Sangkrig i det israelske forsvaret

– Det som nå foregår, er kampen om Israels sjel, mener landets president og fredsprisvinner Shimon Peres om konflikten mellom de mest konservative ultraortodokse jødene og de mer moderate og sekulære som nå rir Israel.

• Les: Masseprotest mot religiøs fanatisme
• Les: Avsky mot holocaust-kopi

Kampen er også flyttet inn i de væpnede styrkene.

Nekter å høre kvinnesang

Krangelen i forsvaret eksploderte i september da ni soldater under offiseropplæring stormet ut av rommet da en kvinnelige medsoldat startet å synge under en offisiell markering. Fem av dem lot seg overtale til å komme inn igjen, etter at kvinnen var ferdig, fire nektet. De sistnevnte ble siden utvist fra offiserskolen.

Soldatene fastholder at selv det å høre kvinnelige militære forsangere er i strid med religiøse påbudet om å ikke høre en kvinne synge.

Uttrykket «Kol B'Isha Erva» som betyr «stemmen til en kvinne er som nakenhet», har vært diskutert blant jødiske rabbinere i lange tider og tolkningene er mange.

Samtidig har sang en lang tradisjon i det israelske forsvaret. Sanger brukes både for å høyne moralen, til seremonielle anledninger og til underholdning. Flere av de militære sangerne, både alene og i grupper, er senere blitt populære artister.

Men det er ikke bare sangen som skaper problemer. Mannlige ultraortodokse soldater nekter også å være seg i samme rom eller å være til stede når kvinner holder taler, dette gjelder også overordnede.

Den religiøse hensikten med å holde kjønnene adskilt, er å beskytte kvinner fra seksuell utnyttelse og menn fra fristelse.

Angrepet på bussen

Det vakte også stor oppsikt sist uke da en israelsk kvinnelig soldat ble kalt «hedning» og «hore» da hun nektet å adlyde en ultraortodoks mann som bad henne flytte seg bakerst i bussen - til resten av kvinnene - på en bussrute i Jerusalem som i utgangspunktet skal tilfredsstille kravet om kjønnssegregering.

• Les Sidsel Wolds beretning: Bakerst på buss nummer 40

19 år gamle Doron Matalon, som var på vei hjem fra militærbasen hun tjenestegjør ved, svarte at hun nektet å flytte seg av prinsipp. Dessuten, la hun til, var det fullt bak.

Andre menn sluttet seg til fordømmelsen av den unge soldaten, og det endte med at bussjåføren måtte tilkalle politiet. Den ultraortodokse ellevebarnsfaren Shlomo Fuch, som ble arrestert, har nå fått bussforbud inntil saken kommer opp for retten og soldaten har fått medhold av landets øverste militærledelse for sin «flyttenekt».

Samtidig har forsvaret fått kritikk for at en gruppe kvinnelige soldater ble skyflet unna da mannlige soldater, deriblant ultraortodokse, startet å danse under feiring av den jødiske høytiden Sukkot i oktober.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Inn i militæret

Det israelske forsvaret har de siste årene hatt et eget rekrutteringsprogram for menn fra den ultraortodokse befolkningen.

Ultraortodokse jøder har tradisjonelt vært fritatt fra obligatoriske verneplikten som gjelder for både israelske menn og kvinner, og de er også garantert statsinntekter slik at de ikke trenger å jobbe, men kan vie sin tid til å studere hellige skrifter.

Dette var garantier som ble gitt av Israels første statsminister David Ben-Gurion som motytelse for at ultraortodokse grupper støttet opprettelsen av Israel som nasjon.

– Jurdisk sett skal alle i Israel over 18 år avtjene verneplikt, menn har 36 måneders tjenesteplikt og kvinnene 24 måneder. Men praksisen har vært at de ultraortodokse i likhet med enkelte arabiske grupper har vært fritatt for militærtjeneste, sier Seniorforsker ved institutt for forsvarsstudier (IFS), Hanne Eggen Røislien.

Hun tok selv doktorgraden på det israelske forsvaret, IDF.

– Denne fritakelsen er nå under endring, og har vært det de siste 15 årene. Det har vært en voksende misnøye med de ultraortodokses fritak i flere tiår, men misnøyen har tiltatt siden 2000. Mer moderate og sekulære jøder føler at disse gruppene ikke bærer byrdene sammen med resten av befolkningen, verken når det gjelder verdiskapning eller forsvar av landet, sier hun.

