NRK Meny
Normal

Kaster bleier og døde rotter på palestinerne

I Hebron har de ultrareligiøse bosetterne kastet søppel, bleier og døde rotter på palestinerne i lang tid. Nå tar israelerne avstand, mens palestinere frykter mer vold.

Over de trange smugene i Hebron er det satt opp nettinggjerder for å hindre søppel fra bosetterne

Over de trange smugene i Hebron er det satt opp nettinggjerder for å hindre søppel fra bosetterne.

Foto: Hazem Bader / AFP

Atle Sommerfeldt, generalsektær i Kirkens Nødhjelp.

Generalsektær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt har snakket med palestinere som frykter reaksjonene fra bosetterne i Hebron.

Foto: Knut Fjeldstad / Scanpix

– I går var jeg i Sør-Hebron på den sørlige delen av Vestbredden. Det folk var opptatt av der var at bosetterne hadde økt volden mot palestinerne i de siste ukene. Så slik jeg opplevde det frykter mange nå at bosetterne vil bli mer voldelige, forteller generalsektær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt på telefon fra Jerusalem.

– Situasjonen her er relativt rolig akkurat nå, men vi har fått signaler som tyder på at det kan bli urolig. Det er varslet noen fredelige demonstrasjoner, og vi er foreberedt på at de kan bli voldelige, så vi er spent på hva som hva som vil skje denne uken, sier sjefen for den internasjonale observatørstyrken i Hebron (TIPH), Einar Johnsen til NRK.

Hønsenetting

Midt i gamlebyen i Hebron bor flere hundre palestinere tett på de israelske bosettere i Avraham Avinu. En bosetning som regnes som et av de mest fanatiske av alle bosettermiljøer i Israel.

Over de trange gatene i området har palestinerne satt opp nettinggjerder for å hindre at tingene som kastes ned treffer noe av dem som går under.

– For litt over en uke siden var det noen som kastet døde rotter på oss, fortalte Jamal Maraga tidligere i år til nyhetsbyrået AFP.

– Jeg har vært her i tretti år og opplevd både vaskevann, blekemiddel og urin, men aldri døde dyr.

Oppe på nettingen ligger det fortsatt tomflasker og skitne bleier. Alt kastet ut av vinduene i husene i den israelske bosetningen over en lang periode.

Ingen tro på egen stat

Flere hundre mil unna foregår det denne uken i New York et intens diplomatisk spill om palestinernes fremtid i FN.

Uken åpnet positivt for palestinerne med ros for institusjonsbygging og en ny bekreftelse fra den norsk ledede giverlandsgruppen på at de palestinske myndighetene er institusjonelt rede til å danne en palestinsk stat.

Men hjemme i de palestinske selvstyreområdene er optimismen mer moderat.

– De aller fleste palestinere støtter arbeidet med å få en egen palestinsk stat, uten den store entusiasmen. Til det har ikke prosessen vært forankret dypt nok og det er stor politiske uenighet blant palestinerne, sier Sommerfeldt.

– Det er en forventning om at det skal bli bedre, men det er ingen her som tror på en ny politisk stat denne uka, sier Johnsen.

Hebron, en krigssone

Problemene i Hebron er ikke nye. Byen regnes som en av de mest omstridte byene i den israelsk-palestinske konflikten, og anses som hellig av både jøder og muslimer og er dermed religiøst og politisk viktig for begge parter. Den har siden 1929 vært åstedet for flere massakrer, både på muslimer og jøder.

I forbindelse med Oslo-prosessene ble 80 prosent av byen overdratt til palestinsk styre, etter den såkalte Hebron-protokollen. De resterende 20 prosentene er under kontroll av det israelske forsvaret.

Mur som deler Hebron

Sentrum i Hebron er fortsatt delt og avstengt av provisoriske murer.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

For det som skiller Hebron fra andre palestinske byer, er at det har en jødisk koloni midt i byen. Blant 20.000 palestinere bor 400 jødiske bosettere, bosettingen Avraham Avinu.

– Bosetterne er det store spørsmålstegnet. De har tydd til vold før og kan gjøre det igjen, sier Johnsen.

Gamlebyen i Hebron er fortsatt som en krigssone, med veisperringer og soldater overalt.

Må eskortere barn

Internasjonale frivillige organisasjoner eskorterer hver dag palestinske barn til skolen for å unngå angrep fra jødiske bosettere. Jevnlig er det sammenstøt mellom jødiske bosetterbarn og ungdom og palestinske barn og ungdom.

En av dem som har fått smake hva det koster, er sønnen til Leihla Awawda.

– Han var 15 år da politiet tok ham med seg fra gaten og anklaget ham for å ha vært med på steinkasting mot bosetterne. Han ble stilt for retten med trusler om fengselsstraff hvis han ikke sa seg skyldig, fortalte Leihla Awawda til NRK i sommer.

Sønnen er ikke alene. Så langt internasjonale organisasjoner har oversikt, sitter 220 barn og unge under 18 år i israelske fengsler. 45 av dem er mellom 12 og 14 år.

En opptelling viser at fra år 2000 og frem til nå har 7000 mindreårige blitt fengslet.

Israelere tar avstand

Nå kan den spente sitasjonen i byen eskalere.

– Palestinere i Hebron viste oss nedbrente hus og fortalte stadige historier om ødelagte vinranker. Mange er nå veldig urolig for oliven-høsten fordi bosetterne har truet med å marsjere mot palestinske hjem og åkrer, sier Sommerfeldt.

Men det er ikke bare palestinerene som begynner å se seg lei på hvordan de ultrareligiøse bosetterne turer frem. Nå høster de også i stadig større grad kritikk i israelske medier også, spesielt etter at det i forrige uke kom til nye sammenstøt mellom dem og den israelske hæren.

Israelske soldater på patrulje i Hebron

De israelske soldatene er godt synlige i bybildet i Hebron.

Foto: NAYEF HASHLAMOUN / REUTERS

– Mange her har pekt på at bosetterne har lite å vinne på sin voldelige linje og kun ødelegger for seg selv, sier Johnsen.

Diplomatisk kompromiss

Tilbake i New York advarer Israel nå mot en økt uro i Midtøsten, som kan følge av det palestinske fremstøtet, mens USA truer med veto i sikkerhetsrådet, hvis saken kommer opp der.

Hvis det skjer, vil trolig Abbas gå videre til FNs hovedforsamling og be om en høyere status enn den observatør-statusen palestinerne har i dag.

Men flere har pekt på at tidspunktet Abbas har valgt er svært ubeleilig. Den arabiske våren har allerede svekket den amerikanske innflytelsen i Midtøsten, og en konfrontasjon med PLO i FN vil kunne svekke USAs omdømme ytterligere.

– Europeiske diplomater jobber derfor iherdig med å finne et levelig kompromiss, eller en såkalt «myk landing», mest av alt i frykt for en politisk kollaps. En mulig løsning kan være en hestehandel hvor EU støtter en resolusjon i Generalforsamlingen som oppgraderer PLOs status, samtidig som man avkrever garantier fra Abbas om at han ikke vil bringe Israel inn for ICC, og at han umiddelbart forplikter seg til en ny runde med USA-ledete fredsforhandlinger med Israel, skriver tidligere senioranalytirker i International Crises Group i Jerusalem, Andreas Indregard i en kronikk i Dagbladet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt