utslipp kan ha betydelig klimaeffekt, dersom det fungerer etter hensikten. Flere fattige land har potensial for betydelige kutt i utslipp, men problemer med å finansiere kuttene selv.

Samtidig er en del rike land villige til å øke sine ambisjoner dersom de kan gjøre det delvis gjennom å betale for kutt i andre land. Gitt at verden må kutte utslipp raskt for å nå klimamålene, er dette vinn-vinn. I teorien.

Et tidligere system fra Kyoto-protokollen, de såkalte CDM-kvotene, har blitt til dels sterkt kritisert for manglende klimaeffekt.

Utfordringen er å lage et system som teller faktiske utslippskutt, hverken mer eller mindre. Det er bred enighet om at man ikke ønsker et system med «dobbelttellinger» der et utslippskutt tas med i klimaregnskapet til både kjøper og selger, men enkelte land har tidligere tatt til orde for ordninger som åpner for dette.

Frykter smutthull

Et annet betent spørsmål er hvorvidt kvoter fra gamle systemer skal kunne overføres til det nye. I tillegg har forhandlingene om et nytt system strandet flere ganger i en klassisk nord-sør-konflikt: Penger.

En del fattige land ønsker at kvotehandel skal ilegges en avgift som skal gå til klimatilpasning og omstilling i fattige land. Mens for eksempel EU ønsker å holde den type pengeoverføringer og kvotesystemer adskilt.

Mange miljøaktivister frykter at reglene vil inneholde smutthull som i praksis vil gjøre det mulig å kutte mindre utslipp enn det landene har lovet.