Eggen Røislien beskriver IDF som en av grunnbjelkene i det israelske samfunnet.

– Forsvaret har en stor oppgave langt utover det rent forsvarsmessige. IDF har en sterk rolle som nasjonsbygger, den utjevner sosiale forskjeller og driver både utdanning og språkopplæring.

– Da Israel ble opprettet i 1948, var de ultraortodokse en svært liten gruppe. Nå er de den befolkningsgruppen som vokser mest. Så de nye kravene til dem, skyldes både rettferdighet med «å dele byrdene», men også rent demografiske forhold.

– Israel har et veldig aktivt forsvar, men det blir stadig færre å rekruttere fra. Derfor trenger forsvaret rett og slett mannskapene fra de ultraortodokse, sier Eggen Røislien.

Forsvaret har tradisjonelt tilrettelagt forholdene slik at disse kan utøve sin tro, blant annet får de måltider i henhold til kosher-reglene, de tilgodeses med tider til bønn og fullstendig overholdelse av sabbaten.

– IDF har strukket seg langt for å imøtekomme de religiøses krav. I konflikten mellom de religiøse og kvinnene har man løst det slik at de ikke tjenestegjør sammen. De såkalte haredi-soldatene har hatt egne enheter for å ta hensyn til deres krav, og for å få tjenestegjøringen til å fungere i praksis, forteller Eggen Røislien.

Vil ikke diskriminere

Den militære sjefsrabbineren Rafi Peretz har ifølge israelsk media sendt sine offiserer et notat som fordømmer og beskriver det som «umoralsk» det som nå skjer i Israel.

– Det har den siste tiden vært en utidig diskriminering av kvinner, både innenfor og utenfor forsvaret, sa Peretz i et intervju på israelsk radio.

Han gjør det klart at han ikke vil tillate at «slike radikale holdninger» sprer seg og får fotfeste i det israelske forsvaret.

Det innebærer at mannlige soldater må finne seg i allmenn akseptert likestilling, uten unntak.

Generalmajor Orna Barivia, den høyest rangerte kvinnen i det israelske forsvaret og leder av personelldivisjonen, har også gjort det utrykkelig klart at israelske soldater, uansett religiøs syn, må finne seg i å høre kvinner både tale og synge under offisielle seremonier.

• Les: Israelske politikere hardt ut mot Clinton

– Kvinner må kunne synge, på uansett scene og uansett seremoni, sa Barbivai til israelsk media før jul da sangkonflikten spisset seg til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

For selv om religiøse soldater utgjør en stadig økende del av forsvarsstyrken, gjør også kvinner det, og ikke bare som vernepliktige.

Siden israelsk høyesterett i 1995 fastslo at kvinner skal ha tilgang til alle deler av det israelske forsvaret på lik linje med menn, har antallet kvinner også i det øverste militære sjiktet økt.

– Kvinnenes rolle i det israelske forsvaret er så sterk at det finnes ingen støtte for å ekskludere kvinnene eller redusere deres stilling, verken blant israelske myndigheter eller militærledelsen, sier IFS-forskeren.

– Det er riktignok få kvinner i kampenhetene, men de har store og viktig oppgaver på andre felt, blant annet innefor utdanning, språkopplæring og ikke minst integrering av immigranter som rekrutteres til IDF.

– Den israelske hæren er så sterkt identifisert med en «folkehær» at ekskluderer man kvinnene, må de endre på mye annet også.

Forskeren mener de ultraortodokse gjør «kvinnesaken» til et større problem enn det i praksis er.

Heller fengsel enn sang

Rabbineren i det israelske luftforsvaret, og ansvarlig for rekrutteringsprogrammet, Moshe Raved, derimot trakk seg denne uken fordi han ikke kunne forsvare at det ikke tillates fritak for de ultraortodokse soldatene fra situasjoner som krenker deres tro.

Soldatene selv sier at de er innstilt på å forlate forsvaret på grunn av prinsippet om kvinnesangen, og at de er ført bak lyset og føler seg bedratt.

– Vi ble fortalt da vi startet at vi ikke trengte å være tilstede på «miksede» arrangementer eller foredrag hvor kvinner talte. Nå er disse løftene brutt.

