Skipsspotterne i Istanbul ser at spenningen øker i Ukraina

Işık tar bildene av russiske ubåter som går verden rundt i disse dager.

– Når mange krigsskip passerer, vet vi at det er noe på gang, sier han til NRK.

Yörük Işık kan forutse at spenningen stiger internasjonalt ved å følge trafikken rett utenfor stuedøra. Nå er skipsspotteren travelt opptatt med å fotografere russiske ubåter og marinefartøy tidlig og sent.

– Ja, det er kanskje blitt en livsstil. Men jeg er utdannet innen internasjonal politikk og er spesielt opptatt av Russlands utenrikspolitikk og forhold til verden.

Holder pusten

Flere vestlige land mener Russland forbereder seg på en invasjon. USA sier at de kan begynne luftangrep «når som helst». Utenriksminister Antony Blinken tror Russerne kan komme til å invadere Ukraina under OL, uten at han gikk nærmere inn på grunnlaget for påstanden.

Utenriksminister Sergej Lavrov anklaget på sin side USA for å ville provosere frem en krig. Russland har gjentatte ganger forsikret at de ikke har noen planer om en invasjon av Ukraina.

En rekke land, blant dem Norge, har bedt statsborgere om å forlate Ukraina. Flere har trukket ambassadeansatte ut av hovedstaden Kiev av frykt for en kommende krig.

Forventet mer Nato-trafikk

Mens vestlige ledere drar i skytteltrafikk til Moskva og Kiev for å avverge en krig, følger skipsspottere i Istanbul aktivitetene fra Bosporus-stredet.

Yörük Işık er litt forundret over at det har vært såpass lite trafikk fra Nato-land de siste dagene.

– I en så spent situasjon ville vi vente at også Nato sender inn militære fartøy, men nei. Det er ingen vestlige krigsskip i Svartehavet nå.

– Jeg regner med at Nato-landene har bestemt seg for å ikke sende inn skip, for å ikke gi russerne et påskudd for å angripe. Nato vil heller bruke diplomati og press nå.

Yörük Işık har derimot sett seks russiske landingskip, fartøy som kan frakte stridsvogner, kjøretøy, last og landingstropper direkte på land.

– Ubåten Rostov-on-Don som passerte i helgen er utstyrt med Kalibr-missiler som lett kan nå mål inne i Ukraina, sier han.

Russerne har hentet fartøyene fra Østersjøflåten og Nordsjø-flåten for å styrke det militære nærværet i Svartehavet.

– Vanligvis ser vi Nato-skip her når spenningen stiger, slik som sist sommer. Vi får se om Nato ombestemmer seg, og vil vise seg her likevel.

Blinkskudd

I slutten av juni 2021 tok han også et blinkskudd som gikk verden rundt.

Da var det britiske krigsskipet Defender på vei til Svartehavet. Like etter kom rapporter om at russiske jagerfly og marinefartøy hadde skutt varselskudd mot den britiske jageren, som befant seg i havområdet utenfor Krim.

Britene benektet imidlertid episoden, som skapte store overskrifter internasjonalt.

– Å se russiske krigsskip her er ikke uvanlig. Men før Russland gikk inn i Syria-konflikten i 2015 så vi plutselig mange flere, ofte to-tre marinefartøy per dag. Da forsto vi at noe var på gang. Du kan følge verdenspolitikken herfra, sier han entusiastisk.

Han selger bilder til Reuters og skriver også artikler selv.

Økt trafikk med Biden

Da president Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus i fjor, økte aktiviteten plutselig.

– Jeg tror Biden ville sende en beskjed om at det gamle USA var tilbake og at Trumps tid er over. Biden kalte jo til og med Putin en drapsmann. 2021 begynte med tung amerikansk tilstedeværelse, og nivået var like høyt som da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, sier Yörük Işık.

– Et amerikansk skip seilte inn, og da det måtte ut etter tre uker, seilte et annet inn. Dette fortsatte frem til møte mellom Biden og Putin i Genève i midten av juni 2021. Etter det så vi færre skip og en nedkjøling.

Men ikke hvem som helst kan seile gjennom det strategiske stredet som leder inn til Svartehavet gjennom Istanbul.

Trafikken reguleres gjennom Montreux-avtalen som ble undertegnet i 1936, mellom balkanstatene Bulgaria, Hellas, daværende Jugoslavia, Romania, Tyrkia og Frankrike, Japan, daværende Sovjetunionen og Storbritannia.

Avtalen fastsetter hovedreglene for bruken av stredene Dardanellene og Bosporus-stredet i fred og krig. Dardanellene er stredet mellom Middelhavet og Marmarahavet som leder videre til Bosporos.

Har satt opp flere kameraer

– Mange krigsskip kan passere, men de må gi beskjed til Tyrkia 15 dager før innseiling. Deretter må de forlate Svartehavet etter 21 dager. Så lenge ferdselen er innenfor Montreux-avtalen, sier Tyrkia ja.

Men hangarskip og ubåter kan ikke uten videre ta seg inn til Svartehavet og heller ikke marineskip over en viss størrelse, ifølge Yörük Işık.

– Hvordan kan du følge trafikken døgnet rundt, du må jo sove også?

– Vi er flere skipsspottere i Istanbul, og vi sender hverandre beskjeder når vi ser spesielle skip. Vi har også satt opp kameraer langs stredet, så vi kan se og har bevis på hva som har skjedd i løpet av natten.