Hopp til innhold

2013: Tok initiativ til kamp mot atomvåpen 2017: Kritiserer FNs atomvåpenforbud

Før Jens Stoltenberg ble øverste leder for forsvarsalliansen Nato, tok han initiativ til å starte arbeidet som i sommer endte i FN-traktaten om atomvåpenforbud. Nå kritiserer han forbudet han selv løsnet startskuddet for.

NATO Secretary-General Jens Stoltenberg speaks during an interview in Kabul, Afghanistan

TIDLIGERE STATSMINISTER: Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering var vertskap da 127 stater samlet seg i Oslo i mars 2013 for å kartlegge humanitære konsekvenser av atomvåpen.

Foto: Mohammad Ismail / Reuters

Fredag ble det klart at Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) er vinneren av Nobels fredspris 2017.

– Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen da hun møtte verdenspressen på Nobelinstituttet fredag formiddag.

ICAN har vært en av de fremste pådriverne for FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, som 122 av FNs 193 medlemsland sluttet seg til i sommer. Når traktaten er ratifisert av 50 land, er den å anse som folkerettslig bindende for alle som er part i avtalen.

Norge er ett av landene som har valgt ikke å signere avtalen, i likhet med de 28 andre medlemslandene i Nato og samtlige av statene som besitter atomvåpen.

– Ikke et godt virkemiddel

Da FN åpnet for undertegning av atomvåpenforbudet 20. september i år, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg dette om avtalen i et intervju med NRK:

– Vi mener at den ikke er et godt virkemiddel for å oppnå det vi alle ønsker, nemlig en verden fri for atomvåpen. Vi mener at vi skal bruke avtalen om ikke-spredning for å hindre at stadig flere land får nye atomvåpen. Natos kjernevåpenmakter har redusert antall atomvåpen i Europa med nesten 90 prosent. Men en verden der vi har ensidig nedrustning – der Nato fjerner sine atomvåpen mens Russland, Kina, Iran og Nord-Korea har atomvåpen – det er ikke en tryggere verden. Det vi ønsker er en balansert og gjensidig nedrustning, det er det vi trenger for å skape en tryggere verden.

En verden der vi har ensidig nedrustning – der Nato fjerner sine atomvåpen mens Russland, Kina, Iran og Nord-Korea har atomvåpen – det er ikke en tryggere verden.

Jens Stoltenberg

Startet arbeidet i 2013

Men før Stoltenberg ble øverste leder i forsvarsalliansen Nato, mens han fortsatt var Norges statsminister, tok han selv initiativ til å starte arbeidet som nå har materialisert seg i FN-traktaten om atomvåpenforbud:

  • I 2013 tok den rødgrønne regjeringen ansvar for å starte opp det såkalte humanitære initiativet, som skulle kartlegge humanitære konsekvenser av atomvåpen med mål om å bidra til nedrustning. 127 stater deltok på konferansen Humanitarian Impact of Nuclear Weapons i Oslo i mars samme år.
  • Mexico tok på seg å arrangere en oppfølgingskonferanse for å bygge videre på det norske initiativet. Denne ble avholdt i februar 2014.
  • Deretter tok Østerrike over stafettpinnen og inviterte til konferanse i Wien i desember 2014. Denne endte med fremleggelsen av dokumentet «Austrian Pledge», der Østerrike forpliktet seg til å arbeide for et forbud mot atomvåpen. Men ikke Norge.
  • Ett år senere, i november 2015, ble tre FN-resolusjoner mot atomvåpen vedtatt med overveldende flertall av FNs hovedforsamling. Norge avsto fra å stemme over to av dem og stemte mot den tredje.
  • I oktober 2016 vedtok FNs generalforsamling å starte forhandlinger om en avtale som forbyr atomvåpen. Norge stemte nei – igjen.
  • 7. juli 2017 var forhandlingene i mål. 122 av FNs medlemsland støttet forbudet, som ble vedtatt og lagt frem for signering i september i år. Konferansene i Norge, Mexico og Østerrike «spilte en viktig rolle i utformingen av kravet om umiddelbar handling for å trappe opp atomnedrustningsforhandlingene», skriver FN i bakgrunnsdokumentene til traktaten. Men Norge har altså ikke signert atomvåpenforbudet de får ros for å ha bidratt til.
eide

TIDLIGERE UTENRIKSMINISTER: Daværende utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sammen med presidenten i Internasjonale Røde Kors, Peter Maurer, under konferansen i Oslo i 2013.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Brende: – Står sammen med våre allierte

Utenriksminister Børge Brende (H) har kalt avtalen «ren markeringspolitikk».

– Et vedtak om å forby kjernevåpen som ikke støttes av noen av de landene som faktisk har slike våpen, skaper dessverre ikke fremgang. Det fjerner ikke ett eneste kjernefysisk stridshode, sa han til NTB da FN vedtok forbudet i juli.

– I denne saken står vi sammen med våre allierte. Det er ikke aktuelt for Norge å støtte forslag i FN som svekker Nato som forsvarsallianse, fastslo utenriksministeren.

Det samme budskapet gjentok statsminister Erna Solberg da hun kommenterte fredspristildelingen fredag.

– Vi kommer ikke til å støtte forslag som svekker Nato. Så lenge det finnes land med kjernefysisk kapasitet, så kommer Nato også til å ha kjernefysisk kapasitet, sa Solberg.

bbrende

MARKERINGSPOLITIKK: Utenriksminister Børge Brende (H) mener FN-traktaten ikke fjerner «ett eneste kjernefysisk stridshode». Han kaller avtalen for «ren markeringspolitikk».

Foto: Manuel Elias / AP

Stoltenberg: – Kan underminere fremgangen

Jens Stoltenberg ønsker ikke å stille til intervju, men viser til en pressemelding som er sendt ut av Nato i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til ICAN:

– Nato har forpliktet seg til å opprettholde fred og skape forutsetninger for en verden uten atomvåpen. Vi deler dette målet med ICAN og ønsker velkommen oppmerksomheten saken har fått av Nobelkomiteen, heter det i uttalelsen.

– FN-traktaten om forbud mot atomvåpen tar oss imidlertid ikke nærmere målet om en verden uten atomvåpen. Den risikerer faktisk å underminere fremgangen vi har hatt knyttet til nedrustning og ikke-spredning.

Videre skriver Nato at ikkespredningsavtalen, som alle Nato-land har signert, er «hjørnesteinen i det internasjonale arbeidet mot atomvåpen».

– Siden slutten av Den kalde krigen har Nato-allierte land redusert antallet atomvåpen de besitter dramatisk. Men så lenge det finnes atomvåpen, vil Nato forbli en atom-allianse. Det er beklagelig at forutsetningene for å oppnå atomnedrustning ikke er til stede i dag, men innsatsen for nedrustning må ta innover seg realitetene i den gjeldende sikkerhetssituasjonen.

SISTE NYTT

Siste nytt