– Vi er «yeshiva studenter» som ikke trodde på forsvaret, men vi ble overbevist av løftene om at forsvaret ikke ville overstyre rabbinerens instruksjoner. Nå insisterer til og med generalmajor Orna Barivia å snakke foran alle, også haredi-soldater, på tross av løftene som er gitt.

– Vi føler oss ydmyket og sett på med ringakt. Det er tydelig at forsvaret ikke vil ha oss, sier en soldat ifølge Ynet .

Når det gjelder den omstridte syngingen, sier den samme soldaten at ordren fra forsvarsledelsen og dets sjefrabbiner vil føre til ulydighet og at 2000 soldater heller vil sitte i fengsel enn å høre en kvinne synge, fordi det er forbudt etter Halacha, den religiøse jødiske loven.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Integrasjon i praksis

En militærkomité er tidligere satt ned for å komme med sine anbefalinger for hvordan haredi-soldater best kan integreres i forsvaret.

Lenge før anbefalingene har blitt lagt frem, har konservative rabbinere uttrykt at hvis ikke forsvaret respekterer deres syn på kvinner, vil han og andre rabbinere instruere soldatene til ikke å ta instrukser fra sine militære overordnede. Og at soldatene vil forlate arrangementer der kvinner skal tale eller synge - selv om de risikerer avskjedigelse.

– En av diskusjonen om de religiøse og forsvaret har nettopp gått på i hvor stor grad av innflytelse rabbinerne skal kunne ha. Da må man endre IDF til et religiøst forsvar, og lite tyder på at det vil skje.

– Et strengt religiøst liv og et militært liv lar seg ikke kombinere, derfor vil få, om noen, ultraortodokse nå opp til militær ledelse. Derfor dreier diskusjonen seg i hovedsak om vernepliktige, sier Hanne Eggen Røislien.

Forsvaret fastholder at rekrutteringsprogrammet blir opprettholdt til tross for de nåværende konfliktene og betegner det som en suksess. De viser til at flere og flere ultraortodokse søker seg til oppgaven med å forsvare Israel.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Vil ikke ha Israel

De ultraortodokse jødene utgjør rundt 10 prosent av Israels 7,3 millioner innbyggere, men er en sterkt voksende gruppe på grunn av store barnekull.

De ultraortodokse kan grovt sett deles i to kategorier, de som er imot staten Israel fordi de mener statsopprettelsen i 1948 forstyrrer Guds plan for det jødiske folk, og de som vil ha Israel som nasjon, men som mener land kun skal være forbeholdt jøder.

• Les: Israel - grensene og bosettingene
• Les: Kaster bleier og døde rotter på palestinerne

Det har tradisjonelt vært et stort skille mellom de to gruppene, men de siste årene har også «nasjonalistene» blitt mindre kompromissvillige overfor det sekulære Israel.

• Les: Olivenkrigen på Vestbredden

I begge grupper er det et voksende krav om at resten av det israelske samfunnet skal tilpasse seg de religiøse reglene og påbudene de selv føler seg forpliktet til å følge.

Kvinner i Jerusalem kastes stein etter og spyttes på for ikke å være riktig kledd eller dekke til sitt eget hår og reklameplakater med bilder av kvinner rives ned.

Selv om Israels domstoler har stemplet det som ulovlig, kommer det flere og flere kjønnssegregerte bussruter i Jerusalem-området og det gjøres stadig forsøk på å lage til separate fortauer. I tillegg kommer altså konflikten i det militæret.

• Les: Den jødiske kampen om Jerusalem
• Les: Bekymret for økt kjønnssegregering i Israel

– Men det er vanskelig å se for seg at IDF vil imøtekomme de ultraortodokses krav i forhold til kvinner. Skulle kvinners stilling bli endret, ville det innebære en fundamental reorganisering av hele IDF.

– Da ville det trolig blitt en omlegging fra et vernepliktbasert forsvar til et profesjonelt forsvar, som man frivillig søker seg til. En slik modell har vært diskutert i årevis, men alltid blitt avvist, sier Eggen Røislien.

Hun tror de mest religiøse soldatene fortsatt kommer til å tjenestegjøre i egne enheter.

– Det å totalintegrere dem, med deres krav til mat, bønnetider og videre - utover kravet om adskillelse fra kvinner - er så lite forenlig med vanlig militær virksomhet at det ville gjøre hele det israelske forsvaret dysfunksjonelt, sier den norske forskeren.