Sammenligner Nobel-forberedelsene med bryllup

Søndag 10. desember står hun på scenen i Oslo rådhus, for å motta fredsprisen på vegne av ICAN og sammen med 85 år gamle Setsuko Thurlow, som overlevde Hiroshima-bomben.

– Nå er det bare full fart fram mot Oslo. Det er så mye som skal ordnes. Det er gjestelister, det er planlegging av dagen før, selve dagen, dagen etter, men, det er kult, smiler Beatrice Fihn når NRK møter henne på hjemmebane i Genève.

6. oktober fikk lederen for ICAN telefonen om at organisasjonen hadde blitt tildelt Nobels fredspris. Siden da har det gått i hundre.

Privatfly?

– Det blir jo noen litt morsomme situasjoner oppi alt dette. Jeg fikk en mail med spørsmål om jeg har med meg en privat sikkerhetsstyrke og om jeg kommer med privatfly. Da måtte jeg svare: «Nei, jeg kommer med SAS økonomiklasse, jeg.» Man merker jo at de som forbereder dette, har protokoll og prosedyrer for presidenter og Obama og sånn, og så er det jo bare oss, ler Fihn.

«Bare oss», er organisasjonen som 7. juli klarte å få 122 FN land til å slutte seg om et forbud mot atomvåpen. På hovedkontoret i Genève har ICAN kun 3,5 årsverk, men på verdensbasis er det 468 frivillige organisasjoner i 101 land.

– Vi glemte bare bort at vi ikke skulle lykkes i dette spørsmålet. Vi bare kjørte på med total selvtillit og energi. Jeg tror det er det som har vært styrken i ICAN, forklarer Fihn.

Feminist, ja visst!

Selv har Fihn hatt troen på at engasjement nytter, helt siden oppveksten.

– Jeg er vokst opp i en forstad utenfor Gøteborg med klassekamerater som kom fra hele verden og hvor foreldrene kom fra ulike konfliktsituasjoner. Jeg tror jeg alltid har hatt følelsen av at vi er en del av en større sammenheng i verden og at det finnes årsaker til hvorfor krig og konflikter skjer, hvorfor folk flykter, hvorfor de kommer til Sverige, forteller hun.

På veggen i stua, henger en plakat med det røde feministtegnet. Fihn jobbet tidligere i en feministisk fredsorganisasjon, og mener man kan se et veldig tydelig mønster på hvordan kjernevåpenspørsmålet håndteres, gjennom feministiske brilleglass.

– Det handler blant annet om hvordan man blir møtt når man jobber med dette spørsmålet. De som engasjerer seg i dette, blir ofte møtt med argumenter om at de er naive og urealistiske. Samtidig ser man det også gjennom at de som engasjerer seg i frivillige organisasjoner ofte er kvinner, unge kvinner, mens dem som sitter i beslutningsposisjoner som utenriksministre og forsvarsministre, oftest er menn, forklarer hun.

Omstridt vinner

Årets fredsprismottagere er også omstridte. Norske myndigheter trakk pengestøtten til organisasjonen i 2015, og da prisen ble kunngjort, ga statsminister Erna Solberg klar beskjed om at Norge ikke kommer til å undertegne avtalen som er gjort i FN, fordi regjeringen mener den svekker Nato.

Tidligere utenriksminister Børge Brende, mente det var et slag i lufta, og sa at når ingen atommakter er med på et forbud, så har det heller ingen reell verdi.

– Det er jo feil! Det har påvirket allerede, svarer Fihn kontant på kritikken.

– Vi pleier å si at det er som røykeforbudet. Det var ikke røykerne selv som kom på det. Det var alle de andre som ble påvirket av røyken, som syntes det var en fare for dem også. Så vi kan sette en norm. Vi kan si hva som er akseptabelt og uakseptabelt i verden, uten atommaktene, mener hun.

– Men, tror du at et land som Nord-Korea vil lytte til det?

– Jeg tror Nord-Korea ikke er isolerte fra internasjonale lover og normer. Hvis du ser på hva de sier, så sier de veldig mye av det samme som alle andre kjernevåpenstater sier: «Dette er viktig for oss, vi må ha det for vår sikkerhet». Det er akkurat det samme som Norge sier nå.

I november kjempet Venstre fredsprismottakeren inn på statsbudsjettet, slik at organisasjonen får øremerkede midler i 2018.

• LES OGSÅ: Stoltenberg 2013: Tok initiativ til kamp mot atomvåpen. Stoltenberg 2017: Kritiserer FNs atomvåpenforbud
• LES OGSÅ: Ambassadører boikotter utdelingen av Nobels fredspris

«Skuffet»

En ting er imidlertid kritikk fra norske myndigheter. En annen ting er «kritikk» fra sine egne.

– Jeg hadde ikke tid til å komme hjem den kvelden da vi fikk nyheten om fredsprisen, så det var mannen min som måtte fortelle datteren min på seks år at mammas organisasjon hadde vunnet en stor pris. Hun begynte da å lure på hvor stor den var og spurte: «er den så stor, eller så stor?», smiler Fihn og viser ulike størrelser med armene.

Men, seksåringen synes mamma egentlig kunne ha strukket seg litt lenger.

– Vi fikk en bok om Marie Curie som vi leste her om dagen, og da ble hun litt skuffet, fordi der stod det at Marie Curie hadde to nobelpriser, «og du har jo bare en!» Så hun syns det var litt dumt at jeg ikke hadde to, ler Fihn.

Søndag mottar hun fredsprisen på vegne av ICAN i Oslo rådhus.