Skjebnetid for Argentina

Det er et velkjent syn i sentrum av Argentinas hovedstad Buenos Aires: På den berømte Maiplassen går et tog av demonstranter med vaiende faner og plakater med slagord mot landets regjering.

Det er ulike venstregrupper som markerer sin misnøye med utviklingen etter at sentrum-høyre-politikeren Mauricio Macri kom til makten for ett år siden:

– Vi er mange som mener at denne regjeringen ikke er opptatt av vanlige folks ve og vel. Den fører en politikk som bare tjener næringslivet og de bedrestilte her i Argentina, sier studenten Juan Pintos.

Verre for folk flest

Selv ikke den mest ihuga tilhenger av regjeringen kan hevde at vanlige folks levekår er blitt bedre etter at den kom til makten.

De siste tallene viser at inflasjonen har steget til over 40 prosent, at mer enn 6 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, og at økonomien vil få en nedgang på nærmere 2 prosent dette året.

Og presidenten selv innrømmer at landets problemer er større enn han trodde. Da han overtok maken lovet han Argentinas befolkning en lys fremtid, og han spådde at situasjonen ville bli bedre allerede i år. Men nå sier han at han har vært for optimistisk, og at den økonomiske snuoperasjonen vil ta lengre tid enn ventet.

Historisk maktskifte

Mauricio Macri kom til makten i desember i fjor, etter en overraskende valgseier over det mektige peronistpartiet.

• Les også: Argentinerne velger president – og drømmer om Evita

Macri gikk til valg på en markedsliberal politikk, og bare få dager etter maktskiftet kom den første store forandringen: valutakontrollen ble opphevet og den

argentinske pesoen falt som en stein – med 30 prosent mot amerikanske dollar.

Den nye økonomiske politikken brakte Argentina ut av den økonomiske isolasjonen, og i april markerte det internasjonale finansmarkedet at tilliten til landet var gjenopprettet. En auksjon av argentinske statsobligasjoner ble en stor suksess og brakte hele 65 milliarder dollar til en slunken statskasse.

USA og Norge

Da Macri-regjeringen overtok var den argentinske staten i realiteten konkurs, etter en konflikt med såkalte «gribbefond» i USA om ubetalt statsgjeld. Men sist vår ble denne gjelden betalt, noe som åpnet dørene for et nytt samarbeid med USA og andre viktige industriland.

Vestlige ledere, med president Barack Obama i spissen, strømmet til Argentina for å åpne dører for handel og politisk dialog.

I slutten av juni kom også en norsk delegasjon, ledet av utenriksminister Børge Brende til Buenos Aires for å møte den argentinske ledelsen, og det ble gjort avtaler om økt økonomisk og politisk samarbeid.

Smertefull reform

Argentinas nye regjering har fått mange lovord fra vestlige ledere og finanseksperter. Men å få en stjerne i internasjonal politikk og finans har vist seg mye lettere enn å få orden på landets skakkjørte økonomi.

Mauricio Macri overtok det mange internasjonale eksperter kaller et konkursbo. Etter flere år med uansvarlig bruk av statens penger var kassa nærmest tom. Tusenvis av offentlige jobber var uten innhold – opprettet for president Cristina Kirchners støttespillere, og korrupsjonen florerte som aldri før.

Det er dette som gjør at mange argentinere maner til tålmodighet i dagens vanskelige situasjon.

Laber julehandel

Det er god plass i forretningene i Calle Florida, Buenos Aires’ mest kjente handlegate, nå i julehandelen. En gatesanger prøver å få opp stemningen blant de forbipasserende, men får liten respons. Eieren av en klesbutikk betror meg at dette blir det dårligste julesalget på svært lenge.

Men selv om folks kjøpekraft synker, og økonomien er i nedgang, så sier rundt halvparten av argentinerne at de fortsatt har tro på at Mauricio Macri vil greie få landet på riktig kurs.

«Vi må gi ham mer tid, for de problemene som ble skapt av den forrige regjeringen er så store at det er umulig å løse dem på bare ett år», er et vanlig omkved.

Klokka tikker

Men selv om mange fortsatt gir Macri en sjanse, så øker presset på regjeringen for hver dag som går. Fattigdommen øker, kjøpekraften synker og fagforeningene blir stadig mer aktive.

De siste ukene har det vært daglige demonstrasjoner i Buenos Aires og andre store byer i Argentina, og det største fagforbundet truer nå med generalstreik.

Samtidig ser den politiske situasjonen ut til å bli vanskeligere for regjeringen i tiden som kommer. Til nå har president Macri hatt fordel av at opposisjonen har vært sterkt splittet, men i en viktig sak i parlamentet nylig stemte peronistbevegelsen samlet mot regjeringen.

Det er enda et tegn på at 2017 blir et år det alt kan skje i det kriserammede Argentina.