Små franske kommentarer

Korrespondentbrevet denne uken er postlagt i Paris.

Noen ganger får man innblikk i lukkede verdener, og det gjorde jeg og fotografen min Maarten mens vi satt på fasjonable Raphael Hotell i Paris. Vi ventet på å intervjue den franske filosofen og milliardæren, Bernard-Henri Lévy.

Det var som å tre inn i en annen tid. Innenfor hotellets vegger, var det en dump lavmælthet, pakket inn i tykke tepper og fløyel. Vi ble sittende å vente i over en time, mens fransk overklasse fløt forbi oss.

En dame kom klaprende nedover gangen med gullenker festet over høye hæler, svøpt i en sorthvit Chanel-drakt og en mur av dyr parfyme.

Maarten og jeg satt druknet ned i dype stoler med hver vår kaffe til nær 90 kroner, og betraktet denne verden, så fjern fra vanlige mennesker, så overdådig, så luksuriøs og kostbar, men likevel med noe gammelt og utdatert over seg.

Kan ikke si nei til et smil

På toppen av dette luksushotellet like ved triumfbuen i Paris, hadde filosofen og forfatteren Bernard-Henri Lévy sitt lille rede, i en toppsuite av en leilighet, med det samme rojale, men litt gammelmodige preget.

Eventyreren Lévy snakket om Libya, om hans besøk blant opprørerne og hvordan han overtalte president Sarkozy til å anerkjenne dem.

Jeg skulle lage et portrett på ham, og foreslo ut av det blå om vi ikke kunne følge med ham resten av dagen, for å få flere bilder.

– Når du smiler sånn til meg, kan jeg ikke si nei, vel, sa Lévy og smilte og sånn ble det.

Uskyldig kommentar

En helt uskyldig, liten kommentar, fra en hyggelig og hjelpsom Lévy. Men dog en type kommentar som ikke er helt uvanlig i Frankrike, hvor det svært ofte faller små bemerkninger om kvinners oppførsel eller utseende. Noen hyggelige og uskyldige, dom Lévys, andre mer påtrengende.

I det siste har jeg begynt å tenke mer på denne generelle tendensen i Frankrike. Og det er jeg ikke alene om. Landet er kastet inn i en debatt om likestilling og machokultur, som følge av et politisk jordskjelv, som har snudd fransk politikk på hodet.

• Les: – Det er dette fransk politikk handler om; kvinner og øl

Da IMFs toppsjef Dominique Strauss-Kahn ble anklaget for voldtekt, var det noe mer enn en vanlig kriminalsak. Det var en av verdens mektigste menn som plutselig falt fra topp til bunn. Det var fransk politikk som brått mistet sin mest populære mann og presidentfavoritt.

(Saken fortsetter under bildet)

• Les: En franskmann i New York

Bernard-Henri Lévy var en av dem som gikk til forsvar for sin kjære venn gjennom 20 år, Dominique Strauss-Kahn. Ingenting rettferdiggjør at mann kastes til hundene på den måten, sa Lévy. Og ingen lov i verden, kan tillate at hans kone, en kvinne beundringsverdig for sin kjærlighet og sitt mot, blir utlevert til en skandalehungrig opinion, mente Lévy.

Støttes av mange

Da nyheten om Strauss-Kahn skandalen ble kjent, var jeg i Hellas på jobb og skrudde umiddelbart over på fransk radio. Og ble sittende og lytte fascinert. Strauss-Kahns nære venner satt i studio. De sa de var lamslått, at de simpelthen ikke kunne tro det var sant. Med buldrende røster, slo de ring om sin voldtektsanklagede venn som de kjente som en mild, konfliktsky og omsorgsfull mann.

• Les: Denne twittermeldingen skaper konspirasjonsteorier
• Les: – Kan bevise at Strauss-Kahn var i restauranten sammen med datteren

Jeg lyttet. Jeg visste at det ikke var første gang Strauss-Kahn var anklaget for overgrep. En ung fransk journalist hevdet i 2007 at han forsøkte å voldta henne. En kvinnelig ansatt i IMF hadde skrevet om Strauss-Kahns aggressivitet. Og alle i Frankrike kjente til hans store appetitt på kvinner. Men hvem har vel truffet en mann, som ikke liker kvinner, sa en venninne av Strauss-Kahn til meg da jeg intervjuet henne. Også hun overbevist om hans uskyld.

Appetitt på kvinner

For i Frankrike skal en mektig mann gjerne ha en stor appetitt på kvinner. Og nettopp derfor mener mange Strauss-Kahn affæren har avkledd og blottlagt en machokultur i fransk politikk. En oppfatning om at en politisk leder, for å kunne forføre sine velgere, også må kunne forføre en kvinne.

En idé om at Frankrike som land må tas, på samme måte som et hanndyr tar et hunndyr. En tanke om at erobring av makt og erobring av kvinner er to sider av samme sak. Det var sjefredaktør i avisen L´Express, Christophe Barbier, som sa dette. Kjent som en glitrende og sylskarp kommentator, var Barbiers analyse ikke nådig. Fransk politikk hviler på middelalderske maktstrukturer, som nå er modne for endring.

(Saken fortsetter under videoen)

En undersøkelse som kom i går viser at én av tre franskmenn sier de har hatt en romantisk affære på jobben. Og debatten raser nå i Frankrike om sex og politikk og grensen mellom jobb og privat.

Den kjente franske feministen og politikeren, Clementine Autin, mener trakassering av kvinner er vanlig i politikken. Hun vet selv hva hun snakker om. Hun har jobbet med politikk i Paris i mange år.

Kommentarer på utseende og seksuelle bemerkninger er vanlig, sier Autin. Og mener det er mange som nå må gå i seg selv etter at Strauss-Kahn affæren har sjokkert en hel nasjon. For det er, ifølge Autin, en stilltiende aksept for at mektige menn ser på kvinner som byttedyr de kan ta. Uansett utfall av dommen, vil det for alltid være et før og etter Strauss-Kahn saken, ifølge Autin.