Slik virker kjemiske våpen

Bildene som i helgen ble sendt ut fra Douma i Øst-Ghouta i Syria, er de samme som verden har sett før. Både 2013, 2017 og nå i 2018.

Døde personer med fråder rundt munnen. Barn og voksne med pusteproblemer. Kropper som spyles rene.

Fortvilte leger og sivile hjelpearbeidere som forsøker å hjelpe så mange som mulig, med svært få hjelpemidler.

Ordbruken i verden er også den samme. USA og europeiske land som retter anklager mot Syria og president Bashar al-Assad for å bruke kjemiske stridsmidler mot sine egne.

Anklager som avvises av Syria og dets allierte Russland.

Og i forlengelsen gjentas kravet: Internasjonale eksperter må inn og granske; hva er skjedd, hva er brukt og hvem står bak?

Grundige analyser

– Generelt er bilder og vitnebeskrivelser ikke tilstrekkelig for å fastslå om nervestridsmidler er brukt, forteller Stig Rune Sellevåg, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, har i flere omganger hatt sine «Fact-Finding Missions» inne i Syria.

Dette er grupper bestående av godt trente eksperter som har hatt som oppgave å undersøke om kjemiske stridsmidler har vært benyttet eller ikke.

OPCW-sjef Ahmet Üzümcü har bedt Syria om å slippe inn nok en gruppe OPCW-eksperter, for å granske det som har hendt i Douma i helgen.

– For å fastslå eller avkrefte bruk av kjemiske våpen, har OPCW lagt en grundig metodikk til grunn for sine «Fact-Finding Missions», som ivaretar krav til bevissikring, sier Sellevåg.

– Metodikken er blant annet basert på intervjuer av vitner, epidemiologiske undersøkelser, prøvetaking og kjemiske analyser av miljøprøver og biomedisinske prøver, samt vurdering av leveringsmidler (rakett, bomber, granater eller lignende) og hendelsesforløp.

– De kjemiske analysene av miljøprøver og biomedisinske prøver gjøres av OPCWs designerte laboratorier, forklarer Sellevåg.

Deles opp i ulike grupper

OPCW konkluderte med nervegassen sarin ble brukt både i 2013 og i 2017.

– Kjemiske stridsmidler deles gjerne inn i ulike kategorier ut fra deres fysiologiske virkemåte, opplyser sjefsforskeren ved FFI.

– For eksempel er sarin, sennepsgass og klorgass eksempler på henholdsvis et nervestridsmiddel, et hudstridsmiddel og et kvelestridsmiddel, forklarer han.

– Av de kjemiske stridsmidlene er nervestridsmidler de mest dødelige, sier Sellevåg.

• OPCW-sjefen i sin Nobel-tale: – Døden er aldri smertefri

Nervestridsmidler

• Felles for nervestridsmidlene (som sarin) er at de hemmer nedbrytingen av acetylkolin som er et kjemisk stoff som overfører nervesignaler fra en nervecelle til en annen. Denne giftvirkningen kan blant annet føre til synsforstyrrelser, rennende nese og øyne, økt spyttutskillelse, kramper og død.
• Det finnes noen medisinske mottiltak for å redusere skader og dødsfall etter eksponering for nervestridsmidler.

Hudstridsmiddel

• Sennepsgass er et hudstridsmiddel med forsinket virkning. Det vil si at symptomene kommer etter noen timer.
• Sennepsgass er mye mindre dødelig enn nervestridsmidlene.
• Dersom en får sennepsgass på huden, dannes det blemmer som kan sammenlignes med blemmene en får fra brannskader. Innånding av sennepsgass i dampform vil gi lungeskader.
• I motsetning til nervestridsmidlene, finnes det ingen medisinske mottiltak mot sennepsgass. Det er derfor svært viktig å rense eksponert hud så raskt som mulig, dersom en har mistanke om eksponering for sennepsgass. Medisinsk behandling for hudskader fra sennepsgass er i hovedsak lik behandlingen som gis for brannskader.

Felles for nervestridsmidler og hudstridsmiddel

• Både sarin og sennepsgass er væsker ved romtemperatur. Når sarin eller sennepsgass er i dampform, er de tyngre enn luft.
• Verken sarin eller sennepsgass finnes naturlig i miljøet.
• I tillegg har de og deres nedbrytningsprodukter unike kjemiske signaturer som gjør det lett for spesialiserte laboratorier, som OPCWs designerte laboratorier, å påvise eller avkrefte bruk av disse stoffene selv lang tid etter at hendelsen har skjedd.

Klorgass

• Klorgass er en gulgrønn gass som ved romtemperatur er tyngre enn luft. Gassen er meget reaktiv og dermed skadelig for alle levende organismer. Selv små mengder irriterer slimhinnene, mens større konsentrasjoner skader lungene og er dødelig.
• Klor er et vanlig brukt industrikjemikalie som produseres i store kvanta.
• Når klorgass spres i miljøet, vil den omdannes til klorider eller andre klorholdige forbindelser. Etter angrep med klorgass, kan man eksempelvis finne høye konsentrasjoner av klorider i miljøet slik OPCW har gjort i Syria.

• Les: Syria har ikke gjort rede for klorgass

Forferdelige lidelser

Den norske legen Fridtjof Heyerdahl er en av de internasjonale ekspertene som har vært i Syria, på oppdrag for Verdens helseorganisasjon i 2013.

Der veiledet han lokale, syriske leger hvordan de best kan behandle pasienter som har vært utsatt for kjemiske angrep.

Han forteller til NRK at kjemiske stridsmidler påfører de som utsettes for det, en forferdelig opplevelse.

– For ofrene er det veldig smertefullt. Det er forferdelig å bli kvalt, som er det som skjer ved bruk av klorgass. Mens nervegass, som virker på signalsystemene i kroppen, forårsaker overproduksjon av spytt- og slimproduksjon samt kramper og muskeltrekninger, sier Heyerdahl.

Mange av bildene som kommer ut fra Syria, viser mange barn – levende, syke og døde.

– Barn har mye mer reaktive luftveier, slik at de tåler lungeirriterende stoffer i mindre grad enn voksne, forklarer Heyerdahl.

Gassen synker ned i kjellere

– Hvor dødelige er et kjemisk angrep?

– Slike angrep er vanligvis dødelige, men det er avhengig av konsentrasjonen av stridsmiddelet.

– Det som er fortvilet, er at flere av disse stoffene er tyngre enn luft slik at de synker nedover. Så der folk gjerne gjemmer seg fra bomber og granater, som i kjellere, er der hvor gassene samler seg i høye konsentrasjoner. Med stor dødelighet for dem som rammes.

– Hvis man overlever, hvilke skader må man leve med?

– Noen kan få nedsatt lungefunksjon, som etter angrep med klorgass. Ved nervegasser kan man få permanente nevrologiske skader og plager. Men de største farene er den akutte faren for død, sier Heyerdahl.

Den norske overlegen har blant annet jobbet med hvordan FN-personell skal beskytte seg under angrep med kjemiske stridsmidler.

– Det eneste som virkelige beskytter er gassmasker og drakter. Det har ikke sivilbefolkningen i Syria, i tillegg er beskyttelsen av innsatspersonell dårlig. Så det er utfordrende, sier overlegen.