Sitta var nabo til der IS likviderte folk: – Vi så ting vi aldri tidligere har sett

For å se hvor brutale IS er, trengte ikke Sitta al Khudr al Khalaf (39) å se lenger enn sin egen ytterdør. I flere år bodde hun like over gaten fra plassen der IS drepte mennesker.

Først ble strupene kuttet. Så ble likene hengt etter hendene, bundet fast med gaffatape i stolper. De kunne henge der og råtne i solen i flere døgn, noen ganger i en hel uke.

– Vi så ting vi aldri tidligere har sett. Slakting. Dreping. De små barna var redde da vi gikk utendørs, sier al Khalaf, som har seks barn.

– Vi turte ikke si noe mot dem. De kontrollerte kvinnene spesielt; vi gikk i gatene som dyr.

Hjemkomst

Hun har nettopp returnert til hjembyen Maskanah etter måneder på flukt. Det er en by med rundt 25 000 mennesker, der IS ble drevet ut av den syriske hæren tidligere i sommer.

• LES: Rapport om barna i Mosul: – De smilte nesten aldri

Ennå har mange innbyggere ikke turt å returnere. For krigen er så fersk at det henger IS-logoer på vegger og butikker. Sandsekkene jihadistene satte opp for å forsvare seg mot syriske soldater, er ennå ikke fjernet.

De fleste butikker langs hovedveien er stengt, innehavere borte, bygninger og varer ødelagt.

Al Khalaf forsøker å rydde opp. Med kost og trillebår fjerner hun sementstøv, steiner, brukne stoler, kuler, knust glass. Støv virvler opp i en luft så het at gradestokken viser over 40 grader. Men uansett hvor mye hun koster, fremstår ikke byen bedre, skadene mindre.

– Jeg har forsøkt å rydde i ti dager, og fortsatt er det slik. Alt er ødelagt. Bare veggene står igjen.

Også huset hennes er ødelagt.

– Alle møblene mine er ødelagt, vi har ingenting igjen. Nå sover vi på gulvet. Alt jeg har, er mine seks døtre.

Men i det minste har hun et hus igjen. IS-krigere konfiskerte huset da de var her. Da al Khalafs ektemann klaget til den lokale emiren – lederen – sa han at i disse krigstider, trengte krigerne huset mer enn dem.

– Og de sier at de handler i religionens navn. Men hvilken religion er det – å ta det andre eier? sier al Khalaf.

Hun retter kosteskaftet mot nok en haug med krigsrester.

Offensiv mot IS

Maskanah er en av en rekke byer den syriske hæren har gjenerobret fra IS de siste månedene. Krigen mot IS er i stor grad syriske myndigheters fokus nå, etter at opprørsgrupper er drevet ut av Syrias tre største byer – dog med unntak av noen forsteder og utkantstrøk.

• LES: HRW i Raqqa: – Så langt betre enn Mosul

På den måten sammenfaller målene til syriske myndigheter og vestlige land – i hvert fall på dette planet og dette tidspunktet.

Den amerikanskstøttede og kurdiskdominerte militsen Syriske demokratiske styrker (SDF) kjemper om Raqqa, IS’ selverklærte hovedstad. Samtidig har syriske myndigheter startet en offensiv med mål om å gjenerobre oljerike Deir ez Zour øst i landet, der 10 000 syriske styrker har vært omringet av IS i tre år.

På begge fronter meldes det om fremgang: SDF sier de nå har kontroll over halve Raqqa; syriske myndigheter sier de stadig rykker nærmere Deir ez Zour fra nord og øst.

Flyktet

Det er de sivile det går verst utover, slik det ofte er i krig. FN anslår at over 200 000 mennesker har flyktet fra Raqqa siden 1. april. Flere er fanget i området; holdt av IS som levende skjold i et område som er bombet fra luften av den amerikanskledede koalisjonen.

Til busstasjonen i Aleppo kommer noen av dem som har klart å flykte.

– Vi flyktet fra landsbyen på grunn av luftangrepene. Naboens hus ble bombet, naboen drept, sier Umm Wael, som ikke tør å gi sitt egentlige navn.

• LES: SOHR: IS mister kontrollen over Raqqa

Hun sitter omringet av sine fem barn, i alderen 17 til to år. De flyktet fra hjembyen for en uke siden, og har tatt seg frem delvis til fots, delvis med buss, og krysset Eufratelven to ganger.

– Vi var livredde, men Gud beskyttet oss, sier Umm Wael.

Andre familier forteller at de ble beskutt av IS da de flyktet. Det ble ikke Umm Wael, men IS prøvde å kontrollere henne til det siste.

– Vi løp fra bombene, og IS skrek til meg at jeg måtte dekke ansiktet. Dekke ansiktet! Mens vi løp fra bombene!

Nå venter hun på en buss til Hama, der slektninger bor. Andre venter på busser til andre byer, og de sover her på busstasjonen, på matter på gulvet, utslitte, en gjeng med gråtende barn og tause eldre.

Hovedkvarter, fengsel – og massegrav

I Maskanah tar den syriske hæren med NRK til et hus som ble brukt til hovedkvarter og fengsel av IS.

– De brukte det som fengsel for soldater eller sivile som støttet myndighetene, sier sersjant Abu Hamza, som ikke gir sitt egentlige navn.

Det ligger madrasser og tepper på gulvet. Vinduer er murt igjen for å stenge sollyset ute fra cellene.

– IS flyktet, men fangene ble befridd av hæren, sier Abu Hamza.

– Vi tok Maskaneh etter å ha omringet byen fra mange sider. Etter beleiringen falt landsby etter landsby.

Fengsel og hovedkvarter er ikke det eneste huset ble brukt til. I hagen sier Abu Hamza at de fant en massegrav – døde kropper tilhørende fanger som ble drept.

Drept på plassen

Andre ble drept på plassen foran al Khalafs hjem.

– Hver dag så vi avkappede hender, avkappede hoder, det var redselsfullt, sier hun.

En nabo demonstrerer hvordan IS hengte likene av menneskene de drepte, på metallstenger på plassen. Falafel-selgeren Omar Said al Said strekker armene ut til begge sider og løfter dem over hodet.

– De hengte dem slik i solen, noen ganger i seks-syv dager.

Menneskene som ble drept i Maskaneh, var ikke herfra, men fra andre, IS-kontrollerte områder. Slik ville IS unngå opprør.

– Folk fra andre områder ble drept her, og folk fra Maskaneh ble drept andre steder, sier al Said.

Skjendet gravene

På en gravplass et stykke fra Maskaneh, i et annet, tidligere IS-kontrollert område, er stillheten den samme som den alltid har vært.

Men ellers er den ikke som før. Kun noen få gravstøtter står igjen. Andre er rasert, brukket, steinene er strødd utover gravene.

I IS’ ideologi er gravstøtter forbudt. Derfor ødela de dem, til stor sorg for de etterlatte.

Selv ikke i døden, slapp menneskene her å bli plaget.